Ute av Forsvarets eie.
Etabl.nr.: |
184111 |
Etabl.navn: |
Klungset |
Etablert år: |
1942 |
Opprinnelig forsvarsgren: |
Den tyske sanitet |
Nåværende funksjon: |
Lager og øvingsområde for HV 14 |
Opprinnelig funksjon: |
Lasarett |
Opprinnelig operativ sammenheng
Hitler ønsket å føre Nordlandsbanen helt frem til Kirkenes og i hvert fall til Narvik. Anleggsarbeidene ble overlatt til Organisation Todt, som fikk stilt krigsfanger, hovedsakelig russere, til disposisjon for å gjennomføre arbeidene. Anlegget hadde store dimensjoner, og Fauske var et sentrum for virksomheten. Fangene arbeidet tungt med utilstrekkelig kost, og hungersykdommer og tuberkulose florerte. Det var i tillegg høye ulykkestall, også blant arbeidsledere/ingeniører og vaktpersonell. For å behandle de syke og tilskadekomne ble lasarettet på Klungset etablert.
Fysisk miljø
Overbygget veranda foran hovedbygningen.
Leiren ligger ca. 1,5 km nord for tettbebyggelsen i Fauske kommune, i slakt hellende skogsterreng mellom riksvei 80 og nordlandsbanens trasé. Bebyggelsen består av ca. 15 bygninger i en etasje, de fleste med lager-, garasje- eller verkstedfunksjoner.
Den ekstyske delen av anlegget, som opprinnelig omfattet 14 bygninger, teller idag fire større brakker i én etasje. Den langstrakte hovedbygningen (inv. nr. 0001) er en stor, tofløyet brakke med en fremspringende gavl båret av fire bjelker i front. Bygnningen er kledd med eternit, som er lagt utenpå opprinnelig kledning. Den innvendige korridorstrukturen er bevart, ellers mest nyere dører o. a. Bygningen står på en kjeller med vesentlig større utstrekning enn selve brakken. Den delen av kjelleren som lå under hovedbygningen rommet under krigen operasjonsavdeling, røntgenavdeling og laboratorium. Kjelleren lå den gang delvis over bakken og hadde vinduer som sikret et visst lysinnfall. Terrenget er blitt hevet etter krigen og vinduene murt igjen.
Nordøst for hovedbygningen står den mindre isolatbrakken (inv. nr. 0003), som også er eternitkledt. Bak skodder finnes de opprinnelige vinduene, og innvendig er inndelingen i små enkeltrom («celler») og en rekke detaljer bevart. Også denne har adkomst til kjelleren. En tredje bygning (inv. nr. 0004) står ovenpå en annen fløy av kjelleranlegget. Bygninggen, som antagelig har rommet en pleieavdeling, har originale vinduer bevart bakom nyere panel. I interiøret er kledningen noe ufullstendig bevart.
Isolatbrakken, inv. nr. 0003.
Hovedbygningen, inv. nr. 0001.
Historikk
1942–43: Lasarettet oppført. Byggearbeidene ble utført av tyske arbeidskommandoer, lokale sivile, et sørnorsk entreprenørfirma og andre, under ledelse av Organisation Todt. Grunnmuren og annet støpearbeid ble utført av en arbeidskommando med ukrainere som var forlagt i bedehuset på Klungset.
Fauske utgjorde på denne tiden sentrum for den store virksomheten rundt anlegget av Nordlandsbanen, og svært mange krigsfanger var stasjonert i regionen.
1943–45: Lasarettet ble satt i drift i 1943. Fullt utbygd omfattet det 14 bygninger med en samlet kapasitet på 200 senger. Det medisinske arbeide ble utført av 3–4 faste leger, tyske sykepleiere og røntgenpersonale.
1945: Etter kapitulasjonen ble det tyske lasarettet ved alliert mellomkomst overtatt av Svenska Röda Korset, som 6. juni fløy inn en full sykehusbemanning samt 35 tonn diettmat og medisinsk utstyr. Målet var å sette de mange syke russiske eks-krigsfangene i stand til å tåle hjemtransporten. Blant eks-fangene fantes det en del leger og annet medisinsk personell som etterhvert overtok forpleiningen av sine landsmenn. De siste russiske pasientene forlot Fauske i juli/august 1945. Etter dette ble hospitalet nedlagt og medisinsk utstyr fjernet. Siemens-røntgenapparatet finnes idag på Sulitjelma museum.
1945–90: Lasarettet ble etter krigen en del av arsenalet i Nordland, og brukt som lager for kjøretøy og annet materiell.
1990–2007: Fauske og Søndre Sørfold HV-område overtok etablissementet i 1990. Heimevernet var lenge den største leietakeren. Ett inventar fredet i 2004.
2009: Leiren midlertidig fredet.
2012: Leiren solgt.
2015: Fire inventarer til fredet.
Vern
Fredede inv.: |
5 |
Totalt ant. inv.: |
24 |
Ant. inv. m/vern: |
5 |
Lasarettet er blant de meget få relativt intakte tyske sanitetsbygninger som fortsatt eksisterer på landsbasis. De gjenværende bygningene er et betydningsfullt minne om denne omfattende, men lite dokumenterte delen av tysk virksomhet i Norge. En stor del av byggearbeidene i den omgivende regionen ble gjennomført av krigsfanger. Mange mistet livet under arbeid med blant annet en veistrekning som inngår i dagens E6, den såkalte Blodveien. Gjennom etterbruken som hospital for frigitte krigsfanger representerer lasarettet også dette avsnittet av krigshistorien.
Hovedbygingen var sentrum for lasarettets aktivitet og har en relativt høy bevaringsgrad. Isolatbrakken er som type svært sjelden (den eneste i Forsvarets eie), trolig også i europeisk sammenheng, idet flertallet av disse brakkene ble brent eller revet etter krigen av hygieniske årsaker. Med unntak av takflatene, som idag er tekket med stålplater, finnes alle opprinnelige utvendige flater gjemt bakom eternitt og skodder. Den siste bygningen har gjennomgått større og mindre endringer i etterkrigstiden, men inngår likevel som en del av helheten i det ekstyske anlegget.
Merknad
Forskriftsfredning av ett inventar (0003) ble gjennomført i 2004.
Fredning etter kml §15 av fire andre inventarer ble gjennomført i 2015.
Inv. nr. 0004.
184111 Klungset
Fredete bygninger
Inv.nr. | Funksjon | År |
---|---|---|
0001 |
Hovedbygning |
1942–43 |
0002 |
Garasje og verksted |
1942–43 |
0003 | Isolatbrakke | 1942–43 |
0004 |
Lager |
1942–43 |
0012 |
Garasje |
1942–43 |