Ute av Forsvarets eie (solgt hhv. 2002 og 2007).
|
Etabl.nr.: |
030105 og 030109 |
|
Etabl.navn: |
Krutthuset og Skar leir |
|
Etablert år: |
1861 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Hæren |
|
Nåværende funksjon: |
Nedlagt |
|
Opprinnelig funksjon: |
Kruttverk |
Opprinnelig operativ sammenheng
En viktig forutsetning for kruttverkets lokalisering til Skar i Vestre Aker var Skarselven, som utgjorde en naturlig kraftkilde. Senere var naturomgivelser og tilknytning til marka avgjørende for Forsvarets øvelsesvirksomhet her. Den tyske verkstedutbyggingen og tilgjengelig materiell fra annen verdenskrig dannet utgangspunktet for Luftvernartilleriets verksted.
Fysisk miljø
Skar, liten bygning fra kruttverket – inv.nr. 0031.
Takkonstruksjon i inv.nr. 0031.
Skar leir og Krutthuset er lokalisert innerst i Maridalen. Mot øst, nord og vest ligger anlegget inntil markagrensen – mens landskapet mot syd omfatter landskapsvernområdet Maridalen, med hovedstadens primære drikkevannskilde Maridalsvannet.
Selve krutthuset ligger for seg selv i skogen, et stykke fra selve leiren. Det er oppført i 1876 i fuget tegl med blindbuer på gavlene og langfasadene. Bygningen har saltak tekket med falsede sinkplater og er godt bevart både utvendig og innvendig.
Leiren omfatter bygninger fra flere utbyggingsperioder. De eldste bygningene i leiren er oppført i 1890-årene. Dette er en opprinnelig direktørbolig og noen mindre bolighus. De er alle panelte trebygninger i 1–2 etg. Bygningene har bevart hovedform og en del opprinnelige detaljer i sveitserstil, men er ellers endret gjennom modernisering og oppussing. I den øvre delen av leiren ligger en godt bevart lagerbygning (inv.nr. 0031) i tegl med åpen takstol. Ruiner av selve kruttverket, bl.a. rester av turbinhus, brohvelv og vannrenne, ligger på øst- og vestsiden av Skarselva.
Hovedtyngden av bygningsmassen i leirens sentrale område er verksteds- og lagerbygninger fra 1940 og 50-tallet oppført i en og to etasjer.
Den tyske utbyggingen ved Skar er representert ved tre særpregede verkstedbygninger. Garasje og verkstedhall (inv.nr. 0019 og 0023) er oppført i tre. Garasjen har en rekke tofløyede porter i den ene langsiden og et vindusfelt som løper rundt hele bygningen.
Skar, tyskbygget verkstedmiljø, murbygningene, inv.nr. 0023 og 0024.
Også verkstedhallen karakteriseres av store vindusflater. Elementer som trapp, mesanin og traverskran inne i hallen er bevart. For øvrig har begge bygningene stor grad av autentisitet i eksteriør og interiør med opprinnelige konstruksjoner, vinduer, porter, kledning m.m. Verksted/administrasjonsbygg (inv.nr. 0024) er oppført i pusset betong i to etasjer. Bygningen er noe endret mht. planløsning og materialbruk innvendig, men er godt bevart utvendig med bl.a. opprinnelige vinduer.
Skar krutthus fra 1800-tallet.
Historikk
1854–61: Kruttfabrikken på Skar var opprinnelig et privat foretak, drevet av et interessentselskap (bl.a. oblt. I.M. Smith) fra 1854.
1861–98: Fra 1861 overtok Forsvaret som forpakter av Skar kruttverk, deretter ble anlegget kjøpt over tid – i 1863, 1875 og 1876. Bakgrunnen var et ønske om at staten selv skulle sikre både kvaliteten og forsyningene av krutt til Forsvaret. Første levering av krutt fant sted i mai 1863. Det nye krutthuset (oppført i 1876) utelukket annen bebyggelse i en radius av 567 m. Kruttproduksjonen fortsatte frem til 1898. Da var et mer moderne anlegg etablert på Raufoss i 1894, noe som sammen med utviklingen av nye kruttyper medvirket til at produksjonsanlegget på Skar ble lagt ned. Byggninggene ble underlagt Akershus kommandantskap.
