Se også verneplan for Akershus festning på www.verneplaner.no.
|
Etabl.nr.: |
030101 |
|
Etabl.navn: |
Akershus festning |
|
Etablert år: |
Ca. 1299 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Hæren |
|
Nåværende funksjoner: |
Statsministerens kontor, Forsvarets ledelse, Regjeringens representasjonslokaler, administrasjon/kontor, museum |
|
Opprinnelig funksjon: |
Kongeborg og sete for kongens representanter i Norge |
Opprinnelig operativ sammenheng
Kongeborg, bygget som erstatning for den befestede kongsgården i Oslo. Sete for høvedsmenn, lensherrer og stattholdere. På 1600-tallet omformet til renessanseslott, omgitt av en bastionsfestning, etterhvert utbygget med utenverker rundt retransjementet Hovedtangen. Fra 1624 citadell i byfestningen Christiania. Nedlagt som operativ festning etter 1814.
Fysisk miljø
Munks tårn, inv.nr. 1056 ble påbegynt ca. 1560.
Akershus ligger sentralt i Oslo, på Akersneset mellom Bjørvika og Pipervika. Festningen avgrenses av sjøen og havnen mot vest, syd og øst, og mot byen (kvadraturen), mot nord. Festningsområdet omfatter et areal på ca. 170 daa og en bygningsmasse på ca. 91.000 m2. Festningen kan inndeles i indre og ytre festningsområde: Indre festningsområde omfatter det muromkransede området, bestående av den opprinnelige middelalderborgen med utenforliggende bastionsfestning, og de nærmeste utenverker mot nord og vest. Her er det opprinnelige festningspreget best bevart, både mht. fortifikatoriske anlegg og bygninger. Dagens uttrykk er i stor grad resultatet av omfattende restaureringsarbeider utført i dette århundret. Ytre festningsområde omfatter resten av etablissementet, bestående av området rundt Festningsplassen, Forsvarssdepartementets kvartal og Myntgatekvartalet. Dette området er preget av militær bebyggelse fra 1800-tallet, oppført etter at festningen var nedlagt som operativ festning, og delvis på tomtene til de tidligere festningsverkene. Bebyggelsen følger et rettlinjet kvartalsmønster, tilpasset Kvadraturen. På Festningsplassen og i noe av den omkringliggende bebyggelsen er fremdeles elementer og strukturer fra festningssituasjonen før 1814 bevart. Enkelte rester etter fortifikatoriske anlegg er bevart, delvis supplert med rekonstruksjoner.
Historikk
Akershus festning sett fra øst. Foto: FRM.
1287: Oslo plyndret og brent.
1299–1319: Håkon 5. Magnusson. Gave- og privilegiebrev til Mariakirken oppbevart på Akershus år 1300. Akershus avløste Bergenhus som hovedsete for kongen.
1308: Akershus forsvart mot angrep første gang.
1319: Håkon 5. Magnusson dør, påfølgende svensk-norsk kongefellesskap, norske stormenn gjør flere oprør mot kongemakten.
1349–50: Svartedauden og flere påfølgende pestepidemier.
1355–1380: Håkon 6. Magnusson, gift med dronning Margrete. Perioden markerte slutten på Norge som selvstendig kongedømme.
1380: Felles konge Danmark og Norge. Olav Håkonsson 1380–87. Kalmarunionen 1389–1439 under dronning Margrete (d. 1412) og Erik av Pommern.
1449–50: Tronfølgerstrid, Akershus beleiret.
1450: Traktat om evig union mellom Danmark og Norge.
1450–1481: Christian 1.
1483–1513: Hans.
1501–02: Knut Alvssons opprør. Akershus angrepet flere ganger. K.A. drept av Henrik Krummedike og ifølge sagnet lå han ubegravet i Kannikes (Knuts-) tårnet i 12 år.
1506–13: Hertug Christian norsk visekonge.
1513–1524: Christian 2.
1524–1533: Fredrik 1.
1523: Akershus beleiret, Oslo brent på ordre av høvedsmann Hans Mule.
1527: Lynnedslag i Nordfløyen.
1531–32: Akershus beleiret av Christian 2.
1534–1559: Christian 3.
1536: Reformasjonen innført i Danmark og Norge. Norge sterkere underlagt Danmark.
1536–51: Peder Hansen Litle lensherre.
1556–70: Christen Munk lensherre. Behov for å forsterke borgen mot ildvåpen.
1559–1588: Fredrik 2. Stattholderembetet opprettet 1572.
1567: Akershus angrepet under Den nordiske syvårskrigen.
1588–1648: Christian 4. Storstilt befestningsutbygging i Danmark-Norge. Chr. 4.'s norske lov 1604. Den norske hær opprettet 1628. Hannibalfeiden 1643–45. Norge avsto Jämtland og Härjedalen ved freden i Brømsebro.
