|
Etabl.nr.: |
010610 |
|
Etabl.navn: |
Rauøy |
|
Etablert år: |
1916 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Hæren ved Festningsartilleriet |
|
Nåværende funksjon: |
Område for Forsvaret |
|
Opprinnelig funksjon: |
Kystfort |
Opprinnelig operativ sammenheng
Siden midten av 1800-tallet pågikk det en diskusjon om forsvaret av Marinens hovedbase og Kristiania. Etterhvert vant en utbygging av Tønsbergområdet fram og regjeringen gikk i 1914 inn for utbygging av en frontalsperre mellom Bolærne og Rauøy. Fortene og et minebelte tvers over fjorden skulle stanse eventuelle angripere. Øyene Bolærne og Rauøy ble kjøpt inn av Forsvaret i 1916. Etter ubåtkrisen og økende fare for norsk deltakelse i første verdenskrig ble utbyggingen av fortene på Rauøy og Bolærne framskyndet.
Nyere fjellanlegg med kanoner.
Fysisk miljø
Rauøy er ca. 3 km² stor og ligger utenfor Engelsviken nord for Fredrikstad. Landdskapet er preget av lavabergartene med mange bratte skrenter, sprekker og knauser. Store deler av øya består av steingrunn med karrig vegetasjon. Midt på øya finnes det imidlertid mer frodige deler med en del løvtrær. Øya har et rikt plante- dyreliv ettersom den har vært avstengt for alminnelig ferdsel.
Midt på den østlige delen danner en bukt en naturlig havn. Bebyggelse knyttet til administrasjon, forlegning og bespisning er konsentrert i denne delen. Bygningene, både de norske fra slutten av 1930-tallet og tyskernes, er i god stand, men har gjennomgående lav autentisitet. Nordover ligger bygninger knyttet til lager- og teknisk virksomhet. To moniermagasin som ligger skjult inne blant løvtrærne midt på øya, er knyttet til utviklingen av fortet i 1930-årene.
Fortifikasjonene som ligger spredt utover hele øya er godt tilpasset landskapet. Forlegning og ammunisjonslager er i flere tilfeller laget ved at det er lagt en hvelvet himling over en sprekk i fjellet. Denne byggemåten ble brukt både av nordmenn og tyskere. Landskapsformasjonene er også utnyttet ved etableringen av kommando- og observasjonsplasser.
Moniermagasin, inv. nr. 0018.
Historikk
15 cm kanon med fjellanlegg.
Før 1916: Første kjente bosetning på Rauøy er en husmannsplass fra 1762. Flere husmannsplasser kom til etter hvert og bosetningen ble opprettholdt fram til 1890-åra. Området benyttet som jaktområde for eieren.
1916: I 1916 ble søndre del av Rauøy innkjøpt av Forsvaret i forbindelse med utbygging av festningsanlegg i Ytre Oslofjord. Bolærne på østsiden av fjorden ble kjøpt samtidig. Anleggene var underlagt Festningsartilleriet i Hæren under benevnelsen Kristianiafjords fremskutte befestninger.
1916–18: På Rauøy ble det raskt etablert et provisorisk anlegg som var satt opp med nøytralitetsvern under første verdenskrig. Rauøy fort hadde en oppsettning med fire 12 cm og to 65 mm kanoner.
1918: Forsvaret kjøpte enda en del av øya i 1918.
1930-tallet: I løpet av siste halvdel av 1930-tallet ble Rauøy et av de mest moderne fortene Kystartilleriet disponerte. Fortet fikk i 1934 to stk. 15 cm Bofors-batterier med to kanoner hver. I tillegg ble fortet utstyrt med et luftvernbatteri og tre lyskastere.
1940: Rauøy fort åpnet ild like før midnatt 8. april 1940. Fortet var i kamp fram til åttetida neste morgen.
1940–45: Tyskerne etablerte sin marineartilleriskole på Rauøy. De to kanonene i det norske 15 cm batteriet ble flyttet til det søndre batteriet. Sommeren 1942 skiftet de ut kanonene med tyske, og anla ett 10,5 cm batteri. Fra april 1944 var det internert krigsfanger på øya.
1948: I 1948 overtok Forsvaret den resterende grunnen på øya ved ekspropriasjon.
1960-tallet: 15 cm batteriet oppbygget som det framstår i dag med tilhørende fjellanlegg og luftvernstillinger.
1970-tallet: Mot slutten av 1970-tallet ble 7,5 cm batteriet etablert.
1980- og 90-årene: Rauøy har stort sett vært et mobiliseringsfort brukt til øvelsesvirksomhet.
1998–99: 10,5 cm batteriet demontert sammen med to av fire 15 cm kanoner. De to øvrige 15 cm kanonene står igjen som museumsgjenstander.
Vern
|
Verneklasse: |
2 |
|
Totalt ant. inv.: |
144 |
|
Ant. inv. m/vern: |
2 |
|
To moniermagasiner og militærhistorisk landskap |
Rauøy fort har utgjort en sentral del i forsvaret av Oslofjorden. Fortet er et komplekst anlegg med bygningsrester og spor etter fortifikatoriske anlegg fra flere perioder.
Fortifikasjonene på Rauøy er spesielt godt tilpasset terrenget og ligger spredt over store deler av øya. De opprinnelige norske anleggene, tyskernes utbygging og anlegg oppført i etterkrigstiden gir et sammensatt og instruktivt bilde av utviklingen innen fortifikasjon. Anlegget utgjør derfor et interessant kulturlandskap med stor militærhistorisk og antikvarisk interesse. Til dette kommer betydelige naturvernkvaliteter.
Bygningsmassen på Rauøy har gjennomgått store moderniseringer og er av mindre antikvarisk interesse. Unntaket er de to moniermagasinene som er sene eksempler på denne bygningstypen.
Rauøy fort omfatter rester etter flere generasjoner av norske anlegg og tyske fortifikasjoner. Denne dimensjonen er det viktig å ta vare på. Verneområdet omfatter derfor alle spor etter militær virksomhet i landskapet innenfor Forsvarets eiendom.
Observasjonstårn.
Ammunisjonslager i fjell.
Piggtrådsperring.
