Solgt ut av Forsvaret 2005.
Etabl.nr.: |
023101 |
Etabl.navn: |
Lahaugmoen |
Etablert år: |
1728 |
Opprinnelig forsvarsgren: |
Hæren |
Nåværende funksjon: |
Nedlagt |
Opprinnelig funksjon: |
Ekserserplass og sjefsgård |
Opprinnelig operativ sammenheng
Etableringen av de eldste ekserserplassene henger sammen med oppbyggingen av den nasjonale hæren som startet på midten av 1600-tallet. Denne oppbyggingen er første fase i Forsvarets etablering utenfor festningsbyene. Fram til begynnelsen av 1700-tallet foregikk eksersisen på kirkebakken og utstyret ble lagret på kirkeloftet. Utover på 1700-tallet ble det etablert særskilte ekserserplasser med egne bygninger for lagring av materiell, de såkalte telthusene. Ekserserplassene ble gjerne lagt i forbindelse med hoved- eller kongeveier. Ekserserplassen Lahaugmoen ble anlagt på slutten av 1700-tallet, ved den Trondhjemske hovedvei fra Christiania.
Fysisk miljø
Inngangsparti inv.nr. 0006.
Lahaugmoen ligger på en hylle i åssiden opp mot Gjelleråsen. Det området som Forsvaret disponerer i dag består av ca. 270 mål, hvorav 220 mål er i Forsvarets eie, mens ca. 50 mål er leiet grunn.
Det første som møter en innenfor porten er et enhetlig bygningsmiljø anlagt av okkupasjonsmakten. Dette miljøet består av en appellplass omkranset av vakten, befalsmessa, administrasjonsbygget og to brakker. Eksteriørene til disse bygningene bærer tydelig preg av at okkupasjonsmakten ønsket å bruke norske elementer i utformingen av bygningene. Spesielt vakten, messa og administrasjonsbygget har fått en særegen utforming med klare paralleller til gammel norsk byggeskikk. Det fortelles at disse tre bygningene kostet nesten hele Lahaugmoens planlagte utbyggingsbudsjett, og at ideene til disse bygningene er hentet på Maihaugen. Dette er særlig tydelig i inngangspartiene, der stolper og gerikter er rikt dekorert med utskjæringer. Disse tre bygningene hadde torv på taket, og både piper og grunnmurer er utført i naturstein. Også de to kasernene rundt appellplassen er preget av den samme grunntanke, om enn i en noe mer beskjeden målestokk. Disse to bygningene har også grunnmurer og piper utført i naturstein, og en av inngangsdørene har rikt dekorerte gerikter. Resten av leiren som ligger utenfor appellplassen, består både av ekstyske bygninger og bebyggelse fra etterkrigstiden. Den er således ikke preget av den samme enhetlighet som bygningene rundt appellplassen. Bygningsmiljøet i resten av leiren mangler også den klare oppbygningen som karakteriserer appellplassområdet. To forlegningsbygninger fra 1992 skiller seg her fordelaktig ut. Disse to, som ligger nær appellplassen, har fått en utforming tilpasset de ekstyske bygningene.
På Lahaugmoen står kun telthuset igjen av bygningsmassen som sto på området før 1940. Telthuset ligger i den delen av leiren som kalles «Gamleleiren», hvor det også finnes hustufter som vitner om bebyggelsen fra den militære aktivitet som foregikk i perioden 1888–1940.
Interiør befalsmessa.
Historikk
Appellplassen.
Slutten av 1700-tallet–1870: Ekserserplassen etablert med telthus. I tillegg til den militære aktiviteten var det også gjestgiveri, post, handel og skysstasjon på stedet. I 1870 brant flertallet av bygningene ned.
1888–1939: 2. brigades underoffiserkole overtok plassen i 1888. En del mindre hytter ble oppført i denne perioden. Lahaugmoen ble i deler av denne perioden også benyttet av Hans Majestets Kongens Garde.
1940–45: Tyskerne utvidet leiren betydelig. Leiren var under annen verdenskrig underlagt det tyske flyvåpenets etterretnings- og sambandsavdeling.
1946: Hærens sanitets øvingsavdeling (HSØ) flyttet inn.
1950–tallet: I denne perioden var det stor byggeaktivitet på Lahaugmoen. I tillegg til at flere av brakkene ble modernisert, oppførte man flere nybygg, bl.a. mannskaps- og befalsmesser, undervisningsbygg, sykestue og fritidsbygg. I dette tidsrommet ble hyttene fra gamleleiren revet.
1978–79: Undervisnings/administrasjonsbygg for Våpenskolen oppført.
1987: Reist et fritidsbygg på grunnmuren etter en gammel tyskerbrakke.
2002: Sanitetsregimentet nedlagt, og etablissementet overført til Skifte Eiendom.
2004: Bygningene i verneklasse 1 ble fredet.
2005: Etablissementet solgt.
Vern
Fredede inv.: |
4 |
Totalt ant. inv.: |
90 |
Ant. inv. m/vern: |
6 |
Telthus og ekstysk bebyggelse med verneområde |
Bygningsmiljøet rundt appellplassen skiller seg ut fra både den øvrige ekstyske bebygggelsen i leiren og fra det meste av annen tysk leirbebyggelse i Norge. Alle disse bygningene karakteriseres av en solid og tiltalende utforming med en rekke arkitektoniske kvaliteter, både i interiører og eksteriører.
Av øvrig bebyggelse på Lahaugmoen er det kun det allerede listeførte telthuset som vil bli omfattet av vern. Telthuset har som en karakteristisk militær bygningstype stor militærhistorisk verdi. Telthusene var et meget viktig element i etableringen av ekserserplassene som startet på begynnelsen av 1700-tallet, som igjen henger sammen med oppbyggingen av den nasjonale hæren fra midten av 1600-tallet. Utviklingen av den moderne norske hæren har gjort de gamle ekserserplassene med sine telthus overflødige, og de engang så tallrike telthusene har i hovedsak forsvunnet. Telthuset er derfor sjeldent og har dertil med sine over 200 år høy aldersverdi. Det er derfor av stor betydning at telthuset blir bevart.
Vernet på Lahaugmoen omfatter de ekstyske bygningene rundt appellplassen og telthuset, samt alle spor etter den militære aktiviteten innenfor verneområdet.
Bygningene ble fredet ved forskrift 06.05.04.
Merknad
Telthuset var administrativt fredet før forskriftsfredningen ble gjennomført.
Eldre bilde fra Lahaugmoen som også viser noe av bebyggelsen revet i etterkrigstiden. Telthuset til høyre er bygget i 1728, men tilbygget foran er kommet til senere.
Vakta, inv.nr. 0001.
023101 Lahaugmoen
Verneverdige inventarer
Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
0002 |
Offisersmesse |
1940 |
0004 |
Telthus |
1728 |
Bygninger med fredet eksteriør
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
0001 |
Vaktbygning |
1940 |
0003 |
Administrasjonsbygning |
1940 |
Bygninger i verneklasse 2
Inv.nr. | Oppr. funksjon | År |
---|---|---|
0005 |
Brakke |
1940 |
0006 |
Brakke |
1940 |
Inngangsparti befalsmessa, inv.nr. 0003.
Telthuset fra 1728, inv.nr. 0004.