|
Etabl.nr.: |
162702 |
|
Etabl navn: |
Tarva fort og signalstasjon |
|
Etablert år: |
1940–45 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
De tyske fellestjenestene |
|
Nåværende funksjon: |
Lager og radarområde |
|
Opprinnelig funksjon: |
Batteri og radaranlegg |
Opprinnelig operativ sammenheng
Befestningene utgjorde en del av det tyske kystforsvaret og tilhørte Artillerigruppe Ørland hvor Austråtttkanonen utgjorde hovedbatteriet. Tarva skulle dels beskytte innseilingen til Trondheimsfjorden og dels dekke den sydligste delen av Nordlandsleden. Videre spilte Tarva en viktig rolle innenfor sambandssektoren under siste krig, bl.a. gjennom etableringen av Nord-Europas tredje største radarstasjon på Tarva.
Fysisk miljø
Tarva er et øyrike ytterst i Trondheimsfjorden. En del av Tarva – «Været» – er i dag landskapsvernområde, mens Forsvaret har et skyte- og øvingsfelt beregnet på skyting fra fly mot sjø i en annen del av området. Forsvarets nåværende eiendommer på Tarva – tilknyttet dagens Tarva fort- og signalstasjon – er svært små, men omfatter sentrale kulturminner på øya: Radarfoten «Mammuten», et bunkerområde som fortsatt er i bruk, samt et kaiområde med et HV-bygg. Til sammen omfatter dette bare en liten del av de ekstyske anleggene på øya. Det øvrige er i privat eie.
«Mammutten».
Store deler av Husøya og Valøya ble fortifisert av tyskerne. Her ligger Tarva batteri og «Mammuten» som utgjorde hovedanleggene på Tarva. Tarva batteri med sine fem kanonstillinger beregnet for 28 og 15 cm kanoner m.v. er relativt godt bevart, men er gått ut av Forsvarets eie.
Radarstasjonen lå på et høydedrag på den ellers flate øya. Selve radaren er demontert, men fundamentet i stein, den såkalte «Mammuten», har fortsatt imponerende dimensjoner og dominerer omgivelsene. Den er i god stand og rundt ses fortsatt løpegraver og nærforsvarsstillinger. Radarstasjonen er forsøkt skjult i terrenget ved hjelp av steinmantling.
Bunkerområdet består av et større antall bunkere av forskjellige typer. De sju bunkerne som fortsatt brukes av Forsvaret er gjennomgående meget godt bevart. Dette gjelder også veinettet mellom bunkerne og veinettet for øvrig, som for en stor del har beholdt sitt ekstyske dekke av betongdeler.
Flertallet av de ekstyske byggene er revet ned til grunnmur, men ellers er det gjort lite for å rydde området for anlegg og strukturer. Dette i kontrast til andre deler av landet hvor spor etter den tyske virksomheten har vært fjernet eller forsøkt fjernet på bred basis. Eksempelvis ligger det fortsatt pansersperringer i terrenget, noe som antakelig bare finnes bevart ett annet sted i landet (Ognastrand på Jæren). Husøya og Valøya framstår derfor som et usedvanlig godt bevart militærhistorisk landskap med meget stor bredde i utvalget av kulturminner.
Ekstysk bunker.
Løpegrav med rester av opprinnelig kamuflasjenett ved «Mammuten».
Historikk
1940–44: Tyskerne anla forsvarsverker på flere øyer i Tarva-øyriket. Husøya utgjør den største øya og rundt 2/3 av øya ble gjennomfortifisert og lokalbefolkningen fordrevet fra området. På en del av de omkringgliggende øyene ble det etablert observasjonsposter, lyskasterenheter m. m. Den tyske mannskapsstyrken på Tarva utgjorde rundt 2000 mann og totalt ble det reist 22 bygninger (forlegninger, messebygg, depoter m.m. ) i tillegg til en rekke bunkere og andre anlegg.
1941: Tarva batteri utgjorde et hovedanlegg på øya og besto av 3 stk. 28 cm og 2 stk. 15 cm kanoner, en rekke luftvernbatterier og mindre skyts.
1942: Nord-Europas tredje største radarstasjon på Tarva. Radaren var 16 meter høy og 4 meter bred, mens fundamentethar en lengde på ca. 30 meter.
1945: De tyske anleggene ble overtatt av Forsvaret.
Etterkrigstiden: Omtrent alle ekstyske bygninger ble revet og store deler av det tyskokkuperte området tilbakeført til grunneier. Radaren ble demontert ned til fundament og batteriet nedlagt. Området for øvrig ble ryddet for miner etc, men i liten grad ryddet for bygnings- og anleggsrester.
2007: Forsvaret eier i dag tre mindre områder på Tarva som hovedsakelig benyttes til lager og noe øvelsesvirksomhet. Øvrig virksomhet knyttet til Forsvaret er lokalisert på leid grunn.
Vern
|
Fredede inv.: |
0 |
|
Totalt ant. inv.: |
15 |
|
Ant. inv. m/ vern: |
0 |
|
Militærhistorisk landskap |
«Mammuten» – radarfoten som er hele 30 m i diameter.
Fortifikasjonene på Tarva utgjør et sentralt kulturminne som del av det tyske forsvarssystemet som skulle hindre fiendtlig adgang til Trondheimsfjorden og Nordlandsleden. Tarva hadde i tillegg en meget viktig telekommunikativ rolle. Beliggenheten gjør at denne virksomheten har vært videreført også i etterkrigstiden.
«Mammuten» og bunkerområdet har meget høy grad av autentisitet. Førstnevnte er antakelig bevaringsverdig også på grunn av sin sjeldenhet.
Disse kulturminnene inngår i en helhet med usedvanlig godt bevarte ekstyske bygningsog anleggsrester på Tarva. De har derfor stor antikvarisk og militærhistorisk verdi og utgjør som helhet et meget verneverdig kulturlandskap. Det militærhistoriske landskapet med spor av ekstysk virksomhet er trolig ett av de best bevarte i Europa.
En av hovedverdiene ved sporene etter okkupasjonen på Tarva er virkningen av ruinlandskapet. Sporene får tydelig frem omfanget av utbyggingen og følgene dette fikk for sivilbefolkningen. For å bevare ruinlandskapet omfatter vernet alle spor etter militær virksomhet innenfor grensene for Forsvarets eiendommer på Tarva.
Merknad
Luftvernstilling.
De verneverdige anleggene og eiendommene i Forsvarets eie utgjør små deler av et meget verneverdig fortifikatorisk landskap. De må derfor ses i sammenheng med hele kulturmiljøet på Tarva og spesielt Husøya. «Mammuten» inngår i kommunens natur- og kultursti. Kommunen har drevet innsamling av historisk materiale fra tiden 1940–45.
Fylkeskonservatoren i Sør-Trøndelag og Riksantikvaren vurderer å reise fredningssak for området med de ekstyske kulturminnene etter Kulturminnelovens § 20 – den såkalte kulturmiljøparagrafen.
Kaien som ble laget for å ta imot de tunge kanonene eksisterer fremdeles. En stor kran med skinner på begge pirene sørget for å losse rør, skjold og ammunisjon.
En av de mange bunkerne på Tarva.
162702 Tarva
Pansersperringer, også kalt «Hitlertenner».
Kommandoplassen er i etterkrigstiden behandlet for å hindre innsig av vann. Bortsett fra dét, ligger kommandoplassen som opprinnelig.