1624: Oslo brant, Christiania grunnlagt .
1648–1670: Fredrik 3. Den nordiske treårs krigen 1657–60. Norge avsto Bohuslän. Eneveldet innført 1660.
1670–1699: Christian 5. Ulrik Fredrik Gyldenløve stattholder 1664–1699. Gyldenløvefeiden 1675–79.
1699 –1730: Fredrik 4.
Prospekt 1648 – Isaac van Geelkerck. Viser hyldning av Fredrik 3. på Hovedtangen i 1648. Hovedtangen er provisorisk befestet med palisader og forskansning. Christiania, grunnlagt 1624, sees til høyre med byvoller og brygger. Mellom Hovedtangen og byen ligger en kirkegård og «Den Kgl. Mynt».
1716: Akershus angrepet av Karl 12. under Den store nordiske krig (1711–20). Siste gang Akershus er i kamp.
1730–1746: Christian 6.
1746–1766: Fredrik 5.
1766–1808: Christian 7.
1807–1814: Fredrik 6. Syvårskrigen 1807–14, nødsår, engelsk blokade.
1814: Grunnloven. Norge i union med Sverige. Christiania hovedstad.
1815: Akershus nedlagt som aktiv festning.
1820–1850: Akershus straffeanstalt etablert 1820. Planer for kongebolig, universitet og en rekke offentlige institusjoner på festningens grunn.
1836–56: Akershus reetablert som festning, sivil byggestopp.
1841: Henrik Wergeland riksarkivar på Akershus
1850–1900: Festningen nedlagt for godt. Akershus ble militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde, samt landsfengsel.
1895: Historiske undersøkelser påbegynt av prof. Gustav Storm.
1897–98: Restaureringsforslag av ark. Peter Blix 1897, «Arbeidskomiteen for Akershus slots gjenreisning» 1896. Diskusjon om fremtidig bruk av Akershus, blant annet som riksarkiv.
Ca. 100 da av Akershus' grunn mot sjøen solgt til Oslo kommune for utbygging av havn og jernbane. Innebar riving av gjenværende Nedrevolls festningsverker rundt Vippetangen.
1902–ca. 1920: «Den kombinerede komité for bevaring av bastionerne paa Hovedtangen» klarte å forhindre ødeleggelse av Prins Carl- og Romerike bastion, samt Hornverket.
1905: Unionsoppløsning, Haakon 7. ble mottatt på Vippetangen.
1905–1925: Bygningsarkeologiske undersøkelser av ark. Holger Sinding-Larsen som konkluderte med at Akershus var et komplett anlegg fra begynnelsen av.
1929: Stortinget beslutter at Akershus skal romme rikshistoriske minner. Sakkyndig komité opprettet. Ark. Arnstein Arneberg engasjert til å videreføre resterende arbeider. Arkeoologiske undersøkelser ved Gerhard Fischer.
1940–1945: Akershus overtatt av tyskerne. Norske motstandsfolk i Landsfengselet, hvorav 42 henrettet i februar–mars 1945.
1945–ca. 1980: Akershus slotts venner etablert 1951. Akershus terrengkomite 1961. Landsfengslet nedlagt 1950. Slottet ble regjeringens representasjonslokaler. Forøvrig skoler, kontorer og museer.
1980- og -90-årene: Jernbane- og biltrafikken rundt festningen lagt i tunnel. Sjøfronten under omforming til nye funksjoner.
1999: Akershus 700-års jubileum.
2000–2007: Mange bygninger rehabilitert til kontor og undervisningsformål. Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben samlet i nytt ledelsesbygg som stod ferdig i 2006. Komplekset omfatter to nybygg og tre rehabiliterte bygg fra 1800-tallet.
2014: De delene av festningen som ikke er automatisk fredet ble fredet ved forskrift.
Vern
|
Verneklasse: |
1 |
|
Totalt ant. inv.: |
103 |
|
Ant. inv. m/vern: |
62 |
|
Nasjonalt festningsverk |
Akershus festning er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Festningen er medtatt i St.meld. nr. 54 (1992–93) – Nasjonale festningsverk. Middelalderdelene av Akershus er automatisk fredet.
Merknad
Det er utarbeidet verneplan for Akershus festning som ble godkjent av Riksantikvaren i 1998. Tre av de vernede bygningene (0054, 0055, 0056) ble revet i forbindelse med oppføringen av det nye ledelsesbygget.
Akershus slott med Fredsmonumentet i forgrunnen. Foto: FRM.
Ledelsesbygget fra 2006.
Inventar med vern
For full og oppdatert oversikt over bygninger og fortifikasjoner med vern, se verneplan for Akershus festning.
Hornverket inv.nr. 1084, med inv. 0025 Høymagasinet.
030101 Akershus festning
Kart over Akershus festning.