Drevja ekserserplass

Etabl.nr.:	182403
Etabl.navn:	Drevja ekserserplass
Etablert år:	1913
Opprinnelig forsvarsgren:	Hæren
Nåværende funksjon:	Øvingssenter for HV 14
Opprinnelig funksjon:	Ekserserplass for IR 14 Rekruttskole

Opprinnelig operativ sammenheng

Allmenn verneplikt ble innført i Nord-Norge i 1897. De første kretskompanier i Nord-land; Vefsn, Ranen og Salten ble satt opp 1. februar 1898. Disse skulle senere danne grunnstammen for Søndre Hålogaland Infanteriregiment nr. 14. Avdelingene øvde på «Dolstadvollen» ved Mosjøen (Vefsn og Ranen kp) og på «Skansen» ved Rognan. Forholdene på øvingsplassene var primitive og det ble nødvendig å skaffe et mer permanent øvingssted etter hvert som tallet på soldater og enheter økte. Et areal på ca. 8000 mål jord-, skog- og fjellområder som omfattet større og mindre deler av ialt fem gårder (tolv bruk) ble innkjøpt i 1911. I tillegg til innkjøp av området på Drevja ble det leiet tomt til kai ved Holandsvika.

Fysisk miljø

«Blåfjellstua»/«Gammelstua», inv. nr. 0011.

Drevja ligger i et område med skog og jordbruk ca. 2 mil nord for Mosjøen. Selve leiren ligger i skrått terreng opp mot Blåfjellet. I tillegg til leirområdet omfatter etablissementet skytefelt og øvingsområder.

Leiren er sammensatt av ialt 55 bygninger fra flere perioder. Én av dem tilhørte gården Blåfjell som ble innkjøpt av Forsvaret i 1911, mens seks er oppført i forbindelse med etablering av etablissementet i perioden 1915–20. De øvrige er oppført på 1960- og 1970-tallet i forbindelse med utbygging til repetisjonsøvingsenter.

De fleste av de eldre bevarte bygningene ligger i det øverste området av leiren. Dette er «Blåfjellstua», stabsbrakke, befalsmesse og underoffisersmesse. I dette området lå også opprinnelig en sykestue, som brant i 1942. Nedenfor lå opprinnelig tre to-etasjes soldatbrakker (Salten, Ranen, Vefsn) med tilhørende kjøkken- og spisesalsbrakke. Av disse bygningene er bare en av spisesalsbrakkene (Vefsn) bevart. I perioden 1920–1940 var det også en rekke andre bygninger i etablissementet – soldathjem, bakeri, forskjellige depotbygninger m.m. Av de eldste bygningene finnes vaktbygningen ved innkjøringen til leiren bevart. Tidligere lå også oppsynsmannsboligen her, men den ble revet i 2010.

Historikk

Offisersmesse, inv. nr. 0019, oppført etter typetegninger. Tilsvarende bygning finnes blant annet på Evjemoen.

Vaktstue, inv. nr. 0001.

1911: Arealet/grunnen innkjøpt

1912: Første regimentsamling på Drevja

1913–20: Mannskapsbrakken og spisesalen «Salten» oppført 1913. Bygningen var i to etasjer med tre fremskutte inngangspartier. Flere bygninger ble deretter reist i rask rekkefølge. Stabsbrakken, spisebrakkene Vesfn og Ranen og underoffisersmessen ble tatt i bruk i 1916. I 1917 oppførte man Offisersmessen og mannskapsbrakke Vefsn. Det ble også bygget sykestue, bad, bakeri og diverse lagerbygninger. Utbyggingen ble avsluttet i 1920 med oppføring av den siste mannskapsbrakken, Ranen. Drevjamoen var da en leir med omkring 50 bygninger. Det var nok hus til å magasinere utstyr og bekledning til rekruttene og fra da foregikk alle innrykninger til rekruttskolen på Drevjamoen.

1920–40: Rekruttskole og ekserserplass for IR 14

1940–45: Tyskerne rykket inn på Drevja i mai 1940. Fangeleir etablert i 1942. Tyskere på «arbeitsdienst» og senere polske og russiske krigsfanger arbeidet med fullføring av Nordlandsbanen mot Narvik. Tyskerne benyttet for det meste de eksisterende bygninger. Sykestua og soldathjemmet brant i perioden.

