|
Etabl.nr.: |
042701 |
|
Etabl.navn: |
Terningmoen |
|
Etablert år: |
1879 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Hæren |
|
Nåværende funksjon: |
Skole- og øvingsavdeling |
|
Opprinnelig funksjon: |
Ekserserplass |
Opprinnelig operativ sammenheng
Terningmoen ble opprettet som ekserserplass for Østerdalens bataljon, og ble etterhvert utvidet til også å omfatte skyteskole for infanteriet. Beliggenheten er ved hovedveien mot Elverum, nær Glomma og jernbanen.
Fysisk miljø
Opprinnelig smie inv.nr. 0076.
Ammunisjonhusene, inv.nr. 0161 og 0162. Det er satt inn vinduer i sistnevnte.
Terningmoen leir ligger nær Elverum sentrum, mellom riksveien og jernbanelinjen vest for Glomma. Området består av flat sandmo og furuskog.
Tre omfattende utbyggingsperioder preger leiren: Etableringsperioden sent på 1800-tallet, en del bygninger fra annen verdenskrig og bebyggelse fra etterkrigstiden. Terninggmoens tidlige perioder er i dag representert ved viktige bygningsmiljøer og en bevart hovedstruktur med blant annet veinett.
Leirbebyggelsen var frem til annen verdenskrig konsentrert til et rektangulært område i øst, mellom jernbanen og hovedveien. Okkupasjonstiden medførte en betydelig utbygging av leirområdet, i første rekke langs jernbanesporet mot vest og syd, og en del bygninger i bue omkring den opprinnelige leirkjernen i nordøst. Fra 1950-tallet og senere er enkelte nybygg oppført innenfor det gamle kjerneområdet, nærmest hovedporten.
Fra det eldste bygningsmiljøet står det 12 énetasjes soldatbrakker gruppert i rader. Brakkene hadde opprinnelig åpne svalganger, men disse ble på 1930-tallet bygget inn for helårsbruk. En gammel smie står nord for jernbaneovergangen. Den eldste delen av smia er laftet på 1800-tallet, mens et tilbygg av plank er fra 1916. En del av bygningen brukes i dag som kapell, men noe interiør og inventar er bevart.
Syd for jernbanelinjen står et miljø med tre eldre ammunisjonshus (inv.nr. 0161, 0162 og 0163), to små laftede «ammunisjonshus» fra 1880-tallet og ett av plank fra 1916. Opprinnelig bygningsstruktur er beholdt, med mindre endringer.
Barfrøstua, inv.nr. 0052.
Barfrøstua er laftet som tradisjonelle loftbygninger i Østerdalen, tilsvarende såkalte barfrøkonstruksjoner som opprinnelig var vakttårn fra middelalderen. Bygningen, som ble oppført i 1932, ligger i området nærmest hovedporten.
To ekstyske bygningsmiljøer i leiren er spesielle i landssammenheng, og representerer en viktig utbyggingsperiode ved Terningmoen. Sydøst for jernbaneovergangen står tre ekstyske lemmebrakker som et komplett bygningsmiljø etter en kompanileir lagt som et u-formet tun. Bygningene (inv.nr. 0150, 0151 og 0152) er frittliggende, lange lemmebrakker med midtkorridor. Interiør og eksteriør er meget opprinnelig. Fire tyske laftehytter (inv.nr. 0001, 0007, 0008, 0009), oppført etter tyske typetegninger, står i det opprinnelige leirområdet i øst. De er godt bevarte, med opprinnelige dører, vinduer, hovedstruktur og en del innvendige overflater.
Leirgate med mannskapsbrakker fra 1880-tallet.
Historikk
1600-tallet–medio 1800-tallet: Østoppland infanteriregiment ble opprettet i dette distriktet fra 1657. Fra 1650-tallet ble det bygget befestninger i Elverumsområdet på begge sider av elveløpet: Christianfjeld festning og flere ytre skanser, blant annet Elverum, senere Terningen og Grindalskansen ved sundet på vestsiden. Perioder med forfall og nedleggelse i fredstid vekslet med istandsetting og utbygging i krigssituasjoner. Skansene lagt ned etter inngåelsen av unionen med Sverige. Bygningene på Terningskansen var en tid i bruk som løytnantbolig.
