I 2003 er det gjort en kartlegging av det biologiske mangfoldet ved Kristiansten festning i regi av Forsvarsbygg. Kartleggingen er en del av oppfølgningen av Forsvarets sektorhandlingsplan for biologisk mangfold (St.meld. nr 42, 2000–2001) og Forsvarets handlingsplan for miljøvern. Resultatav kartleggingen er nedfelt i BM-rapport nr 40- 2003 Biologisk mangfold på Kristiansten festning, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag . Rapporten, som er tilgjengelig på nettstedet www.forsvarsbygg. no/publikasjoner, danner grunnlag for en bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold ifestningsområdet.
Etablissementet Kristiansten festning ligger øst for Nidelven på et høydedrag ca. 60–70 m o.h. i en sørboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk seksjon. Arealet utgjør ca. 155 daa, og hele området er Forsvarets eiendom. Beliggenheten er kollepreget med gunstige sør- og sørvestvendte skråninger. Den næringsrike berggrunnen gir grobunn for flere varmekjære og til dels næringskrevende plantearter. Området er et parkområde med flere småbiotoper knyttet til bergknauser, eng, kratt, murer og voller, det er kulturmark, skog og krattvegetasjon, en variert og artsrik natur.
Ved kartlegning av Kristiansten festning ble det identifisert to naturtypelokaliteter av særlig Verdi og ett viltområde. På det søndre og sørvestre området av festningsområdet ble det registrert en naturtypelokalitet med verdisetting B; Småbiotoper (bergknauser, eng og kratt, murer, voller).Lokaliteten består av termofile, urte rike tørrbakkeenger og krattvegetasjon med en rekke ulike arter. Blant annet ble rødlistearten buttklokkemose funnet på mineralholdig jord/berg ved festning I 1888, og denne vil bli forsøkt gjenfunnet ved en senere undersøkelse (2005). Også flere andre arter er tenkt undersøkt i et senere prosjekt, blant annet flere ubestemte arter av solitære bier. Mye av vegetasjonen kan klassifiseres som «F4 Urterik kant» og . Begge disse er vurdert som truede her i landet.
Muren til Dronningens bastion er blitt reparert flere ganger, gjennomgående med bruk av sementmørtel. Foto: Jiri Havran.
En naturtypelokalitet med verdisetting C (Småbiotoper,kulturpåvirket skog) ble også lokalisert på festningsområdet. Her ble det registrert 18 ulike treslag, hvorav flere er plantet. Området er viktig for kornkråker hele året og det utgjør et viktig jaktområde for hønsehauk, en art som anses for å være sårbar.
Det ble også påvist et prioritert viltområde (C; lokalt viktig viltområde) på festningen. Som nevnt er festningsområdet jaktterreng for hønsehauk, og da særlig vinterstid. Den grønne lungen i bybildet gir både hvile og skjule under jakten. Deter imidlertid ikke påvist hekkende rødlistearter av fugl her. Det er registrert flere typer pattedyr, deriblant pinnsvin, en art som er anbefalt overvåket. Hovedtilholdsstedet for pattedyrene (ekorn, grevling og piggsvin) er skogsområdet, men bade grevling og pinnsvin bruker større deler av festningen til matsøk.
De tre rødlistearter som ble påvist er da buttklokkemose, hønsehauk og pinnnsvin.
I rapporten er det også produsert analoge og digitale temakart for naturtyper, vilt, prioriterte viltområder og rødlistearter. Basert på temakartene er det utarbeidet et sammenveid kart for biologisk mangfold (statuskart). Dette kartet sammen med råd for forvaltning og skjøtsel av biologisk mangfold på området er gjengitt i denne verneplanen i tabell nr 1 nedenfor og på kart.
Forvaltningsråd
Det er utarbeidet forvaltningsråd med restriksjoner for de enkelte verdiklassifiserte områdene, samt generelle råd om forvaltning av festningsområdet. Forvaltningsrådene må etterleves for å ivareta biologisk mangfold i de sammenveide områdene.
Forsvarsbygg har miljøkompetanse og kan bistå med naturfaglig rådgivning, og detaljplanlegging i forbindelse med tilpasning av aktiviteter som kan komme i konflikt med forvaltningsrådene.
