Vardøhus

Se også verneplan for Vardøhus festning på http://www.verneplaner.no

Etablissementsnummer:	200201
Etablissementsnavn:	Vardø
Etablert år:	1738
Opprinnelig forsvarsgren:	Hæren
Nåværende funksjon:	Flagg- og saluttstasjon/museum
Opprinnelig funksjon:	Festning

Opprinnelig operativ sammenheng

Festningen har tjent til å markere Danmark-Norges suverenitet i nordområdene, men også til nærforsvar av Vardø.

Fysisk miljø

Magasinet, inventar nr. 0008.

Brønnhuset, inventar nr. 0010.

Hygga, inventar nr. 0024.

Vardøhus ligger på Vardøya i utkanten av Vardø by. Festningen ligger ved Bussesundet og opptar ca. 25 mål. Den er en regulær polygonfestning i stjerneform dannet av fire hjørnebastioner og fire kurtiner vinklet ut som redanger. Hovedvollen med naturstensmur i høyder fra ca. 2 til ca. 3,5 meter er dekket av ca. 1,5 m høyt og ca. 3 m dypt brystvern. Videre inngår batterier og vollgang med innvendig forstøtningsmur, tørr vollgrav, kontreescarpe med glaci og rester av en dekket vei.

Bebyggelsen inne i stjerneskansen bestod opprinnelig av kommandantbolig, corps de garde, proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, brakke for garnisonen , krutthus og brønn. Krutthuset er den eneste av de opprinnelige bygningene som ennå står uforandret. De øvrige er i tidens løp dels blitt ombygget, dels erstattet. Hoveddelen av om- og tilbygningene fant sted under napoleonskrigene 1807–14.

Anlegget innenfor vollene består idag av åtte bygninger. De er samlet i en tunform med unntak av portbygningen (inventar nummer 0001) som er integrert i vollmuren:

Porten er overbygget av en liten bygning i utmurt pusset bindingsverk med valmet tak.

Corps de garde (inventar nr. 0002) og Kommandantboligen (0003) er begge oppført av laftetømmer i en etasje med utvendig liggende panel og skifertekket saltak.

Magasinbygningen (inventar nr. 0008) er laftet, har stående panel og er i to etasjer med papptekket saltak.

Krutthuset (inventar nr. 0006), Bombehuset (0005) og Slaveriet (0009) er alle murt av gråsten i én etasje og har torvtekket saltak.

Brønnhuset (inventar nr. 0010) tilsvarende, men dette har pyramidetak med papptekning.

Innenfor festningsområdet finner vi også fem bygninger fra perioden 1811–1906 med ulike funksjoner knyttet til festningens drift, bl.a. den karakteristiske Kystvernbrakka (inventar nr. 0020) oppført i én etasje i utmurt bindingsverk og rappet inn- og utvendig. På Reinøya litt nordøst for Vardø finnes også to gammer som tradisjonelt har vært brukt av befal og menige under innhøstning av egg og dun på øya. De er fortsatt i bruk og i relativt opprinnelig stand.

Historikk

Slaveriet, inventar nr. 0009.

Ca. 1300: Den nåværende festningen har etter alt å dømme hatt to forgjengere: Først en middelalderborg, antagelig anlagt under kong Håkon V Magnussons regjeringstid (1270–1319); siden et slottsanlegg ved Sørvågen, mest sannsynlig oppført under siste halvdel av 1400-tallet. Man antar idag at begge har ligget i Østervågen. Borgen var trolig oppført i tørrmur og synes allerede i 1340 å ha vært i dårlig stand, jfr. en ordre kong Magnus Erikssøn dette året gav erkebiskopen i Trondhjem om å sette Vardøhus i stand. Den opprinnelige borgen ble antagelig etablert for å ivareta norsk overhøyhet i Finnmark og på Kola og for å verne den økende norske fiskeværbosettingen mot russisk ekspansjon og plyndringstokter.

Sent 1400-tallet: Vardøhus slott ble bygget i Østervågen, omtrent midt i det som idag er Vardø by. Det var en firkantet skanse med to bastioner som omsluttet lensherrens boliger, kaserne, slaveri og nødvendige lagerbygninger. I Olaus Magnus' Historien om de nordiske folk omtales Vardøhus som de norske kongenes uinntagelige festning. Slottet har tjent samme funksjon som middelalderborgen, men fungerte i tillegg som tollsted da svensk ekspansjon i Østersjøområdet på 1500-tallet gjorde at handelen med Russland gikk over på en nordlig rute forbi Vardøhus. Danskekongens viktigste inntektskilde, Øresundtollen, tørket derfor inn, og tapet ble søkt oppveiet ved å kreve inn tollavgifter fra alle skip som passerte Vardø mot det nordlige Russland. Da Christian IV besøkte Vardøhus i 1599, var slottet så forfallent at kongen ikke kunne overnatte på festningen.

1611: Christian IV erklærte Sverige krig, bl.a. for å få landet til å avstå fra alle territoriale krav i Nord-Norge. Ved freden i 1613 måtte Sverige gå med på dette.

1599–1731: Forfallet på slottet tiltok stadig, inntil amtmann Friman i 1731 foreslo anlegg av en ny festning ved Bussesundet, hvorfra den kunne beherske samtlige tre havner ved Vardø.

