Inventaropplysninger | |||
---|---|---|---|
Inventarnavn | Båtmannsstua | ||
Inventarnummer | 0009 | ||
Byggeår | 1750-årene? | ||
Opprinnelig bruk | Sivil bruk, ant. gjestgiveri | ||
Nåværende bruk | Administrasjon/kontor | ||
Ant. etg. | 2 |
Eksteriør | ||
---|---|---|
Bygningsdel | Beskrivelse | |
Grunn/fundament | Undermurer av gråsten | |
Bæresystem | Dels lafteverk, dels fagmurt bindingsverk. Bordgulv med vinylbelegg på bjelkelag med stubbeloft | |
Vegger | Mot øst lafteverk, mot vest fagmurt bindingsverk. Svalgang langs nordveggen av bordkledt stenderverk. Veggene er utvendig kledd med nyere faset tømmermannspanel, innvendig dels med nyere skyggepanel, dels med gammelt vekselpanel. Noe utmurt bindingsverk. En bit av tidligere panel med hull etter granatsplint fra utbruddet av 2. verdenskrig er ført opp i posisjon på vestre gavlvegg. | |
Vinduer | Nyere vinduer med isolerglass i seks små ruter i hver ramme. | |
Dører | En enfløyet nyere dør med lite vindfang på vestre gavlvegg. Flere eldre innvendige dører, bl.a. en (påfôr et) med bladhengsler, ant. opprinnelig, mot korridor i 1. etg. | |
Tak | Saltak med enkeltkrum teglsten. | |
Piper | To murte piper |
Vern
Verneklasse | 1 |
Vernets omfang | Eksteriør og interior |
Kommentar | Antagelig Kaholmenes eldste bygning, og sammen med Havnehuset den eneste gjenværende opprinnelig sivile bygning. Autentisiteten er svekket pga. vindus- og panelutskiftning, men bygningen er likevel på grunn av sin alder, historie og plassering høyt bevaringsverdig, både isolert sett og som del av miljøet. |
1 Omtales i inventarprotokollen 1855–57 som «østre Contoirbygning (:forhen Commandantbolig:)»
2 Fra 1858
3 Fra 1887
4 Riksarkivet: OSCF, Ingeniørdetasjementets arkiv, boks 152. Stående bygninger på S. Kaholmen ved utgangen av 1846 var iflg. Broch: Kontorbygningen (tidl. våningshus i to etg.), l: 29', b: 171/2' og h: 15'; Marketenteribygningen, l: 34', b: 32' og h: 10'; Barakken, l: 64', b: 36' og h: 22', samt endel mindre bygninger nevnt som Brændeskuret, Smedjen, Det gamle Fæhuus, Krudtkjælderen, Tørkehuset, Poteteskjælderen og Barakkelatrinet. Det er vanskelig å se at 0009 kan være en av disse bygningene, dels fordi målene ikke stemmer og dels fordi bygningen allerede i 1855 omtales som tidligere kommandantbolig – det synes lite trolig at bygningen skal ha endret funksjon to ganger på så kort tid – altså fra kontor til kommandantbolig og så tilbake til kontor. Antagelig omtaler Broch kun bygninger i militært eie. Vi vet at bygninger på Søndre Kaholmen ble skjøtet over til militæretaten så sent som i 1854.
5 Riksarkivet: OSCF, Ing.det., pk. 76.
6 I inventarprotokollen for årene 1858–60 fremgår følgende, som forvanskes av skrivefeil: «.... og til den Ende 1. Etage paaført den vestre 1. Etages Bindingsverksbygning og en del udvændige Forandringer foretatt, hvorved Bygningen har erholdt den nærværende Form.» (Riksarkivet: OSCF, Ingeniørdetasjementets arkiv, boks 152)