Bolærne fort

Ute av Forsvarets eie.

Etabl.nr.:	072205
Etabl.navn:	Bolærne fort
Etablert år:	1916
Opprinnelig forsvarsgren:	Marinen
Nåværende funksjon:	Ferie- og fritidsområde
Opprinnelig funksjon:	Kystfort

Opprinnelig operativ sammenheng

Fra midten av 1800-tallet pågikk en diskusjon om forsvaret av Marinens hovedbase i Horten og Kristiania. Etterhvert vant en utbygging av Tønsbergområdet fram og regjeringen gikk i 1914 inn for utbygging av en frontalsperre mellom Bolærne og Rauøy. Fortene med minebelte tvers over fjorden skulle stanse eventuelle angripere. Bolærne og Rauøy ble innkjøpt av Forsvaret i 1916. Etter ubåtkrisen og en økende fare for norsk deltakelse i første verdenskrig ble utbyggingen av fortene på Rauøy og Bolærne framskyndet. Utbyggingen ble startet av Marinen, men overført til Festningsartilleriet som var underlagt Hæren. Selve fortet ble bygget ut på Østre Bolærne. Vestre Bolærne har hovedsakelig vært benyttet til lager, og Mellom Bolærne til øvingsvirksomhet.

Fysisk miljø

Grøndahl nordre våningshus, inv.nr. 0026.

Bolærne består av en rekke øyer øst for Nøtterøy i Vestfold. Forsvaret har ulike bygninger og anlegg på Østre Bolærne, Vestre Bolærne, Mellom Bolærne, Garnholmen og Skarvesete. Disse er i utgangspunktet avstengt for allmenn ferdsel, men Mellom Bolærne er i 1998 åpnet for guidete besøk. Øyene Ramsholmen, Klauer og Store Rauer ble midlertidig frigitt til friluftsformål.

Østre og Mellom Bolærne forbindes av en kabellekter. Ellers må båt benyttes for transport til og fra og mellom øyene. På øyene finnes det flere brygger som er forbundet med et veisystem. Bygningene ligger relativt spredt og utgjør ikke noe helhetlig miljø. Lavere deler av øyene er dekket av tett furuskog, noe som forsterker inntrykket av spredt bebyggelse.

Administrasjon, forlegning og selve fortet er lokalisert til Østre Bolærne. Øya har rester etter bebyggelse fra hovedsakelig tre perioder: Etableringen av fortet, tysk byggevirksomhet og utbyggingen av nytt administrasjon- og forlegningsområde i 1990. De militære bygningene har gjennomgående lav grad av opprinnelighet. En av de opprinnelig sivile bygningene er imidlertid godt bevart utvendig med bevarte interiørdetaljer. Grøndahls nordre våningshus (inv.nr. 0026) framstår som representativ for bygninger satt opp langs kysten i Vestfold på begynnelsen av 1800-tallet.

Utover bygningsmassen finnes det på Østre Bolærne fjellanlegg og flere kanontårn, kanonstillinger, løpegraver, mitraljøsestillinger og andre fortifikatoriske anlegg.

Bebyggelsen på Mellom Bolærne består i dag av to små plasser ved Jensesundet nordvest på øya, og Grevestuen (inv.nr. 0155) på den sørøstre del av øya. Bygningene har gjennomgående høy grad av opprinnelighet, men lider av manglende vedlikehold. Nærmest Kongshavnsund på Mellom Bolærne ligger fundamenter etter bygninger i fangeleiren som ble etablert av tyskerne her i 1940–45. Videre finnes det to større gravrøyser og flere mindre.

Historikk

Krigsfangeleiren på Mellom Bolærne.

1600-tallet: Bosettingen på Bolærne går ifølge skriftlige kilder tilbake til midten av 1600-tallet.

1800-tallet: På 1800-tallet ble det reist en rekke bygninger på øyene, både sommerhus og mer permanente jordbruksbygninger.

1916: I 1916 ble Bolærne innkjøpt av Forsvaret med utbygging av festningsanlegg i Ytre Oslofjord. Rauøy på østsiden av fjorden ble innkjøpt samtidig. Anleggene var underlagt Festningsartilleriet i Hæren under benevnelsen Kristianiafjords fremskutte befestninger.

1916–18: Bolærne var satt opp med nøytralitetsvern under første verdenskrig.

1918: I 1918 ble de provisoriske anleggene utvidet med fire stk 12 cm kanoner.

1934: Bolærne fort forsterket med tre stk 15 cm kanoner.