1733–39: Den 13. april 1733 approberte Kongen forslag og tegninger til en helt ny festning ved Bussesundet, utarbeidet av ingeniørkaptein Michel Jansen Sundt. Byggearbeidene pågikk mellom 1734 og 1738, og festningen ble overtatt av den første militære kommandant 20. juni 1739.

1787: Vardø fikk byprivilegier som kjøpstad for Øst-Finnmarken.

1793: Det strenge klimaet tæret raskt på bygningene. På 1790-tallet var forfallet så fremtredende at det ville ha kostet store summer å utbedre festningen. Da den utenrikspolitiske situasjonen dessuten ble vurdert som stabil, ble festningen nedlagt i 1793, og de forfalne bygningene ble leiet ut til et firma fra Bergen for innkvartering av hvalfangere.

1800: Pga. omfattende russiske herjinger på Finnmarkskysten ble festningen formelt reetablert ved kgl. res. av 31. mars 1800.

1807–14: De fleste av dagens bygninger i stjernefortet er oppført eller vesentlig endret/tilbygget under denne perioden. Festningen var ved reetableringen i svært dårlig forfatning, og murene var begynt å rase ut. Bygningsarbeidene ble imidlertid prioritert fremfor arbeidet med festningsmurene.

1808: Kommandanten fant at det ikke ville være mulig å holde festningen om fienden satte seg fast på Vardø. Han mente derfor at det først og fremst gjaldt å hindre at fienden kom i land på øya. For å supplere festningens kanoner og det de kunne forsvare, etablerte han et batteri på Gullringneset, bestykket med to fire-punds kanoner stående på gråstensmurer med brystvern av torv og jord. Batteriet innebar en betydelig bedring av festningens forsvarsevne.

1864: Slaveriet ble nedlagt og ominnredet til forlegning, spisesal og kjøkken for soldatene.

1892: Vardøhus ble overført til Festnings- og Berggartillerikorpset. Syv år senere kom den under Kystartilleriet.

Ca. 1900: Med artilleriets utvikling etter århundreskiftet tapte Vardøhus det meste av sin betydning som forsvarsverk. Den raskt voksende antimilitaristiske arbeiderbevegelsen i Vardø ivret for at Vardøhus burde nedlegges som festning fordi den ikke lenger hadde noen militær funksjon.

1933: Festningen overført til Marinen og «stilt i reserve».

1940–45: Da kommandanten på Vardøhus ble arrestert den 9. november 1940, hadde festningen vist det norske flagg lenger enn noe annet militært etablissement i Norge. Festningen ble benyttet til forlegning for de nyanlagte kystbatteriene på Vårberget og Skagen. 23. august 1944 ble Vardø bombet av mellom 50 og 60 russiske fly. 122 hus ble totalskadd. Men da tyskerne evakuerte byen, foregikk det i et slikt hastverk at ødeleggelsene ikke ble altomfattende. Batteriene på Skagen og Vårberget ble demolert, men festningen fikk stå. Bygningsmassen var imidlertid i en miserabel forfatning.

1945–47: Festningen fungerte som fengsel for landssvikdømte.

1947–: Militær besetning kom først tilbake på festningen i 1947. Etter den tid har det vært beordret kommandant og noen få menige til festningen.

2007: Festningen forskriftsfredet.

Vern

Høyeste form for vern:	Fredning
Totalt antall inventarer:	85
Antall inventarer med vern:	18
Nasjonalt festningsverk

Vardøhus er som verdens nordligste festning et unikt anlegg. Det har i landsdelssammenheng en enestående militærhistorisk og bygningshistorisk dybde og en høy grad av opprinnelighet. Bygninger oppført under napoleonskrigene, som festningen rommer flere av, er sjeldne i Landsverneplansammenheng.

Vardøhus inngår i St. meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk. Meldingen slår fast at festningene er nasjonale kulturminner av uvurderlig betydning. De «[...] har vært av betydning for norsk rikspolitisk historie, ved at de har vært knyttet til statsmaktens virke, og ved at de er knyttet til markante begivenheter i vår historie». Festningen er administrativt fredet.

Forsvarsbygg har utarbeidet egen verneplan for Vardøhus festning.

«Plain Till En Ny Fæstning Ved WARDØEHUUS» signert av Christian V i 1733. Foto: Riksantikvaren.

Kommandantboligen, magasinet og bombehuset.

Kommandantboligen, inventar nr. 0003.

Bombehuset, inventar nr. 0005.

Portbygningen, inventar nr. 0001.

200201 Vardøhus

Inventar med vern

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inventarnr.	Opprinnelig funksjon	År
0001	Portbygningen	1812
0002	Corps de garde	1825
0003	Kommandantbolig	1734
0005	Bombehuset	1854
0006	Krutthuset	1753
0007	Ladetøyhuset	1813
0008	Magasin	1840
0009	Slaveriet	1745
0010	Brønnhuset	1738
0014	Krutthuset Engelsviken	1807
0015	«Ekserserhuset»	1906
0017	«Vognskuret»	1869
0018	Materialhuset	1866
0019	«Sersjantboligen»	1893
0020	Kystvernbrakka	1811
0024	Gamme, Renøya – «Trygga»	1870
0025	Gamme, Renøya – «Hygga»	1896

Bygninger med verneverdig eksteriør

Inventarnr.	Opprinnelig funksjon	År
1001	Festningsporten	1734
1016–1028	Festningsmurene	1734