Etabl.nr.: |
013501 |
Etabl.navn: |
Vetåsbatteriet |
Etablert år: |
1902 |
Opprinnelig forsvarsgren: |
Hæren ved Festningsartilleriet |
Nåværende funksjon: |
Frilufts-/øvingsområde |
Opprinnelig funksjon: |
Grensebefestning |
Opprinnelig operativ sammenheng
Som ett ledd i arbeidet for å løsrive Norge fra unionen med Sverige, ble det fra slutten av 1890-tallet anlagt en rekke fort og skanser langs grensen fra Svineseund i sør til Kongsvinger i nord. Befestningene skulle kunne stoppe et svensk angrep mot hovedstaden i tilfelle væpnet konflikt ved løsrivelsen. Forsvarslinjene ble lagt på øst- og vestsiden av Glomma, med sterke punkter i den framtrukne linjen øst for elva og mer tilbaketrukne stillinger på vestsiden. Befestningene var delt inn i avsnitt. Vetåsbatteriet utgjorde en del av den tilbaketrukne linjen Råde–Moss.
Fysisk miljø
Vetåsbatteriet ligger noe mer tilbaketrukket enn Gydelås- og Høyåsbatteriene. Toppen av Vetåsen danner et forholdsvis flatt platå med batteriet liggende i sørenden med Vansjø nede til høyre. Siktelinjene er forholdsvis gode, bl. a. ses Råde kirke mot sørvest.
Det enkle batteriet er bygget for fire kanoner og har åpne standplasser med et ca. 45 meter langt brystvern som er ca. én meter høyt. Bak brystvernet ligger fem nedsenkede dekningsrom med ammunisjonsnisjer og steintrapp. Batteriveien som er 1,5 km er i god stand.
En venneforening har ryddet området, malt noen av jernbanesvillene som holder oppe taket i ammunisjonsnisjene og satt opp en bauta noe tilbaketrukket fra brystvernet. Det er også satt ut noen løse benker nær dekningsrommene.
Batteriet er som helhet meget godt bevart, men det er behov for å rydde siktelinjene.
Historikk
Siktebord.
1890-tallet: Nederlaget i striden om et eget konsulatvesen i 1895 førte til en forsert opprusting for å sette makt bak det nasjonale kravet. Ute i befolkningen steg oppslutningen om Forsvaret som et våpen i arbeidet for selvstendighet.
1899–1901: I 1899 ble det satt ned en kommisjon som skulle behandle spørsmålet om en sterkere systematisk befestning av landtilgangene mot Kristiania. Kommisjonens forslag ble lagt fram og godkjent i 1901. Arbeidet startet sommeren samme år.
1902: Vetåsbatteriet ferdig.
1905: 7. juni 1905 vedtok Stortinget resolusjonen som medførte bruddet med Sverige. Den 31. august kom representanter fra landenes regjeringer sammen i Karlstad for å forhandle om saker som berørte løsrivelsen. Den 8. september brøt forhandlingene sammen og begge land mobiliserte sine styrker langs grensen. Forhandlingene kom i gang igjen den 13. september og man nådde enighet den 23. Som et resultat av forhandlingene ble befestningene i den framtrukne linjen ødelagt.
1920-tallet: På 1920-tallet sank bevilgningene til Forsvaret dramatisk, noe som sammen med et fornyet fiendebilde gjorde at de fleste grensebefestningene ikke lenger ble brukt i øvelsesvirksomhet.
1998: Området er åpent og fungerer som turområde, i tillegg til at lokale avdelinger gjennomfører noe øvingsaktivitet.
2004: Anlegget fredet.
Vern
Fredede inv.: |
1 |
Totalt ant. inv.: |
1 |
Ant. inv. m/vern: |
1 |
Batteriet med militærhistorisk landskap |
Vetåsbatteriet har som del av utbyggingen av en forsvarslinje mot Sverige fram mot unionsoppløsningen stor militærhistorisk betydning. Anlegget er godt bevart med høy autentisitet og stor miljøverdi.
Anlegget er på grunn av dets opprinnelighet og historiske betydning et meget bevaringsverdig militærhistorisk landskap.
Vernet omfatter alle spor etter militær virksomhet innenfor Forsvarets eiendomsgrenser.
Vetåsbatteriet ble fredet ved forskrift 06.05.2004.
Nedsenkede ammunisjonsnisjer mellom standplassene.
013501 Vetåsbatteriet
Bygninger med fredet eksteriør
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
1051 |
Batteriet |
1902 |
Kilde: Truls Nygaard.