Tidsrommet mellom reformasjonen og foreningen med Sverige i 1814 falt sammen med en periode i befestningshistorien som var sterkt preget av likeartede løsninger etter et helt spesielt geometrisk system. Det lå til grunn som idealmønster for oppføring av forsvarsanlegg i hele den da kjente verden gjennom ca 350 år. Med karakteristiske høydeprofiler ble volumene utformet til en enkel, funksjonell arkitektur som var lite påvirket av tidenes vekslende stilarter fra middelalderen helt frem til midten av 1800-årene.
I den samme tiden var Norge i betydelig grad integrert i det danske kongerike som en ganske fjern provins. Oppbyggingen av et nasjonalt forsvar bidro vesentlig til at landet etterhvert ble en administrativ enhet og ikke bare en samling av kongelige len. I hele foreningstiden var rikene innviklet i en stadig tilbakevendende konflikt med Sverige, med blodige oppgjør der også Norge var krigsskue-plass. Den var ikke så strategisk sentral at det lå til rette for kongerikene å vinne eller tape en krig med store feltarmeer på denne arena. De norske landskapene Jemtland, Herjedalen og Bohuslen gikk tapt i krigshandlinger på helt andre fronter. Gjennom hele foreningstiden ble den lange riksgrensen mot Sverige verget med relativt små troppestyrker. Bortsett fra enkelte avledningsmanøvre, tok forsvarstiltakene i vår del av kongeriket stort sett sikte på oppholdende motstand basert på en rekke av permanente befestninger.
1500-tallets forsvarsverk var knyttet til lens herrenes residenser, og det var først langt ut i 1600-årene at rikets grenser og kommunikasjonslinjer til lands og til vanns ble sikret systematisk med rene militære anlegg. Aktuelle krigsbegivenheter som Hannibalsfeiden og Krabbekrigen satte fart i arbeidet med primitive forskansninger på strategiske punkter. I årene etter eneveldets opprettelse i 1660 frem til den Store nordiske krig ble de viktigste posisjonene bygget ut med permanente anlegg. Det førte med seg en betydelig entreprenørvirksomhet av stor betydning for landets økonomi og tekniske kunnskapsnivå.