Fjøløy fort

Opprinnelig operativ sammenheng

Batteriet på Fjøløy var en del av Artillerigruppe Stavanger – Nord som ble opprettet i Stavanger i april 1940 og besto av de tre batteriene på Randaberg, Kvitsøy og Fjøløy. Kommandoplassen lå på Kvitsøy. Batteriet var en del av det tyske forsvarssystemet som forsvarte innseilingen til Stavanger nordfra gjennom Boknafjorden og fra Nordsjøen.

Fysisk miljø

Fjøløy fort ligger ved innseilingen til Byfjorden, mellom Rennesøy og Kvitsøy med Boknafjorden på nordsiden, vel 17 km i luftlinje nordvest for Stavanger. På østsiden er den forbundet med Mosterøy og Klosterøy med Utstein Kloster. Atkomsten til anlegget over land går østfra, over det markante Ørnafjellet og videre ned til Vinnarvika på vestsiden. Bebyggelsen ligger spredt i små grupper langs veianlegget og er karakteristisk for fort hvor man utnyttet det kuperte landskapet i kamuflasjeøyemed. Bygningsmassen bærer preg av intensivt bruk og er sterkt rehabilitert. Utover i terrrengget ligger det en rekke ulike fortifikasjoner. Det kuperte landskapet er åpent med sparsom vegetasjon og man ser utover den vidstrakte skjærgården mot Kvitsøy og Nordsjøen.

Historikk

1941–45: Batteriet satt opp på Fjøløy i mai–juni 1941 med tre 21 cm Mrs 18, skuddvidde 16.000 meter.

1945: Anlegget overtatt av det norske Forsvaret. Bestykningen like etter krigen endret til 15 cm/L45. En ny standplass (kanon 2) bygget slik at anlegget fikk fire kanoner.

1950–59: Fjellanlegg for fire stk. 21 cm kanoner påbegynt, men ikke fullført. Ny skyteradar i 1955. Bestykningen endret til fire 12,7 cm kanoner i 1959. Fortet satt opp som hovedfort i Rogaland.

1960–69: Nye luftvernstandplasser i 1962. Ny signalstasjon i 1966.

1980-tallet: Nødvendig grunn ekspropriert av Forsvaret annet på grunn av kompliserte leieforhold. Modernisering av fortet.

2007: Området benyttes som øvingsområde for flere avdelinger i Forsvaret.

2010: Fortet avhendet. 

Det kuperte landskapet er åpent med sparsom vegetasjon og man ser utover den vidstrakte skjærgården mot Kvitsøy og Nordsjøen.

Vern

Fjøløy har militærhistorisk interesse som et av flere etablissementer som tyskerne bygget opp i innseilingen til Stavanger. Samtidig forteller utviklingen av anlegget om Sjøforsvarets satsning etter annen verdenskrig i avsnittet rundt Stavanger. Fordi det bare er sparsomme rester igjen av den opprinnelige bebyggelsen, foreslås etablissementet bevart som militærhistorisk landskap der hovedstrukturen og sporene etter den militære aktiviteten fremgår og blir ivaretatt. Vernet vil ikke være til hinder for Forsvarets videre utvikling av anlegget.

114206 Fjøløy