1007 Kronprinsessens batteri (nordvestre del av
befestningen)
1:2000
Kommandantboligen ligger bak vollene på Kronprinsessens batteri. På vollene står det nå et saluttbatteri. Foto: Kjetil Rolseth
Flaggstangen står fortsatt på stedet for den gamle brannposten, der man nå finner restene etter tyskernes luftvernstilling. Foto: Kjetil Rolseth
Brannposten på Kronprinsessens batteri. Fotografert etter 1910 av Hilfling-Rasmussen, Trondheim. Foto: UBiT-IV-Uhjt-70629
Batteriet sett fra Kongens bastion. Her finner vi rester etter piggtråd fra annen verdenskrig. Det er stadig behov for vedlikehold av vollen pga. ferdselen. Foto: Roberta Luciani Havran
Fra Kronprinsessens batteri er det glimrende utsikt over byen. Det er årsaken til at det ble anlagt brannpost og senere luftvernstilling her. Foto: Kjetil Rolseth
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Kronprinsessens batteri (nordvestre del av befestningen)
Inventarnummer
1007
Byggeår
1745–1748 Ing.major M.J. Sundt m fl.
Opprinnelig bruk
Befestningsverk
Nåværende bruk
Kulturminne
Vernestatus
Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang
Hele Kronprinsessens batteri, inkludert luftvernstillingen fra 2. verdenskrig og saluttbatteriet på vollen
Vernebegrunnelse
Kronprinsessens batteri kan dateres til ombyggingen i 1745-1748. Den er et åpent verk som dekker Donjonens nordvestre side. Som del av Norges eneste intakte tårnfestning fra 1600-tallet har Kronprinsessens batteri høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Anlegget rommer fere verneverdige delelementer, som luftvernstillingen fra annen verdenskrig, saluttbatteriet på vollen og inv.nr. 1008 Sortiport Vest (s.d.). Som helhet har anlegget betydelige pedagogiske verdier i det festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på oversiktlig måte.
Murverk
Synlige, utvendige murflater har stein av omkring 2 fots diameter, med mindre steiner i mellom og avtagende størrelse mot kronen. Det finnes kalkspor på steinene som kan være rester etter pussing eller kalking. Utvendige deler av fuger er sementholdige, med slette, til dels inntrukne fuger mot vest, fylte fuger mot nord. Opprinnelig/tidligere utførelse av fuger er ikke klarlagt (2005). Det kan påregnes at eldre kalkmørtel i stor grad er bevart innover i fuger og murkjerne.
Murkrone
Murkronen er avdekket med jord/torv, delvis også med heller som krager ut over yttermuren. Mot vest finnes rester av piggtråd av ukjent alder. Vollen har en avrundet/nedsunket profil i forhold til opprinnelig utførelse og løper inn i det naturlige terrenget i bakkant. Mot nordvest er det påstøpt et fundament i plasstøpt betong som er en luftvernstilling fra 2. verdenskrig. På vollen mot vest er det plassert et saluttbatteri. Kronprinsessens batteri danner vestre og nordre begrensning for inv nr. 0002 Kommandantboligen og den tilhørende kommandanthagen.
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Spekket gråsteinsmur med jordfylling i bakkant. Murens indre konstruksjoner er ikke avdekket. Festningsmurer av denne typen er vanligvis oppført som kistemurer, med murskall av spekkede tørrmurer og innvendig kjerne av stein og kalkmørtel. I noen tilfeller er murene støttet opp av pillarer eller «kontreforter» i bakkant. Murene er fundamentert på fjell.
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 1. februar 2024
1745 - 1748
Ble bygget som en del av omlegging av festningens nordre del, utarbeidet av ingeniørmajor Sundt.
1765
En brannpost ble anlagt i spissen mellom fasene. (Ing.våpnet til 1940Inventarium 1765)
1803
Brannposten ble utstyrt med brannflagg og lanterne. [Genstab.arkiv IX 372:A 10/4 1803]
1810
Det ble oppført et ammunisjonshus på brannposten, ved siden av et lite ammunisjonskammer som ikke er datert. Det sto også to små stallbygninger i nærheten, men de «maae være inspections Officerernes private Ejendom siden de ikke i Fortifications Inventariet findes anførte». (Ing.våpnet til 1940/Auct.proclama 1789/Beretning 1816)
1816
Brannposten ble beholdt da festningen ble vedtatt nedlagt dette år.
1836
Det ble laget en tømret plattform med jerngelender for å hindre at vakten skulle blåse ned, og det sto et bindingsverks ammunisjonshus og et hvelvet luntehus ved (brann)vakthuset.
1854
Det ble trolig bygget et ammunisjonshus samt latriner her. (Ing.våpnet til 1940eske 231854)
1938
Utbedring av en rekke murer på festningen utført som arbeidsledighetstiltak, « nødsarbeid». Hvilke murer dette gjaldt er imidlertid usikkert.
1940 - 1945
Den tyske okkupasjonsmakten anla en luftvernstilling.
1945 - 2006
Luftvernskytset fra krigen er tatt vekk, men ellers synes det ikke å ha skjedd konstruksjonsmessige endringer her i denne perioden.
