1010 Arnolds batteri (nordøstre del av befestningen)
1:2000
Arnolds batteri er en halvbastion og utgjør den østligste delen av festningen. På innsiden, i terreplein, ligger kasemattene som ble bygget som forlegningsrom og lager. Foto: Jiri Havran
Arnolds batteri sett fra øst. I bakgrunnen kan BSIT-bygget skimtes. Foto: Kjetil Rolseth
I søndre flanke av Arnolds batteri ligger kasemattene (fra venstre) 1023 kapell, 1022 og 1021 arrest. Hovedporten avlutter batteriet og danner overgangen til 1013 Portkurtinen. Foto: Jiri Havran
Kronprinsens bastion og Arnolds batteri ble først bygget uten kasematter, mannskaps- og oppbevaringsrom. Ingeniørmajor Knoff, konduktør Wilster og murmester Banch fikk ansvaret for denne ombyggingen. De gjorde imidlertid en så dårlig jobb at de endte med å bli bøtelagt. Bøtene ble brukt for å utbedre skadene de hadde forårsaket. Fra Riksarkivets kartsamling NRA KG 147
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Arnolds batteri (nordøstre del av befestningen)
Inventarnummer
1010
Byggeår
1745–1748 Ing.major Sundt m fl.
Opprinnelig bruk
Befestningsverk
Nåværende bruk
Kulturminne
Vernestatus
Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang
Hele Arnolds batteri.
Vernebegrunnelse
Arnolds batteri er et åpent verk som dekker donjonens nordøstre side. Den er utformet og bygget som en halvbastion i 1745–1748. I 1748–1749 ble det bygget kasematter inn i batteriets murer. Som del av Norges eneste intakte tårnfestning fra 1600-tallet har den høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Av spesielle verneverdige elementer kan nevnes retterstedet fra 2.verdenskrig midt på østre innermur og brønnkasematten med intakt brønn. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier i der festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på oversiktlig og lettfattelig måte. Batteriet er trolig oppkalt etter feltmarskalk Hans Jakob Arnold 1670–1759.
Murverk
Steinmateriale som utvendig. Spekket mur med fylte fuger med hydraulisk kalkmørtel (2001–2005). Pussede/kalkede dør- og vindusomramninger. Utkragete steinheller over dører og vinduer. Alle luker og dører til kasematter er av nyere dato, og later ikke til å ha autentiske forbilder.
Murkrone
Murkronen er avdekket med jord/torv Vollen har en avrundet/nedsunket profil i forhold til opprinnelig utførelse. Mot innvendige og utvendige sider er murkronen avdekket med utkragede, sagede skiferplater og torvhaldstokk Piper fra kasemattene stikker opp over vollen.
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Spekket gråsteinsmur med jordfylling i bakkant. Murens indre konstruksjoner er ikke avdekket. Festningsmurer av denne typen er vanligvis oppført som kistemurer, med murskall av spekkede tørrmurer og innvendig kjerne av stein og kalkmørtel. I noen tilfeller er murene støttet opp av pillarer eller «kontreforter» i bakkant. Murene er fundamentert på fjell. Tre kasematter er bygget inn i batteriets nordre flanke: inv.nr. 1026, 1027, 1028, to mot øst: inv.nr. 1025 Storkasematten, 1024 Brønnkasematten, og tre mot syd: inv.nr. 1021, 1022 og 1023.
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 1. februar 2024
1745 - 1748
Bygget som en del av utvidelsen av festningens nordre vollanlegg.
1748 - 1752
Det ble bygget kasematter inn i vollene. (Widerberg 2001:46, 496ff)
1773
Detaljtegning viser konstruksjonen av kasematter samt fredstak over batteriet. (NRA AB65 og 66)
1782
Det ble satt opp fordekk for å forhindre fukt i kasemattene under. (NRA: Generalstabensarkiv; Eske 399 Designation 1787)
1938
Utbedring av en rekke murer på festningen utført som arbeidsledighetstiltak, «nødsarbeid». Hvilke murer dette gjaldt er imidlertid usikkert.
1940 - 1945
Okkupasjonsmakten brukte den indre delen av batteriet som rettersted for norske motstandsfolk.
1996
På grunn av lekkasjer ble jordvollene i østre del av bastionen tatt ned og det ble etablert ny membrantetting over kasemattene før tilbakeføring av jordoverdekning og ny vollprofil. Som et nytt element på murkronen ble det montert torvhaldstokk over sagete skiferheller som stikker ut over muren (dryppnese) (jf. inv.nr. 1021 for nærmere beskrivelse). (Ramstad 2006)
2001 - 2005
Fuger i indre mur ble renset for sementmørtel, utglidde steiner ble satt på plass og det ble fuget om med hydraulisk kalkmørtel.