1946: Drevjamoen var organisert som sykeleir av okkupasjonsmakten for å ta imot syke og døende fra andre leirer. Etter frigjøringen ble Drevja drevet som sykeleir for de russiske fangene, med ca 30 leger og sykepleiere i arbeid.

1946–48: Drevjamoen ble igjen tatt i bruk til rekruttskole.

1950- og 60-tallet: Fra ca. 1950 og frem til slutten av 60-tallet ble Drevja lite brukt. Aktiviteten var begrenset til sporadiske repetisjonsøvelser. Man satset lite på vedlikehold og bygningsmessige tiltak og flere av de eldste bygningene ble revet. Drevja ble i 1969 tatt i bruk av HV 14 som kurs- og øvingssenter. Ny mannskapskaserne (Vefsn) oppført.

1970-tallet: Utbygging for å dekke behovet som repetisjonssenter gjennomført. Fem kompani-områder med kompanikontor, depot, sanitærhus og kjøkkenskur bygget. Noe utbygging av skytefeltet samt oppføring av ny oppsynsmannsbolig i 1976.

1980–90: Et par garasje- og verkstedbygg ble oppført og eksisterende bygningsmasse og skytebaner utbedret. Ny spisemesse med kjøkken sto ferdig i 1990.

1995–2007: Drevjamoen fortsatt i aktiv bruk som repetisjonssenter. HV 14 overtok ansvar for ekserserplassen og tilhørende skytefelt. Et større rehabiliterings- og brannnsikringsprosjekt av befalsmessen ble igangsatt i 1996. Bygninger i verneklasse 1 fredet 2004.

2010/2012: Inventar 0004 Kontorbygg (Oppsynsmannsboligen) revet.

Vern

Fredede inventarer:	5
Totalt antall inventarer:	55
Antall inventarer med vern:	6
Bygninger med verneområde

Drevjamoen er ved siden av Setermoen og Elvegårdsmoen militærhistorisk viktig som en av de første ekserserplassene som ble etablert i Nord-Norge etter innføringen av allminnelig verneplikt i 1897. Til tross for at en stor del av de eldste bygningene er forsvunnet fremstår deler av etablissementet som et bevart bygningsmiljø. Flere av de eldre bygningene er rehabilitert utvendig og/eller innvendig. Bygningene har likevel opprettholdt mye av det opprinnelige preget mht. hovedform, materialbruk, vindusløsninger og detaljer.

Bygninger som er oppført etter krigen er i noen grad forsøkt tilpasset det opprinnelige miljøet mht. plassering, farver- og materialvalg. Kjøkken- og spisesal fra 1990 virker imidlertid som et sterkt brudd med helheten på grunn av plassering og materialvalg.

Offisersmessen er særlig interessant mht. arkitektur og bevaringsgrad. Denne og stabsbrakka kan man finne tilsvarende av i andre etablissementer fra samme periode. Disse er bygningshistorisk interessante som spesielle funksjonstyper knyttet til Forsvaret. «Blåfjellstua» er også viktig som en godt bevart representant for miljøet på stedet før Forsvarets etablering.

Merknad

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06.05.2004.

Oppsynsmannsbolig, inv. nr. 0004.

Første samling av Søndre Hålogaland Infanteriregiment nr. 14 på Drevjamoen i 1912. Foto: FMU.

182403 Drevja

Verneverdige inventarer

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Inventarnummer	Opprinnelig funksjon	År
0011	«Blåfjellstua»/«Gammelstua»	1800-tallet
0019	Offisersmesse	1917
0027	Spisebrakke	1915

Bygninger med fredet eksteriør

Inventarnummer	Opprinnelig funksjon	År
0018	Stabsbrakke	1916
0021	Underoffisersmesse	1916

Bygninger i verneklasse 2, eksteriør*

Inventarnummer	Opprinnelig funksjon	År
0001	Vaktstue	1918

* Også inventar 0004 Kontorbygg (Oppsynsmannsboligen) var vernet i verneklasse 2 i henhold til Landsverneplanen. I brev av 27.09.2012 aksepterte imidlertid Riksantikvaren at bygningen kunne rives.