Elvenes

Ute av Forsvarets eie.

Opprinnelig operativ sammenheng

Første verdenskrig innebar en fare for at også Norge måtte mobilisere. Dette aktualiserte behovet for å legge opp reserver av ammunisjon og materiell, for å kunne etterforsyne avdelingene i felt og gjenvinne skadet materiell. Svaret på disse utfordringene var Arsenalet i Nord-Norge. Det ble etablert som en fast oppsatt avdeling med oppgave å være forsynings- og reparasjonsinstallasjon for Hæren i Nord-Norge.

Etablissementet har imidlertid også en historie som arnested for Luftforsvaret i Nord-Norge. Utviklingen under første verdenskrig hadde fått regjeringen til å gå inn for stasjonering av fly i landsdelen, og i 1916 fremmet Forsvarsdepartementet forslag om organisering av Hærens Flyvevesen som bl. a. innebar opprettelse av «Nord-Norges Flyveavdeling, Salangen, med 2 grupper á 5 fly». Organisasjonsforslaget ble ikke vedtatt av Stortinget, men i de følgende år baserte myndighetene seg i praksis på de retningslinjer som proposisjonen hadde trukket opp. Man konsentrerte virksomheten til Salangen, til å begynne med på Elvenes og senere også på Salangsverket.

Fysisk miljø

Flyskur fra 1918 i meget dårlig forfatning som ligger utenfor Forsvarets område og ikke omfattes av vern.

Anlegget ligger i Salangen kommune i Nordland, på en mo som i syd avgrenses av Salangselva. Den eldre bebyggelsen ligger langs en nord-syd-orientert leirgate og består hovedsakelig av store, panelte lagerbygninger i to–tre etasjer, de fleste oppført i tidsrummet 1917–20. Bygningene er enkelt utformet, med store veggflater bare brutt av små vinduer lagt helt i plan med vegglivet, og overdekket av saltak. Det opprinnelige sanitetslageret (inv. nr. 0024) utgjør med sitt store valmtak et karakteristisk unntak. Også det opprinnelige sprengstofflageret (inv. nr. 0025, idag proviantmagasin) skiller seg ut ved sin funksjonsbestemte platekledning, som antagelig er opprinnelig. Arsenalforvalterboligen (inv. nr. 0007), som ligger rett innenfor hovedporten, er en liten to-etasjes bygning preget av enkel jugend-detaljering.

Endel nyere garasjer for store kjøretøyer ligger mellom den eldre bebyggelsen og en gammel flystripe som krysser leirgaten. På privat grunn i tilknytning til flystripen finnes flere ekstyske hangarer som er i bruk for lagringsformål. Utenfor etablissementsgrensen finnes også Nord-Norges Flyveavdelings flyskur fra 1918, antagelig en av de eldste «hangarer» på landsbasis. Bygningen er dessverre i sterkt forfall

Historikk

Sanitetslager, inv. nr. 0024.

1916–17: Forsvaret ervervet grunn på Elvenes både for Nord-Norges flyveavdeling, Nord-Norges arsenal og for intendanturanstalter. I alt ble det kjøpt opp 1335 mål innmark.

1918–23: Arsenalet etablert. Elvenes var på denne tiden et avsidesliggende område med en kjerrevei som eneste infrastruktur. Til tross for dette ble det i løpet av fem år oppført hele 14 større og mindre bygninger med samlet grunnflate på 2500 kvadratmeter. I desember 1918 ble det overtatt et flyskur på Elvenes, øst for det som idag er Forsvarets eiendom. Et fly av typen Bombing Experimental 2e ble overført til Elvenes i mars 1919. Flyet ble lagret i flyskuret og ble i årene 1919–24 brukt under våpenøvelser på Elvenes. Etter dette ble flyvevesenets aktivitet i landsdelen basert på sjøfly og henlagt til Salangsverket.

1925–30: Verdenskrigen kom på avstand og konjunkturene falt, noe som førte til dramatiske kutt i forsvarsbudsjettet. Arsenallene i Kristiansand og Bergen ble overført til mobiliseringsstatus med hærordningen av 1933, mens arsenalet på Elvenes ble opprettholdt som forsyningsinstallasjon også i fred.

