Møringa-batteriet idag. Under og etter 2. verdenskrig ble det satt opp fundamenter for nye skyts i forkant av batteriet. I bakkant av batteriet er det også anlagt en kortholdsskytebane. Tegning signert Kjeld Magnussen 2002.
Hertzbergs utkast til batterier for 2de Moncrieffske Kanonstande paa Møringa. Kanonløpet til en eldre munnladningskanon ble satt inn som en del av fundamentet til underlaget for pivoten, dreiningspunktet for kanonene i midten av brønnen. Se også tegning neste side.
Batteriet med inngang til geværgalleri til venstre.
En kortholdsskytebane er anlagt i batteriet etter 2. verdenskrig.
Batteriet på Møringa, tegning signert Herzberg FMU / arkiv.
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Batteriet på Møringa
Inventarnummer
1001
Byggeår
1870–1874
Opprinnelig bruk
Forsvarsverk
Nåværende bruk
Militær øvelsesplass
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Batteriet består av to forsenkede gruver eller brønner. Mellom disse er det murt en reduit, et murt overhvelvet geværgalleri med et bakenforliggende murt overhvelvet kruttmagasin, alt sammen overdekket av en jordvoll. Det 29 m lange geværgalleriet med syv rom har bakmurer av gråsteinsmur og teglsteinsmur i forkant. Kanongruvenes brystning består av bruddsten nedlagt i «cement» (sterk hydraulisk kalk) som har vært nedlagt i sement. Øverst en utkragende krans av granittstein, opprinnelig overdekket med et betonglag av portlandsement som var strukket ut over jordvollene mot sjøen. Jordvollene som har vært glacisformet, dvs. svakt skrånende mot sjøen, er nå overgrodde med høye trær som forhindrer utsyn mot sjøen. Bunnen av de tomme brønnene er stensatt og har rester etter kanonfeste og skinner
Vern
Verneklasse
1
Vernet omfatter
Anlegget som helhet
Kommentar
Batteriet på Møringa er bygget etter
Moncrieffs System. Kanontypen her og på Hortenstangen hadde samme type «forsvinningsaffutasje»
og skal ha vært de eneste av sitt slag i Norge. Anlegget er preget av tilgroing
mot sjøen og delvis dårlig vedlikehold (2002). Det har også fått noe skader i
forbindelse med øvelsesskyting i de senere år. Anleggets arkitektoniske kvaliteter
er likevel i hovedsak intakt, bl.a. med geværgalleri og profilhugne kanter av granitt-stein.
Vernet omfatter batteriet som helhet med vekt på alle spor etter 1870-tallsanlegget
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 1. februar 2024
1870 - 1874
Oppført som dobbel kanonstandplass med geværgalleri imellom. Rundt den åpne «borgen» var planen å anbringe et stengsel av palisader. Kanonene som ble montert på Møringa i 1873 var produsert av Sir William Armstrong & Co og hadde et kaliber på 7 tommer og veide ca. 50 tonn. Den første kanonen ble montert på Møringa i 1873. Standplassene og kanonene her hadde såkalt forsvinningsaffutasje etter Moncrieffs system som gjorde at kanonene, etter at skudd var avfyrt, ble ført bakover og under brystvernet av rekylen
1940 - 1945
Nye tyske kanonstandplasser bygd inntil det eldre anlegget
1950
Den indre delen av standplassen er blitt brukt til dekningsvoll for funksjonsskytning av automatkanoner
