1001 Den dobbelte tenalje (sydlige del av festningen)
1:2000
Den østre delen av retransjementet er det originale fra 1682–1684. Foto: Jiri Havran
Tegningen av F. Frost forteller at «i dette aar 1728» ble området på den dobbelte tenaljen utplanert. RAs arkiv
Tenaljen sett fra sydøst. Foto: Kjetil Rolseth
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Den dobbelte tenalje (sydlige del av festningen)
Inventarnummer
1001
Byggeår
1682–1684 Cicignon
Arkitekt
Coucheron
Opprinnelig bruk
Del av festningsanlegg
Nåværende bruk
Kulturminne
Vernestatus
Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang
Sydlige del av festningen
Vernebegrunnelse
Den dobbelte tenalje er en del av den opprinnelige befestningen på Kristiansten fra 1680-årene med Donjonen som det sentrale tyngdepunktet. Den er et åpent verk som dekker Donjonen på sydsiden. Som del av Norges eneste intakte tårnfestning fra 1600-tallet har 1001 Den dobbelte tenalje høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier der festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på oversiktlig og lettfattelig måte.
Murverk
Synlige, utvendige murflater har stein av omkring 2 fots diameter, med mindre steiner i mellom og avtagende størrelse mot kronen. Utvendige deler av fuger er sementholdige, med slette fuger mot vest, fylte, slette fuger i nordøstre mur, øvrige murer har pølsefuger. Opprinnelig/ tidligere utførelse av fuger er ikke klarlagt (2005). Det kan påregnes at eldre kalkmørtel i stor grad er bevart innover i fuger og murkjerne.
Murkrone
Murkronen er avdekket med jord/torv, delvis også med heller som krager ut over yttermuren. Mot syd finnes rester av piggtråd av ukjent alder. På den vestre tenaljespiss står det et rundt betongfundament som var fundament for en lyskaster under 2. verdenskrig. Vollen har en avrundet/nedsunket profil i forhold til opprinnelig utførelse og løper inn i det naturlige/oppfylte terrenget i bakkant. Det indre av tenaljen har form som et «basseng». I dag har en stripe av terrenget ved vestre del av tenaljen sunket noe. Stripen er ca. 80 cm bred og ca. 2 m lang, Det er usikkert om dette er en kontrefort eller om det skjules noe annet under vollen. Det er behov for arkeologiske undersøkelser for å bringe dette på det rene.
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Spekket gråsteinsmur med jordfylling i bakkant. Murens indre konstruksjoner er ikke avdekket. Festningsmurer av denne typen er vanligvis oppført som kistemurer, med murskall av spekkede tørrmurer og innvendig kjerne av stein og kalkmørtel. I noen tilfeller er murene støttet opp av pillarer eller «kontreforter» i bakkant. Murene er fundamentert på fjell.
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 1. februar 2024
1682 - 1684
Tenaljen ble bygget som en del av den opprinnelige festningen. Spissen på vestre flanke er utformet som en bastion, se 1002 Dronningens bastion.
1727 - 1728
Det indre området bak vollen, terrepleinet, ble omarbeidet og planert.
1938
En rekke murer på festningen ble utbedret som «nødsarbeid», som del av tiltak mot arbeidsledighet. Hvilke murer dette gjaldt er usikkert.
1940 - 1945
Tyskerne plasserte en lyskaster ved den vestre spissen av tenaljen. Fundamentet står igjen i dag.
1985
En sprekk ble oppdaget i muren mot syd, og trolig utbedret.
2006
Generelt dårlig tilstand med store behov for utbedringer i murverket
