Vardås

Opprinnelig operativ sammenheng

Vardås ble etablert i 1944 som en del av Artillerigruppe Måkerøy i Oslofjorden. Etablissementet inngikk i en omfattende utbygging av kystfort langs norskekysten. Fortets hensikt var å beskytte Oslofjorden mot fiendtlig inntrengning. Batteriet hadde en meget tung bestykning med tre 38 cm kanoner.

Fysisk miljø

«Hammer og sigd» trolig fra russiske krigsfanger.

Vardås ligger på Nøtterøy som er et stort øyområde forbundet med fastlandet ved Tønsberg. Etablissementet ligger i et furubevokst skogområde med noe bebyggelse.

Vardås omfatter tre kanonstillinger og et fjellanlegg med tunneler fra den tyske etableringsperioden. Bestykningen var den største for batterier på Østlandet. Til dels utgjør dette meget store konstruksjoner. Terrenget er godt utnyttet, blant annet med fortifikasjoner oppmurt mellom naturlige fjellslukter. Her finnes for øvrig en liten spesiell detalj med «hammer og sigd-merke» og årstallet 1944 hugget inn i fjellet, trolig laget av de russiske krigsfangene som deltok i utbyggingsarbeidet.

Historikk

Kanonbrønn.

1944–45: Vardås ble anlagt som del av Artillerigruppe Måkerøy i mars 1944. Anleggsarbeidet startet kort etter, men ble ikke ferdigstilt innen fredsslutningen. Etablissementet ble under krigen kalt Nötteröy. Kystfortet var satt opp med tre 38 cm kanoner som hadde en rekkevidde på 42 000 m. Kanoner med så høyt kaliber fantes andre steder i landet, for eksempel på Møvik og Trondenes.

1945–52: Vardås ble overtatt av Forsvaret i 1945. Etter annen verdenskrig har deler av Vardås vært benyttet av FTD. Blant annet har en høytliggende kommandoplass vært brukt til radiostasjon. Omkring 1949 gjennomgikk Vardåsanlegget visse ombygginger, hvor blant annet de opprinnelige franske kanonene ble skiftet ut i forbindelse med en bytteavtale med franske myndigheter, der Norge mottok tyske kanoner i bytte for de franske.

1953–: Forsvaret fikk skjøte på eiendommen i 1953. Heimevernet hadde base på Vardås fram til 1993. Anlegget er i operativ bruk.

Vern

Vardås har ikke hatt noen spesielt betydelig militærhistorisk rolle, men er et interessant anlegg sett i sammenheng med den omfattende tyske militære utbyggingen langs norskekysten i okkupasjonsårene.

Verneinteressene på Vardås knytter seg primært til det militærhistoriske landskapet. Vardås var det eneste batteriet av denne størrelsen på Østlandet. I viktige deler av anlegget er fortifikasjonene godt bevart. Anlegget har blant annet spor etter en haubitskanon. Vardås har som helhet stor opplevelsessverdi. Fjellanlegget er vanskelig å bevare, og dette er inkludert kun eksteriørmessig i landsverneplanen.

Vernet omfatter alle spor etter militær virksomhet innenfor angitt verneområde.

Kanonbrønn.

072201 Vardås