1898–1910: Etter nedleggelsen av kruttverket i 1898 ble byggeforbudet i området delvis opphevet. Over en periode var Skar uten aktiv militær virksomhet. I 1902 vurderte Kristiania kommune oppkjøp for å sikre Maridalsvannet som drikkevannskilde for byen. Fra 1905 drev Forsvaret utleie av Skar til Lindern pleiehjem for epileptiske.
1910–1940: Hæren anvendte Skar leir i forbindelse med ski- og sommerøvelser for militære skoler i Oslo-området. Området ble fra 1930 benyttet som midlertidig øvelsesplass for automobilkorpset (forløper for Hærens Transportkorps), med bilverksted og oppsettingsområde for de nye bilkompanier i Hæren. Verksted for LVA påbegynt før annen verdenskrig.
1940–1945: Tyskerne videreutviklet Skar. Flere store bygninger oppført for reparasjon og vedlikehold av luftvernskyts. De tyske bygningene på Skar fikk et påkostet og varig preg.
1945–1985: Luftforsvaret overtok det tyske materiellet og verkstedet etter krigen, og ble værende ved Skar frem til 1985. En rekke av de gamle bygninger revet.
1985–1998: Over en kort periode disponerte Hærens våpentekniske bataljon Skar, før Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD) med sin verkstedvirksomhet overtok bygningene. I 1998 flyttet FTD sin virksomhet til Kjeller. Blant annet Forsvarsmuseet og Forsvarets bygningstjeneste har benyttet bygningene som lager.
2002: Krutthuset solgt til privatperson.
2004: Skar leir overført til Skifte Eiendom for avhending. Krutthuset og Skar leir fredet.
2007: Leiren solgt.
Vern
|
Fredete inv.: |
5 |
|
Totalt ant. inv.: |
41 |
|
Ant. inv. m/vern: |
5 |
|
Bygninger med verneområde |
Verkstedbygning av tre inv.nr. 0019.
Interiørdetalj fra verkstedbygning av tre.
Skar leir omfatter bygninger fra fire utbyggingsperioder i etablissementets historie, hvorav bygninger fra det opprinnelige kruttverkets tid og annen verdenskrig er særlig interessante.
Det gamle kruttverkets miljø har militærhistorisk og regionalhistorisk verdi, fordi det dokumenterer et viktig kruttverk på Østlandet. Miljøet er også lokalhistorisk interessant i forbindelse med 1800-tallets industrielle virksomhet i Aker. Modernisering har medført en del ombygging, slik at bygningene for en stor del har forholdsvis lav grad av opprinnelighet. Derfor er kun to bygninger vurdert som bevaringsverdige i landssammenheng. Det er krutthuset (inv.nr. 0001) fra 1876, som er et sentralt og viktig kulturminne fra kruttverket, og en lagerbygning i selve leiren (inv.nr. 0031) med opprinnelig preg og flere fine detaljer bevart.
De ekstyske bygningene på Skar representerer ett av svært få godt bevarte verkstedmiljøer fra annen verdenskrig. De har derfor en spesiell interesse i landssammenheng. Bevaringen av det ekstyske miljøet omfatter en garasje (inv.nr. 0019), verksted og lager (inv.nr. 0023) og verksted og administrasjonsbygning (inv.nr. 0024). Disse bygningene har bygningsmessige og teknisk interessante og opprinnelige detaljer bevart i et sjeldent helhetlig miljø.
Vernet omfatter enkelte bygninger og alle spor etter militær aktivitet innenfor verneområdet.
Krutthuset og Skar leir ble fredet ved forskrift 06.05.04.
Merknad
0001 Krutthuset ble solgt i 2002. Det meste av den øvrige bygningsmassen solgt 2007.
Murt tyskbygget verksted.
030105 Krutthuset
Fredet inventar 030105 Krutthuset
Bygning med fredet eksteriør og innvendig hovedstruktur
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0001 |
Krutthus |
1876 |
Fredete inventarer 030109 Skar leir
Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0023 |
Verksted |
1940–45 |
Bygninger med fredet eksteriør og innvendig hovedstruktur
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0019 |
Verksted |
1940–45 |
|
0024 |
Administrasjonsbygning |
1940–45 |
|
0031 |
Ukjent |
1890-tallet |