1930-årene: 30-årene medførte svært dårlige rammebetingelser for Forsvaret, noe som også rammet Arsenalet. Likevel ble det utført et betydelig arbeid med oppbygging av forsyninger og reparasjonskapasitet. Betydelige mengder materiell ble lagret og lagerkapasiteten var fullstendig sprengt ved krigsutbruddet. Flyplassen var også blitt opprustet og utvidet til 1180 x 80 meter. Arbeidet ble utført som nødsarbeid. Kårstua (inv. nr. 0010) ble i 1932 ominnredet til kontorbygg.

1940–45: Den 10. juni 1940 kapitulerte de norske avdelingene i Narvik-området etter at den franske og britiske overkommandoen tre dager tidligere hadde trukket sine styrker tilbake fra Nord-Norge. Arsenalets oppgave var nå å ta imot våpen og utstyr fra de norske demobiliserte avdelingene og overlevere alt til okkupasjonsmakten. Først mot slutten av året var jobben utført og Nord-Norges arsenal opphørte å eksistere. Under krigen fungerte Elvenes som feltflyplass for okkupasjonsmakten.

1945: Etter krigen ble det snart klart at det måtte opprettes flere arsenaler i Nord-Norge. Det ble derfor etablert et arsenal på Banak som fikk navnet Arsenalet i Finnmark og et i Fauske med navnet Arsenalet i Nordland. Det tidligere Nord-Norges arsenal, som igjen ble etablert på Elvenes, fikk navnet Arsenalet i Troms.

1945–47: De store kvanta eks-tysk materiell sammen med USAs våpenhjelpprogram økte radikalt arsenalets betydning for materiellberedskapen. Den begrensede lagerkapasiteten på Elvenes gjorde det nødvendig å ta i bruk ekstyske lokaliteter annetsteds. I 1946 ble derfor Skoglund leir ved Bjerkvik tatt i bruk som kjøretøylager. Samme år ble reparasjonstjenesten skilt ut under navn av HVKs verksted og lagt til Rundhaug i Målselv. Alt året etter flyttet denne til Bjerkvik sentrum, som dermed ble sentrum for etterforsyning og reparasjon av Hærens våpentekniske materiell i Nord-Norge. Bjerkvik lå i Nordland, men da det allerede eksisterte et arsenal i Nordland fant man det riktig å opprettholde navnet «Arsenalet i Troms».

1954–: Arsenalets nye ammunisjonslager stod ferdig i Bjerkvik i 1956. Arsenalets administrasjon flyttet fra Elvenes til Bjerkvik to år senere, men mye materiell, bl.a. våpen og ammunisjon, ble igjen på Elvenes. Elvenes skulle fortsatt ligge under Arsenalet og brukes som mobiliseringslager, men ble av praktiske årsaker brukt til å etterforsyne Brig N. Dette skjedde første gang under den store øvelsen Blåtind i 1954 og ble siden en fast ordning.

1970-tallet: Våpen- og ammunisjonslagringen på Elvenes tok slutt da det ble bygget nye lagre andre steder.

1986: Arsenalet i Nordland (Fauske) nedlagt og Elvenes etablert som repetisjonsøvingssenter. Arsenalet i Troms, som lenge hadde ligget i Nordland, fikk nå tilbake sitt gamle navn «Arsenalet i Nord-Norge».

2005: Solgt til Salangen kommune.

Vern

Elvenes har hatt stor betydning som forsyningsetablissement for Hæren i mellomkrigstiden, og har også fortsatt tilbake spor etter den tidligste militære flyaktiviteten i landsdelen. Bygningsmassen representerer i landsdelssammenheng et sjeldent intakt bygningsmiljø fra denne perioden. Anlegget er av nasjonal verdi som eksempel på et stort, eldre magasinmiljø – en meget vesentlig del av Forsvarets virksomhet i fredstid. Bygningene har jevnt over høy grad av opprinnelighet. Enkelte innvendige forandringer er gjort, men utvendig er det fortsatt stort sett opprinnelig panel, vinduer m.m.

Forskriftsfredning av inventar i verneklasse 1 ble gjennomført 06.05.2004

Hovedmagasin, inv. nr. 0031.

Kornmagasin, inv. nr. 0023.

Arsenalforvalterbolig, inv. nr. 0007.

192302 Elvenes

Verneverdige inventar

Bygning med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Bygninger med verneverdig eksteriør og innvendig hovedstruktur, verneklasse 2 

Bygninger med verneverdig eksteriør, verneklasse 2