1940–1945: Fortet raskt okkupert av tyskerne. Tyskerne foretok en omfattende utbygging i løpet av annen verdenskrig.

1963–64: Bygget fjellanlegg på Vestre Bolærne for forhåndslagring av NATO-materiell.

1972–73: Etablert nye tårnkanoner, 3 x 75 mm.

1990: Nytt administrasjonsbygg med kontorer, forlegning, underrvisningslokaler, kjøkken og spisesal sto ferdig i 1990. Fortet er fremdeles operativt i tillegg til funksjonen som skole- og øvingsavdeling

2004: Jakthytta fredet. Vestre Bolærne solgt til Nøtterøy kommune.

2005: Mellom Bolærne solgt til Nøtterøy kommune, og Østre Bolærne solgt til Vestfold fylkeskommune.

Vern

Fredet	1
Bygninger med vern og militærhistorisk landskap	10

Grevestuen.

Interiør Grevestuen.

Bolærne fort har utgjort og utgjør fremdeles en sentral del i forsvaret av Oslofjorden. Fortet er et komplekst anlegg med bygningsrester og spor etter fortifikatoriske anlegg fra flere perioder, med rester etter den norske etableringen under første verdenskrig, oppbyggingen før annen verdenskrig, tysk virksomhet under verdenskrigen og norsk aktivitet i etterkrigstida. I tillegg finnes det rester etter opprinnelig sivil bebyggelse.

Mellom-Bolærne utgjør et verdifullt kulturlandskap og -miljø, med viktige elementer både fra den eldre historien før Forsvaret overtok øya, og minner fra annen verdenskrig. Spesielt Grevestuen har meget stor bevaringsverdi som et av de eldste kjente eksempler på sommerhus/jaktstuer ved sjøen. Bygningen er godt bevart og har både bygningshistorisk og kulturhistorisk interesse. Også småbrukene ved Jensesundet har bevaringsverdi som eksempel på skjærgårdsbebyggelse fra 1800-tallet. De har spesiell verdi fordi tilsvarende miljø mange steder er endret pga utbygging av bl.a. fritidsboliger.

Når det gjelder bygningene på Vestre Bolærne, anses disse ut fra vurdering av alder og miljøsammenheng å ha mindre antikvarisk interesse.

Fortets administrasjon og forlegning har vært lagt til Østre Bolærne. Øya har bygningssmasse fra ulike perioder, også eldre opprinnelig sivil bebyggelse. Grøndahls nordre våningshus er ett av de tidligste eksemplene av småhusbebyggelse på Vestfoldkysten. På slutten av 1800-tallet var bygningen sommerhus for familien Grøndahl, der blant andre Agathe Backer Grøndahl arbeidet med sine komposisjoner. Selv om bygningen har gjennomgått noen endringer, er hovedstrukturen bevart sammen med en del opprinnelige interiørdetaljer. Sammen med bygningens høye alder og relative sjeldenhet bidrar dette til at den har både bygningshistorisk og kulturhistorisk interesse.

Den øvrige bygningsmasse på Østre Bolærne må vurderes som mindre antikvarisk verdifull.

Bolærne fort utgjorde et komplett stridsanlegg, og har rester etter både norske og tyske fortifikasjoner. Denne dimensjonen er det viktig å ta vare på. Verneområdet omfatter derfor i tillegg til de ovenfor nevnte bygningene med alle spor etter militær virksomhet i landskapet på Østre- og Mellom-Bolærne, Skarvesete og Garnholmen. 

Merknad

Øyenes gravrøyser er i henhold til kulturminneloven automatisk fredet.

Forsvaret diponerer fortsatt de tre kanontårnene fra 1972–73 på Østre Bolærne. Forsvarsbygg har i samarbeid med Riksantikvaren satt i gang et prosjekt som har til hensikt å verne et utvalg militæranlegg fra den kalde krigen. De tre 75mm tårnkanonene på Østre Bolærne er med i denne vernevurderingen.

Demolert kanonstilling på Østre Bolærne.

072205 Bolærne fort

Inventarer med vern

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inv.nr.	Oppr. funksjon	År
0155	Jakthytte	1845

Bygninger i verneklasse 2, eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inv.nr.	Oppr. funksjon/navn	År
0026	Våningshus N.G.	1800
0181	Våningshus N.J.	1916
0182	Sommerstue	1845
0183	Bryggerhus	1916
0184	Vedskur/latrine	1916
0185	Våningshus S.J.	1845
0186	Uthus	1916
0187	Vedskur	1916
0188	Sjøbod	1845