Forsvarets kulturminneprosjekt (FKP) var et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets bygningstjeneste (dagens Forsvarsbygg), Riksantikvaren og Forsvarsmuseet. Prosjektet startet i 1995 og arbeidet strakk seg over fire år. Prosjektet omfattet blant annet utvelgelse av fredningsverdige bygninger og anlegg med det overordnede siktemål at utvelgelsen skulle speile et nasjonalt verneperspektiv. Med dette menes at verneobjektene skulle være av antikvarisk og militærhistorisk verdi sett i nasjonal sammenheng.
Landsverneplanen er resultatet av det utvelgelsesarbeidet som prosjektgruppen har foretatt. Den fremstår også som et omforent forslag fra de tre samarbeidspartnerne, og utgjør den avsluttende rapport fra prosjektet. Planen består av en temadel med artikler som i tillegg til å redegjøre for prosjektets bakgrunn, arbeid og utvelgelseskriterier, belyser ulike sider av den militære byggevirksomheten og forvaltningen av Forsvarets kulturminner. Det henvises til denne for en grundigere fremstilling av blant annet militærhistorie, bygningshistorie, forvaltningsmessige forhold og bakgrunn for utvalget. Landsverneplanens hoveddel består av fire kataloger fordelt etter geografi.
Katalogen presenterer hvert etablissement med beskrivelse av operativ sammenheng, fysisk miljø, historikk, begrunnelse for vern, oversikt over verneverdige bygninger og anlegg og vernestatus. Katalogen inneholder også kartmateriale som viser militærhistorisk sammenheng, eiendomsgrenser, grenser for verneområde og verneverdige bygninger og anlegg med inventarnummer og grad av vern. Hver katalog inneholder også et merknadsfelt med en del tilleggsopplysninger. Merknadsfeltet kan gi opplysninger om at fredningssak er igangsatt eller ferdig, området er regulert til bevaring og liknende opplysninger som har betydning for den videre forvaltning av anlegget. Det har vært en målsetting at hvert etablissement skal fremstå som en enhet, noe som er ønskelig i forbindelse med anleggenes videre forvaltning. En del etablissementer vil derfor fremstå med mange likhetstrekk i katalogen. I enkelte tilfeller, der anleggene har en svært kompleks historie som også berører flere etablissementer, har man valgt å henvise til en fellesbehandling av historikk eller operativ sammenheng.
Kartmateriale og inventaroversikter er i en del tilfeller underlagt sikkerhetsbegrensninger som gjør at bare deler av materialet kan offentliggjøres.
Verneklasser
Klasse 1 omfatter anlegg som er fredningsverdige. Dette innebærer at alle endringer og tiltak som går ut over vanlig vedlikehold skal godkjennes av RA. Forsvarsbygg vil her være saksforberedende instans. Når det gjelder militærhistoriske vurderinger vil dette skje i samarbeid med FMU.
Klasse 2 omfatter bygninger og anlegg som ikke vil bli fredet etter kulturminneloven. Alle endringer og tiltak skal godkjennes av Forsvarsbygg. Sakene skal kun oversendes RA dersom bygningene og anleggene inngår i makeskifter, de ønskes revet eller solgt eller tatt ut av landsverneplanen.
De fleste bygg og anlegg i verneklasse 1 ble fredet ved forskrift av RA 6. mai 2004.
