Gydelåsbatteriet

Opprinnelig operativ sammenheng

Som et ledd i arbeidet for å løsrive Norge fra unionen med Sverige ble det fra slutten av 1890-tallet anlagt en rekke fort og skanser langs grensen fra Svinesund i sør til Kongsvinger i nord. Befestningene skulle kunne stoppe et svensk angrep mot hovedstaden i tilfelle væpnet konflikt ved løsrivelsen. Forsvarslinjene ble lagt på øst- og vestsiden av Glomma, med sterke punkter i den framskutte linjen øst for elva og mer tilbaketrukne stillinger på vestsiden. Befestningene var delt inn i avsnitt. Gydelåsbatteriet utgjorde en del av den tilbaketrukne linjen Råde–Moss.

Fysisk miljø

Gydelåsbatteriet som ligger på østsiden av E6 midtveis mellom Solli i Tune og Missingmyr i Råde, hadde opprinnelig meget god utsikt over terrenget mellom Rådehøyden og Skinnerflo. I dag er siktelinjene delvis skjult av tett vegetasjon.

Batteriet er bygget for åtte kanoner og har åpne kanonplasser med brystvern på ca. én meter. Bak brystvernet ligger det ni nedsenkede dekningsrom med ammunisjonsnisjer og steintrapp. Batteriveien opp fra Åkeberg gård deler seg i i to like deler bak batteriet med en vei til batteriets høyre flanke og en til den tilbaketrukne venstre flanke.

Batteriet er som helhet god bevart, men deler av steinveggene i de nedsenkede dekningsrommene er rast ut. Anlegget har også behov for hogst, både for å gjenåpne siktelinjene og for å forhindre videre utrasning.

Historikk

Dekningsrom.

1890-tallet: Nederlaget i striden om et eget konsulatvesen i 1895 førte til en forsert opprusting for å sette makt bak det nasjonale kravet. Ute i befolkningen steg oppslutningen om Forsvaret som et våpen i arbeidet for selvstendighet.

1899–1901: I 1899 ble det satt ned en kommisjon som skulle behandle spørsmålet om en sterkere systematisk befestning av landtilgangene mot Kristiania. Kommisjonens forslag ble lagt fram og godkjent i 1901. Arbeidet startet sommeren samme år.

1902: Gydelåsbatteriet ferdig.

1905: 7. juni 1905 vedtok Stortinget resolusjonen som medførte bruddet med Sverige. Den 31. august kom representanter fra landenes regjeringer sammen i Karlstad for å forhandle om saker som berørte løsrivelsen. Den 8. september brøt forhandlingene sammen og begge land mobiliserte sine styrker langs grensen. Forhandlingene kom i gang igjen den 13. september og man nådde enighet den 23. Som et resultat av forhandlingene ble befestningene i den framskutte linjen ødelagt.

1920-tallet: På 1920-tallet sank bevilgningene til Forsvaret dramatisk, noe som sammen med et fornyet fiendebilde gjorde at de fleste grensebefestningene ikke lenger ble brukt i øvelsesvirksomhet.

1998: Området åpent for publikum som turområde.

2004: Anlegget fredet.

Vern

Gydelåsbatteriet har som del av utbyggingen av en forsvarslinje mot Sverige fram mot unionsoppløsningen stor militærhistorisk betydning. Anlegget er godt bevart med høy autentisitet.

Gydelåsbatteriet er på grunn av sin opprinnelighet og historiske betydning et meget bevaringsverdig militærhistorisk landskap.

Vernet omfatter alle spor etter militær virksomhet innenfor Forsvarets eiendomsgrenser.

Batteriet ble fredet ved forskrift 06.05.2004.

Dekningsrom og ammunisjonsnisjer ligger nedsenket, brystvernet er av granittblokker.

013503 Gydelåsbatteriet

Bygninger med fredet eksteriør

Kilde: Truls Nygaard.