Generelt om forvaltning av festningsområdet
Kristiansten festning har betydelige kvaliteter hva gjelder biologisk mangfold, og da særlig botaniske. I tabellen nedenfor er det gitt forvaltningsråd for de verdiklassifiserte områdene, men det er allikevel ønskelig å gi ytterligere råd, som behandler hele festningsverket under ett. Dette vil gi et bedre grunnlag for en helhetlig forvaltning av anlegget.Generelt sett bør det ikke skje nyetablering eller utvidelse av realkrevende infrastruktur (foreksempel parkeringsplasser), eller utvidelse/anlegging av nye stier eller veier innenfor de deler av estningsverket som er vurdert som viktig for biologisk mangfold. Andre omfattende inngrep som vil endre areal eller tilstand på områdets nåværende form, vil ikke kunne vurderes her. Dette bør vurderes i hvert enkelt tilfelle av miljøekspertise.
Da vinduene i BSIT-bygget (0011) ble skiftet ut, ble samtidig også det originale listverket fjernet. Foto: Eide & Egeland.
Parkdrift, hageanlegg/landbruk
Ferdsel vil medføre slitasje på småbiotoper som murer, skyttergraver og betongmurer. Bruken avanlegget må tilrettelegges slik at disse områdene skjermes mot slitasje på en best mulig måte, ogved en eventuell ytterligere tilrettelegging for turismebør det tilstrebes at ferdselen i størst mulig grad kanaliseres til det allerede eksisterende nettverket av veier og stier. På arealet som omfattes av de sammenveide områdene, bør nyetablering av aktiviteter rettet mot turister unngås. Busker og trær som gir gjengroing av skytestillingsområdet kan ryddes bort, da dette ikke anses for åvære hemmende for det biologiske mangfoldet på anlegget.
Røtter fra vegetasjon på og inntil murene kan gi skader i form av utsprengning og fuktinntrengning. Foto: Jiri Havran.
Tabell 1. Forvaltningsråd og restriksjoner på aktiviteter i de sammenveide områdene for biologisk mangfold
|
Område |
1. Småbiotopene i sørvest |
2. Skogsområde i nord |
|---|---|---|
|
Turisme og friluftsliv |
Den truede vegetasjonstypen «Urte rik kant» og «kantkratt» må skjermes mot generell ferdsel fra turister. |
|
|
Det er viktig at oppmurte skytevoller, skyttergraver og bergvegger blir minst mulig berørt av restaureringsinngrep. Spyling og fjerning av mosedekke må kun utføres der det er fare for at betongkonstruksjoner kan eroderes bort. Før en slik restaurering flnner sted må Forsvarsbygg ved kompetansesenter Miljø- og kulturminnevern konsulteres for å planlegge et mest mulig skånsom gjennomføring av inngrepene. |
||
|
Parkdrift |
Fjerning av trær og busker som har grodd inn over skytestillingsområdet tillates, ettersom dette ikke anses for å være hemmende for ivaretakelsen av de biologiske kvalitetene, da dette området tidligere har vært åpnet landskap. Engene er i ferd med å gro igjen med busker og trær. De bør holdes i hevd ved en årlig slått. Kunstgjødsel må ikke benyttes. Busker og trær bør fernes fra engene. |
Skogen må ikke hugges og undervegetasjonen må ikke ryddes bort. Syke og døde trær må ikke fernes. |
|
Inngrep i terreng |
Tiltak som uttak av løsmasser eller etablering av nye stier er ikke tillatt. |
Tiltak som uttak av løsmasser eller etablering av nye stier er ikke tillatt. |
Inngrep
Hogst og rydding av skog på festningens nordlige deler må skje med størst mulig grad av forsiktighet, da dette er et viktig område for flere viltarter.Det er særlig viktig å unngå å fjerne busker og kratt som er med på å gjøre skogen flersjiktet. Flere av viltartene som finnes her er avhengig av en flersjiktet struktur i vegetasjonen for skjul og matsøk. Plener og åpne arealer bør fremover ivaretas som i dag. Disse områdene har betydning for blant annet pinnsvin og grevling, som driver matsøk her nattestid.
Det finnes flere fremmede treslag som er plantet inn på festningsverket. Sett ut fra hensyn til biologisk mangfold vil det ikke være nødvendig å fjerne disse, da de er med på å danne et særpreget parklandskap, samt utgjør et attraktivt habitat for en rekke fuglearter. Hvis man allikevel skulle ønske å gjøre inngrep i skogsområdet må Forsvarsbygg konsulteres før slike tiltak/aktiviteter igangsettes.
Gamle bygninger og festningsverk har generelt sett stor betydning som hvile og overvintringsplasser for flaggermus, på grunn av mange beskyttede og tørre hulrom. Dette bør det tas hensyn til i fremtidig restaureringsarbeid på bygg og festningsmurer.
Tre, mur og stein er de meste brukte materialene på Kristiansten. Foto: Jiri Havran.