1862: Fra 1860-årene ble jernbanelinjen fra Hamar til Elverum ført over Terningmoen.
1878–79: Terningmoen skogstykke kjøpt til etablering av en ny ekserserplass for Østerdalen bataljon i Akershusiske infanteribrigade. Det gamle militærdepot ble flyttet fra Gaardermoen (ved Glommas østside), der bataljonsøvelsene tidligere hadde vært samlet ved Elverum kirke. Eksersis startet på Terningmoen i 1879.
1887–88: Flere bygninger ble oppført på Terningmoen: to offisersbrakker, stall for hester, offisersmesse, depotbygning og materialskur.
1894: Første arealutvidelse fant sted i 1894 i forbindelse med etableringen av skyteskole og skytebane for infanteriet. Forlegningsbrakker oppført mellom jernbanelinjen og den opprinnelige Hamarveien.
Ca. 1900: Nytt arealkjøp bedret adgangen mellom leir og skyteplass. Det ble samtidig reist offisersmesse, forlegninger, verksted og sykehus.
1911: Regimentet videreført i forbindelse med ny hærordning med Terningmoen som hovedøvelsesplass, noe som innebar helårsarbeidsplasser for underoffiserer og håndverkere.
1928: Regimentets standkvarter flyttet fra Hamar til Regimentsgården i Elverum.
1932: Skyteskolen og Vinterskolen for infanteriet slått sammen på Terningmoen, noe som igjen medførte byggevirksomhet.
1940–45: Stor byggevirksomhet under okkupasjonen: Leirområdet utvidet betraktelig vestover og med enkeltbygg syd for jernbanelinjen.
1950–54: Nytt SVI-skolebygg og elevforlegning.
1961: Nytt messebygg tatt i bruk for SVI med flere senere utvidelser.
1981–82: Østoppland forsvarsdistrikt og Østoppland infanteriregiment nr. 5 flyttet sin stab hit fra Regimentsgården i Elverum. Terningmoen ble standkvarter for Østoppland heimevernsdistrikt nr. 05. Det ble oppført ny elevforlegning.
1990-tallet: Bygningsmessig tilpasning med blant annet oppføring av en fellesmesse for befal og menige.
2006: Gardeskolen midlertidig lokalisert på Terningmoen. Andre brukere er Hærens styrker/ stab, TRADOK, FLO base Østerdalen, Forsvarsbygg og HV-05.
2017: Brukere av etablissementet er Gardens rekruttskole, Heimevernsstaben, Opplandske heimevernsdistrikt 05, Krigsskolen 1. avdeling, Hærens våpenskole med Forsvarets vinterskole, Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon base Østerdalen.
Vern
|
Fredede inv.: |
3 |
|
Totalt ant. inv: |
242 |
|
Ant. inv. m/vern: |
24 |
|
Eksteriør og hovedstruktur med enkeltbygningers interiør |
Lemmebrakkemiljø.
Laftehytte fra den tyske byggeperioden med utkragende laftenover.
Elverumsområdet har lange militære tradisjoner, og Terningmoen leir må ses i tilknytning til de militærhistoriske anleggene omkring. Bygningsmiljøet i leiren har spesiell verdi idet det viser utviklingen av Forsvarets virksomhet fra de historiske anlegg og frem til i dag.
Verneverdiene er knyttet til bygningsmiljøer som viser leirens historie og utvikling, og i tillegg visse bygningsmiljøer som har en spesiell arkitektonisk eller militærhistorisk verdi i landssammenheng.
