Kjeller

Etabl.nr.:	023102
Etabl.navn:	Kjeller
Etablert år:	1912
Opprinnelig forsvarsgren:	Luftforsvaret
Nåværende funksjon:	Luftforsvarets hovedverksted (AIM Norway)
Opprinnelig funksjon:	Flyplass

Opprinnelig operativ sammenheng

Flyplassens etablering på Kjeller hadde først og fremst sammenheng med nærheten til hovedstaden og de naturgitte forutsetninger på grunn av det relativt flate terrenget. Stedet hadde gode kommunikasjoner, med bilveier, jernbane, telegraf og telefon. Lokaliseringen må til slutt ses i sammenheng med avstanden til grensen mot Sverige, ettersom flyene ble brukt til rekognosering.

Fysisk miljø

Kjeller gård, inv.nr. 0017.

Direktørboligen, inv.nr. 0101.

Kjeller ligger ved Fetveien like ved Lillestrøm. Etablissementet består av flere miljøer der særlig tre er interessante ut fra et antikvarisk og militærhistorisk ståsted.

På Kjeller gård finner man den eldste bebyggelsen. Gårdstunet ligger på en høyde ommgitt av jorder på alle kanter. Hovedbygningen (inv.nr. 0017) er i tradisjonell sveitserrstil. Interiøret har bevart hovedstruktur og dels opprinnelige detaljer. Det toetasjes stabburet (inv.nr. 0018) er delvis maskinlaftet, delvis i bindingsverk. Bygget er panelt og står på granittstabber. Gårdens drengestue eller kårbolig (inv.nr. 0019) er en eldre toetasjes kvadratisk, liten bygning av panelt maskinlaft og reisverk, med granittmur, vindfang og saltak med flat tegl.

I forbindelse med opprettelsen av flyplassen ble det reist en rekke boliger for flyplassens personell. Villabebyggelsen i Gladbakkveien består blant annet av to tomannsboliger (inv.nr. 0101 og 0102) og et uthus (inv.nr. 0103). Tomannsboligene, som er omgitt av hager, er forholdsvis store og utstyrt med karakteristiske bratte valmtak og dekorative eksteriørdetaljer, i et nordisk nybarokt formspråk. Uthuset har en mer beskjeden målestokk, men samme stilpreg.

Langs Fetveien ligger en rekke nyttebygg fra flere byggeperioder. Bygningsrekken utgjør grovt sett en sammenhengende struktur selv om bygningene har forskjellige volumer. Rekken danner både en vegg ut mot veien og er et hovedelement i anleggets hovedgate. Det er funksjonelle bygninger med et forholdsvis enkelt preg, og mange modernisert i flere etapper som resultat av at den kontinuerlige aktiviteten ved flyplassen har medført bruksendring og ombygging. Hovedstruktur og en del opprinneelige detaljer er likevel bevart.

Historikk

Administrasjonsbygningen ligger i rekken langs Fetveien.

Fram til 1912: Gårdsnavnet Kjeller er nevnt i skriftlige kilder fra middelalderen, men en del arkeologiske funn viser enda eldre gravleggelser i området. Tidligere fantes flere Kjellergårder. Tunet på Kjeller Vestre er i nyere tid omformet og nåværende bebyggelse ble skiftet ut på 1800- og tidlig 1900-tall. Gården som i perioden 1824–1910 var eid av stortingsrepresentant for Akershus J.N. Selboe, ble i 1910 overtatt av M.H. Brøther og utenriksminister Nils Christian Ihlen, som åpnet for flyvirksomhet her.

1912–14: Fra 1912 begynte norske flyvninger ved Kjeller. Forsvarsdepartementet leide Kjellergårdens jorder. I den første perioden fungerte Kjeller gård dels som kontor og innlosjeringssted tilknyttet flyvirksomheten på Kjeller.

1914–39: I perioden 1914–16 ble flyplassen utvidet. I 1915 startet byggingen av kaserne, messebygning, boliger for funksjonærer og arbeidere, samt verksteder, hangarer og administrasjonsbygning langs veien. Hærens Flyvemaskinfabrik ble etablert samtidig og det første flyet var ferdigkonstruert i 1918. En større brann i 1919 medførte igjen en del byggevirksomhet. I 1933 ble navnet endret til Kjeller flyfabrikk. Kjeller var under hele denne perioden også en aktiv stasjon for andre skoler og avdelinger i Hæren. Kjeller hadde i tillegg sivil ruteflygning frem til 1939, da stoFornebu ferdig og overtok denne trafikken.

