Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Elvegårdsmoen

Image "180507_Elvegaardsmoen_14x7_250.jpg" without description

Etablissementsnummer:

180507

Etablissementsnavn:

Elvegårdsmoen

Etablert år:

1909

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren

Nåværende funksjoner:

Verksteder og administrasjon

Opprinnelige funksjon:

Ekserserplass

Opprinnelig operativ sammenheng

Verneplikten ble utvidet til også å gjelde Nord-Norge i 1897. De første kretskompanier ble oppsatt i 1898. Kompaniene i Nordland og Troms hadde de første årene øvingssplasser i Mosjøen, på Rognan og på Setermoen.

Ekserserplassen Skansen på Rognan var etterhvert lite tilfredstillende fordi Staten her bare leide grunnen og oppsitterne bl.a. gjorde krav på ulempeerstatning m.m. i forbindelse med øvelser.

Etter omfattende befaringer og undersøkelser ble innkjøp av Elvegårdsmoen nord for Narvik besluttet. Elvegårdsmoen ble ansett som den beste plass bl.a. pga. gunstig beliggenhet som samlings- og mobiliseringsplass, mulighet for manøvrering i fellesskap med troppene på Setermoen samt gode betingelser med hensyn til øvelser, spesielt skarpskyting. Det ble dessuten fremhevet at dette var det billigste alternativet.

Image "80478_252_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80478_252_03_a.jpg" without description

Lager, inventar nr. 0051.

Elvegårdsmoen ligger ved Bjerkvik, innerst i Ofotfjorden. Leiren består av tre områder. Infanterileiren ligger på en flat sandmo med veier og bygninger lagt i forhold til et rettvinklet veinett. Bebyggelsen her består av ca. 20 bygninger fra tre perioder: spisesal, depotbygning, offisersmesser m.m. fra den første utbyggingsperioden 1910–20, flere brakker oppført i perioden 1940–45 og nyere kjøkken- og sanitærhus for repetisjonsøvelser. Ingeniørleiren ligger noe lavere nordvest i området og bebyggelsen følger her mer det kuperte terrenget. Den eldste bebyggelsen i leiren ble ødelagt under alliert bombing i april 1940. Dagens bebyggelse består av enkelte ekstyske bygninger samt en del nyere bygg til bruk ved repetisjonsøvelser. Lengst nede ved Elvegårdselva i nord ligger Stordalen. Bygningsmassen her består hovedsaklig av eldre verksteds- og lagerbygg oppført 1909–21. Noen hundre meter lenger øst ligger et område med fem ekstyske lagerbrakker.

Mye av den opprinnelige leirbebyggelsen ble ødelagt under krigen, og også i årene etter krigen er en del eldre bygninger revet. Elvegårdsmoen fremstår likevel med en betydelig andel av den eldste bygningsmassen intakt. Bygningene er for en stor del velholdt og med relativt stor grad av opprinnelighet. Flere av bygningene er modernisert og bygget om som følge av endret funksjon, men mht. eksteriøret er opprinnelig utforming og detaljer som dører, panel, gerikter og vinduer for en stor del bevart. Oppe i infanterilerien ligger bygningene med god avstand innenfor et ganske stort område, men den opprinnelige strukturen i leiren er fortsatt lesbar.

Når det gjelder de ekstyske brakkene er disse gjennomgående endret gjennom modernisering og rehabilitering. Et unntak er lagerbrakkene i Stordalen.

Historikk

Image "80478_253_01_a.jpg" without description

Magasin for lyskaster- og radiomateriell, inventar nr. 0036.

1908–09: Grunnen innkjøpt. De første bevilgninger til bebyggelse ble gitt i 1909 og samme året ble depotbygningen i Stordalen oppført.

1910: Forflytning av endel materiell og provisoriske bygg fra ekserserplassen Skansen på Rognan til Elvegårdsmoen ble foretatt våren og sommeren 1910. I løpet av sommeren foregikk det skogrydning og veiarbeid, etablering av skytebaner, bygninger, leirgater og vann. Dette året ble bl.a. kjøkken- og spisesal samt underoffisersmesse i infanterileiren oppført. Mannskapene lå i telt den første sommeren, men allerede i 1911 var den første mannskapsbrakken reist og regimentsbataljonene kunne legges delvis i hus.