Selv om en del endringer er gjennomført, fremstår det tidligste leirmiljøet i hovedtrekk bevart med opprinnelig uttrykk og hovedstruktur, inkludert veier. De gamle soldatbrakkene står som et tilnærmet komplett miljø som har et sjeldent helhetlig preg. Soldatbrakker av samme type ble oppført mange steder, men få er bevart i dag. Her har de en klar historisk interesse, som en sentral del av det eldste bygningsmiljøet og den opprinnelige leirstrukturen. Det er også et viktig eksempel på en tidlig leirtype. Fra den tidlige perioden i Terningmoens historie står også tre gamle ammunisjonshus. Både bygningstypen og den høye alder er sjeldent i landssammenheng. Den gamle smien har historisk interesse som del av det tidlige miljøet på Terningmoen. Barfrøstua fra 1932 er en karakteristisk bygning med røtter i stedlig byggeskikk. Bygningen er knyttet til spesielle begivenheter, som for eksempel kongelig tjeneste på Terningmoen i etterkrigstiden.
Fra den tyske byggeperioden ved Terningmoen har lemmebrakkene spesiell verneverdi som godt bevarte eksempler på en interessant og tidligere mye utbredt bygningstype. Flere lemmebrakker med høy grad av opprinnelighet utgjør et komplett tun. De tyskoppførte laftehyttene utgjør et godt bevart miljø fra annen verdenskrig. Laftehyttene har spesiell interesse både som enkeltobjektene og når de ses i sammenheng med de tyske lemmebrakkene.
Vernet omfatter bygninger og alle spor etter militær aktivitet innenfor verneområdet.
Merknad
Omegnen har viktige kulturminner fra flere perioder, blant annet fornminnefelt og eldre militærhistoriske anlegg. Terningmoen ligger ved et tradisjonelt strategisk punkt i Glommaløpet. I Elverumområdet er det flere militærhistoriske landskap og bygninger: Terning- og Grindalsskansen (ant. fra 1650-tallet), Østerhaug og Hoen skanser, Christianfjeld festning (fra 1680-tallet); Gaardermoen (en tidligere ekserserplass på østsiden av Glomma), Regimentgården og Majorstuen (østsiden av Glomma) og Midtskogen gård (eldre stabbur, med spor fra kampene i 1940).
Typetegningene til laftehyttene ble utført av Organisation Todt. Her ses en hyttevariant med rette laftenover.
042701 Terningmoen
Verneverdige inventarer
Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0150 |
Forlegningsbrakke |
1940–45 |
|
0151 |
Forlegningsbrakke |
1940–45 |
|
0152 |
Forlegningsbrakke |
1940–45 |
Bygninger med vernet eksteriør og interiør, verneklasse 2
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0001 |
Laftet hytte |
1940–45 |
|
0007 |
Laftet hytte |
1940–45 |
|
0008 |
Laftet hytte |
1940–45 |
|
0009 |
Laftet hytte |
1940–45 |
|
0040 |
Mannskapsforlegning |
1885 |
|
0052 |
Befalsforlegning, barfrøstue |
1932 |
|
0076 |
Smie |
1916 |
|
0161 |
Ammohus |
1886 |
|
0162 |
Ammohus |
1888 |
|
0163 |
Ammohus |
1913 |
Bygninger med verneverdig eksteriør og innvendig hovedstruktur, verneklasse 2
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0041 |
Mannskapsforlegning |
1885 |
|
0042 |
Mannskapsforlegning |
1885 |
|
0044 |
Mannskapsforlegning |
1885 |
|
0045 |
Mannskapsforlegning |
1885 |
|
0048 |
Mannskapsforlegning |
1885 |
|
0055 |
Offisersforlegning |
1885 |
Bygninger med verneverdig eksteriør, verneklasse 2
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0046 |
Mannskapsforlegning |
1885 |
|
0047 |
Mannskapsforlegning |
1885 |
|
0049 |
Mannskapsforlegning |
1885 |
|
0050 |
Mannskapsforlegning |
1885 |
|
0051 |
Mannskapsforlegning |
1885 |