1940–45: Kjeller var blant tyskernes primære bombemål og etablissementet ble overtatt av tyskerene allerede 10. april 1940. Stor tysk anleggsvirksomhet fra mai 1940. Deler av sletten ble planert på nytt, det ble laget startbane av plankelemmer og demning mot Nitelva. Flyfabrikken fikk nye bygninger og verksteder for reparasjon og montering av tyske fly. Kjeller var tyskernes hovedreparasjonsbase for fly stasjonert i Norge. I 1943 og -44 ble Kjeller angrepet av allierte fly, noe som medførte store skader.

1945–60: Gjenoppbyggingen av Kjeller flyfabrikk tok til straks etter 1945. Kjeller og Horten flyfabrikk blir innordnet som avdelinger under Luftforsvarets Tekniske Etat. I 1952 ble Kjeller flyfabrikk lagt ned. Virksomheten fortsatte imidlertid som Flyvåpenets forsyningskommando. Året etter ble Luftforsvarets Tekniske Etat overført til Kjeller. Denne organisasjonen er forløperen til dagens Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

1960–92: I 1960 ble navnet endret til Luftforsvarets forsyningskommando (LFK). LFK har i utgangspunktet forestått sentral og regional materialforvaltning i forsvarsgrenen, og utviklet seg etterhvert til en teknologisk etat innen en rekke felt. Gjennom tilstedeværelsen til LFK og FFI, ble Kjeller et av landets største høyteknologiske forskningsssentre, med kompetanse innen energi, forsvar, miljø og telekommunikasjon.

1993–98: Forsvaret overtok Vestre Kjeller gård. Driftsbygningen ble revet i 1995.

2003–04: Flere bygninger solgt.

2011–13: Flere bygninger forvaltningsoverført til AIM Norway eller solgt. 

Vern

Fredede inv.:	0
Totalt ant. inv.:	132
Ant. inv. m/vern:	14
Bygninger med verneområde

Kjeller var sentral i opprettelsen og utviklingen av et eget norsk flyvåpen og har derfor stor militærhistorisk verdi. Etablissementet har en rekke bygningstyper som forteller om sentrale utbyggingsperioder. I Norge står svært få bygninger og helhetlige miljøer tilbake fra Luftforsvarets tidlige periode.

Bygningsrekken langs veien er et kjennetegn ved etablissementet som gjenspeiler dets historiske opprinnelse og utvikling. Miljøkvaliteten ligger særlig i strukturens fasade mot veien. Boligene i Gladbakkveien utgjør sammen med alléen en verneverdig helhet med arkitektonisk verdi og militærhistorisk interesse. Kjeller gård er knyttet til etableringen av flyplassen og flyskolen, og har i tillegg verneverdi i landskapsmessig og lokalhistorisk sammenheng.

Vernet på Kjeller omfatter bygninger og område som angitt.

Foto: FMU.

Merknad

Administrasjonsbygget, inv.nr. 0011, sett fra Fetveien.

Ved Administrasjonsbygget, inv.nr. 0011, står en bauta over falne flyvere, mens det i hagen til inv.nr. 0102 står en minnebauta over den første omkomne flyver i Norge. Bautaene er verneverdige og er knyttet til det historiske miljøet for øvrig. Kjeller gård ble valgt som Skedsmo kommunes kulturminne i forbindelse med Kulturminneåret 1997. I området er det flere felt med fornminner, både på elvesletten og ved høydene. Det er blant annet gjort gravfunn på flyplassområdet og nedenfor gården.

Detalj administrasjonsbygget.

Gårdstunet på Kjeller gård. Kårbolig/drengestue, inv.nr 0019, t.v., Stabbur, inv.nr. 0018, t.h.

023102 Kjeller

Bygninger i verneklasse 2

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0001	Vaktbygning	ca. 1940
0002	Verksted	1945 (solgt)
0011	Kontorbygning	1922
0017	Våningshus	ca. 1890 (solgt)
0018	Stabbur	1912 (revet)
0019	Kårbolig/drengestue	1800-tallet (solgt)
0037	Vaktbygning	1917 (overført)
0045	Garasje	1917 (overført)
0046	Bensinanlegg	1917 (overført)
0049	Kasselager	1930 (overført)
0050	Bad/badstu	1932 (overført)
0101	Direktørbolig	1916 (solgt)
0102	Befalsmesse I	1917 (solgt)
0103	Uthus for direktørbolig	1917–18 (solgt)