1911: Fra 1911 ble det etablert rekruttskole både for infanteriet og ingeniørvåpenet på Elvegårdsmoen. Frem til 1940 ble infanterileiren benyttet av IR 15, ingeniørleiren og Storrdalen av Hålogaland Ingeniørbataljon. To ingeniørkompanier fra 6. brigade hadde mobiliseringslagre på Elvegårdsmoen fra 1910–1940.

1911–40: De tre leirområdene ble videre utbygget med vaktbygning, mannskapsbrakker, offisersmesse, soldathjem, depot- og verkstedbygninger m.m.

1940–45: Flere av de eldste bygningene ble borte, bl.a. som følge av bombing. Okkupasjonsmakten bygget en hel brakkeby som erstatning. En del av disse ble revet rett etter krigen, de resterende tatt i bruk av IR (infanteriregiment) 15.

1946–95: Etter krigen ble Elvegårdsmoen fortsatt brukt som ekserserplass for IR 15 (senere IR 16). Elvegårdsmoen ble mye benyttet som øvingssted også for allierte styrker.

1990: Elvegårdsmoen rustet opp som rep. øvingsenter. Opprusting av eksisterende bygninger (både førkrigs og ekstyske), skyte- og øvingsfelt samt endel nybygg gjennomført.

1995: Etter omorganisering av hæren ble Nord-Hålogaland Landforsvar/Troms og Nord-Hålogaland infanteriregiment (NHLF/IR 16) nedlagt 1995. Samtidig ble Elvegårdsmoen nedlagt som rep. øvingsenter og den daglige drift av skyte- og øvingsfeltet stanset. Forsyningslager Nord-Norge (FLN) overtok forvaltningsansvaret.

2004: Deler av leiren fredet.

2007: Den delen av den vernede bygningsmassen som ikke ligger inne i det militære området ble solgt til Narvik kommune, men eierskapet ble senere tilbakeført.

Vern

Fredede inventarer:

9

Totalt antall inventarer:

124

Antall inventarer med vern:

21

Elvegårdsmoen har stor militærhistorisk og antikvarisk interesse. Ved siden av Setermoen og Drevjamoen var Elvegårdsmoen en av de første ekserserplassene som ble etablert i Nord-Norge etter at verneplikten i 1897 ble utvidet til å gjelde også de tre nordligste fylkene. Leiren omfatter et av de eldste og beste bevarte bygningsmiljøene i Nord-Norge knyttet til Forsvarets virksomhet. Med godt bevarte lager/depotbygninger, verkstedbygninger og messebygg representerer bygningsmassen en bredde mht. bygningstyper som ikke er representert i andre militære anlegg i Nord-Norge fra samme periode.

Lemmebrakkene representerer en bygningstype som ble oppført i et stort antall over hele landet under annen verdenskrig, men som det idag finnes få godt bevarte eksempler på i denne landsdelen. De aller fleste er revet eller betydelig endret gjennom rehabilitering og ombygging.

Merknad

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06.05.2004.

Image "80478_254_01_a.jpg" without description

Stordalen. Verksted- og depotbygninger oppført i perioden 1909–21.

Image "80478_254_02_a.jpg" without description

Befalsmesse, inventar nr. 0016.

180507 Elvegårdsmoen

Image "80478_255_01_a.jpg" without description

Verneverdige inventarer

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inventarnummer

Opprinnelig funksjon

År

0001

Depot

1917

0011

Messe

1910

0034

Våpenlager

1919

0036

Magasin for lyskaster og radiomateriell

1916

0037

Bøssemaker-verksted

1921

Bygninger med fredet eksteriør

Inventarnummer

Opprinnelig funksjon

År

0046

Lager

1940

0047

Lager

1940

0049

Lager

1940

0051

Lager

1940

 

Bygninger med verneklasse 2, eksteriør

Inventarnummer Opprinnelig funksjon År

0006

Stall

1920

0009

Underoffisersmesse

1910

0010

Smie

1920

0013

Spisebrakke

1915

0014

Vakt

1915

0016

Befalsmesse

ca. 1915

0017

Stabsbrakke

1913

0027

Ammo.hus

1919

0035

Radioverksted

1911

0038

Depot

1909

0044

Oppsynsmanns-bolig

1911

0045

Uthus

1911