Husvik

Se også verneplan for Oscarsborg festning på www.verneplaner.no

Opprinnelig operativ sammenheng

Formålet med Drøbakområdets befestninger var først og fremst å sikre sjøveien til hovedstaden. Oscarsborg hadde en lav og utsatt beliggenhet, i forhold til åsene omkring Oslofjorden. En befestningsrekke bestående av skanser og batterier ble derfor etablert, som et flankeforsvar. Bakgrunnen for den militære opprustingen i denne perioden var Konsulatsaken (1895) og faren for krig med Sverige før unionsoppløsningen. Husvik ble etablert med to batterier, Husvik og Kopås. Husvik fungerte som bestrykningsbatteri, mens Kopåsbatteriet skulle kunne beskyte fartøyer lengre ute i fjorden.

Fysisk miljø

Sundbrygga, inv.nr. 0801.

Vindusdetalj i inv.nr. 0029 (buevindu).

Husvik etablissement ligger i et til dels sterkt kupert og skrånende terreng nord for Drøbak sentrum. Her ligger bevart et omfattende nett av eldre fortifikasjoner, som blant annet omfatter kanonstillinger, kommandoplass, observasjonsposter, løpegraver og bunkere. Disse er både fra etableringen og fra den tyske videreutviklingen under okkupasjonen. Husvikbatteriet er bevart med standplasser (uten kanoner) og overdekket kommandoplass. Kopåsbatteriet fremstår i den skikkelse det fikk få år etter krigen, med unntak av kanon 1 og 4 som er fjernet.

Blant annet står et platekledt ammunisjonsskur fra 1893 ved et tredepot fra 1915. Depoet har interessante detaljer som originale, dobbeltbuede vinduer med jernsprosser.

Ved sjøen står flere eldre bygninger, blant annet Angellgården og et naust. Denne bebyggelsen knytter seg til det kystkulturmiljøet som også Drøbak er en del av. Noen bygninger fra etablissementets første periode står i områder som ligger høyere og mer tilbaketrukket fra sjøen og ved Vindfangerbukta.

Historikk

Husvik etablissement ligger i et til dels sterkt kupert og skrånende terreng med knauser langs Oslofjorden, i bakkant skimtes Hovedfortet på Kaholmene og Håøya.

1814: Tre små batterier av tømmer, jord og sten anlagt ved Drøbaksundet. Det ene på Husviktangen, og de øvrige på søndre Kaholmen og Næstangen på vestsiden.

1890-tallet: Batteriene Kopås og Husvik ble anlagt på østsiden av Drøbaksundet i 1890-årene som del av forsterkningene omkring Oscarsborg. Husvik skulle fungere som bestrykningsbatteri for minefeltet og ble bygget i 1893–94, mens arbeidene på Kopås ble utført i perioden 1898–1900. Sistnevnte over Stortingets 1895-bevilgning der Oscarsborg som eneste kystbatteri ble tildelt midler. Også oppført en del bygninger i årene 1898–1900. Sivile boligeiendommer og uthus som lå i skuddlinjen for batteriene måtte erverves. Kopåsbatteriet fikk blant annet siktestasjon, kommandorom og tre 15 cm Armstrongkanoner i ulik høyde. Nedsprengt i fjell lå 7 m brede kanonplattformer, med 0,5 m høyt brystvern.

1905: Batteriene var oppsatt under spenningen etter unionsoppløsningen.

1940: Husvik hadde en sentral rolle ved utbruddet av annen verdenskrig ved at det tok del i senkningen av Blücher, som seilte inn Oslofjorden den 9. april 1940.

1940–45: Kopåsbatteriets 15 cm kanoner ble demontert sommeren 1944 og arbeidet med å bygge om til et batteri for fire 10,5 cm ubåtkanoner tok til. Kanonene var ikke levert ved krigens slutt.

1947–98: Kopås har fra 1947 til slutten av -50-tallet vært kontrollstasjon for minefeltet i Drøbaksundet. Fire 10,5 cm kanoner ble i 1951–52 hentet fra Blåmannen luftvernbatteri i Bergen og montert i Kopåsbatteriet. Kopås fort var operativt fra 1952 og ut på -60-tallet. Kanon 2 og 3 står fremdeles.

2002: Forsvarsbygg overtok forvaltningen.

Vern

Husvik med Kopåsbatteriet er en integrert del av Oscarsborg festning som dokumenterer en viktig periode i norsk historie med den generelle opprustningen på slutten av 1800-tallet. Anlegget har i tillegg også militærhistorisk interesse i forbindelse med kamphandlingene 9. april 1940.

Det er spesielt interessant at flere typer befestningsanlegg er bevart innenfor et lite geografisk område med Oscarsborg festning , Husvik, Kopås, Seiersten, Veisving, Kringerud og Heer.

Viktige deler av Husvik er bevart, bl.a. med fortifikasjoner fra to sentrale utbyggingsperioder. Husvik har et godt pedagogisk potensiale og stor opplevelsesverdi.

Vernet omfatter bygninger og alle fortifikasjoner og veier innenfor området, herunder ko-plass, kanonstillinger, løpegraver, nærforsvarsstillinger, batteriveier, terrengtrapper og andre elementer som hører med til det fortifikatoriske anlegget. Avgrensningen av verneområdet fremgår av kartet.

Merknad

Husvik var ikke inkludert i «Kulturminnevernplan for Frogn kommune; del 1: Viktige kulturvernområder i Frogn» (1997).

Det totale omfanget av vernet er gjort rede for i verneplan for Oscarsborg.

Husvik batteri.

021504 Husvik