Prolog
Verneplanene for de tre store kystfortene Møvik, Austrått og Trondenes har i store deler de samme tekstkapitlene, mens inventarkataloger og kart kun omhandler det enkelte fort.
Møvik fort ved Kristiansand, Austrått fort på Ørland ytterst i Trondheimsfjorden og Trondenes fort ved Harstad er unike representanter av kystartilleribatteri bygget av den tyske okkupasjonsmakten under annen verdenskrig. De er en del av Atlanterhavsvollen – den sammenhengende forsvarslinjen som tyskerne bygget langs kysten av Frankrike, Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark og Norge for å forhindre alliert landgang og unngå en tofrontskrig. Fortene er de eneste gjenværende batterier i Atlanterhavsvollen hvor skytset er fortsatt bevart i sine stillinger. Batteriene har derfor stor verneverdi i både nasjonal og internasjonal sammenheng.
Formålet med vernet av Møvik, Austrått og Trondenes fort er å ta vare på de ekstyske fortene slik at de også for ettertiden kan være en kilde til dokumentasjon og opplevelse av okkupasjonstidens utbygging, dets omfang og hvilke følger det fikk for lokalbefolkning, arbeidere og krigsfanger.
Ekstyske stillinger, brakker, bunkere, løpegraver, sperringer og andre spor er en dokumentasjon av okkupasjonens følger for krigsfangene som mistet sine liv på anleggene og de mange nordmenn som ble fordrevet fra sine hjem og mistet eksistensgrunnlaget på grunn av den tyske militære utbyggingen. Samtidig er de fysiske restene levninger etter forsøket på å innlemme Europa i Det tredje riket. Sporene i landskapet er slagg fra verdenshistorien som bringer nærhet til og levendegjør denne del av Norges og Europas historie, og som kan brukes til å fortelle nye generasjoner om barbariet i krigsårene 1939–1945.
Forsvarsbygg har på vegne av Forsvarsdepartementet ansvaret for Forsvarets kulturminner. Nasjonale Festningsverk er en enhet i Forsvarsbygg som skal forvalte, bevare og utvikle festningsverk som Forsvaret ikke lenger skal benytte, til levende arenaer for kulturliv, folkeliv og næringsliv. Verneplanene – som utarbeides for alle de 14 nasjonale festningsverkene – skal være til støtte i dette arbeidet, og danne premiss for øvrige planer som vedrører festningsverkene. Dette er i tråd med anbefalinger i Stortingsmelding nr. 54 Nasjonale festningsverk (1992–1993).
Verneplanen er godkjent av Riksantikvaren i brev av 30.10.2006 og skal legges til grunn i den fremtidige fredningssaken.
Merknad: Siden verneplanen var ferdig har Forsvarsbygg gått gjennom omfattende omorganiseringer. Navn- og rolleendring etter omorganiseringene ikke ajourført i verneplanen.