Portkurtinen (1012) er den lange muren som strekker seg langs Place d'armes. Den søndre delen, mot den dobbelte tenaljen (1001), er en del av den opprinnelige festningen fra 1684. Den nordre delen og hovedporten er fra ombyggingen i 1745–1748. Foto: Kjetil Rolseth
Detalj av portkurtinens mur mot sørøst. Foto: Eide&Egeland
Portkurtinen avluttes i nord av 1012 hovedporten. Her sett fra Place d'armes. Foto: Jiri Havran
Dybden på Portkurtinen fremkommer tydelig på dette bildet; Hoveporten fremstår som en ca. 15 m. lang tunnel. Foto: Jiri Havran
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Portkurtinen (østre mur i festningsanlegget)
Inventarnummer
1012
Byggeår
1682–1684 Cicignon
Arkitekt
Coucheron
Opprinnelig bruk
Befestningsverk (mur mellom to bastioner)
Nåværende bruk
Kulturminne
Vernestatus
Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang
Hele Portkurtinen.
Vernebegrunnelse
Portkurtinen er en del av den opprinnelige befestningen på Kristiansten fra 1680-årene med donjonen som det sentrale tyngdepunktet. Som del av Norges eneste intakte tårnfestning fra 1600-tallet har 1012 Portkurtinen høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Murens fremste element er inv.nr. 1013 Hovedport med sin innramming av kleberstein. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier der festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på oversiktlig og lettfattelig måte.
Murverk
Synlige, utvendige murflater har stein av omkring 2 fots diameter, med mindre steiner i mellom og avtagende størrelse mot kronen. Utvendige deler av fuger er sementholdige, med slette fuger. Opprinnelig/tidligere utførelse av fuger er ikke klarlagt (2005). Det kan påregnes at eldre kalkmørtel i stor grad er bevart innover i fuger og murkjerne.
Murkrone
ll Murkronen er avdekket med jord/torv, delvis også med heller som krager ut over yttermuren. Vollen har en avrundet/nedsunket profil i forhold til opprinnelig utførelse og løper inn i det naturlige terrenget i bakkant.
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Spekket gråsteinsmur med jordfylling i bakkant, delvis synlig indre mur ved 1013 Hovedport. Murens indre konstruksjoner er ikke avdekket. Festningsmurer av denne typen er vanligvis oppført som kistemurer, med murskall av spekkede tørrmurer og innvendig kjerne av stein og kalkmørtel. I noen tilfeller er murene støttet opp av pillarer eller «kontreforter» i bakkant. Murene er fundamentert på fjell.
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 1. februar 2024
1682 - 1684
Den søndre delen er trolig en del av det opprinnelige anlegget.
1745 - 1748
Kurtinen ble trolig forlenget i nordre ende ved ombyggingen av festningen og ved byggingen av hovedporten.
1748 - 2006
Synes ikke å ha blitt endret vesentlig (konstruksjonsmessig) i denne perioden.
1938
En rekke murer på festningen utbedret som såkalt nødsarbeid. Hvilke murer dette gjaldt er imidlertid usikkert.
