Vernesituasjon

Forsvarets landsverneplan

Etablissementet Hegra er inkludert i Landsverneplanen for Forsvaret¹ som et velbevart eksempel på en av grensebefestningene etter unionsoppløsningen i 1905, videre på grunn av den rollen anlegget spilte under krigshandlingene i Trøndelag i 1940 og ikke minst på grunn av dets store grad av opprinnelighet.

Gjennom sin korte operative periode fra 1910 til 1926 var endringsbehovene relativt små og for det meste konsentrert til vedlikehold og oppgradering av fredsleiren utenfor hovedfortet. Deretter ble festningen stilt i reserve og forlatt til sin Tornerosesøvn til april 1940, da tyske styrker angrep og satte den under beleiring. Hendelsene i 1940 påførte fjellanlegget få skader, mens fredsleiren derimot ble kraftig bombet og alle bygningene revet av tyskerne etter den norske kapitulasjonen. Hegra festning fikk igjen stor oppmerksomhet i 1980-årene. Da erkjente Forsvaret festningens verdi som historisk monument, og satte i gang et omfattende restaureringsarbeid. I dag fremstår Hegra festning som et relativt intakt anlegg fra 1910, der sporene etter hendelse i 1940 er godt synlig og bevart.

I landsverneplanen er Hegra festning ført opp som ett inventarnummer og gitt verneklasse 1. Det skilles ikke mellom hovedfortet og utenverkene. I tillegg til dette inventarnummeret, er alle spor etter militær virksomhet innenfor angitt verneområde inkludert i vernet, selv om de ikke er inventarført. Denne verneplanen er imidlertid en utdypning av landsverneplanen. Derfor har man valgt å «dele opp» anlegget i flere inventarnumre for hvert enkelte element.

Landsverneplanen opererer med to vernekategorier for bygninger og anlegg samt en egen kategori for vern av spor etter militær virksomhet i landskapet. Verneklasse 1 omfatter inventarer som ansees fredningsverdige, og som senere vil bli fredet etter kulturminneloven. Alle endringer og tiltak som går utover vanlig vedlikehold skal godkjennes av Riksantikvaren både før og etter at fredningen er gjennomført. For inventarer og områder i verneklasse 2 (dvs. bevaringsverdige) vil regulering til spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven være vesentlig for å sikre verneinteressene på lang sikt. For inventarnummer i denne kategorien er det Forsvarsbygg ved Faggruppe kulturminnevern som godkjenner forslag til endringer og tiltak.

Vernekategorien militærhistorisk landskap omfatter alle typer spor etter militært virksomhet, f.eks. forskjellige typer fortifikasjoner som er gått ut av bruk: veier, tekniske anlegg, luftekanaler og grunnmurer til bygninger som nå er borte. Vanligvis er vern av slike enkelte objekter ikke spesifisert og de er ikke registrert i Forsvarets eiendomsregister, FIS/EBA. I denne verneplan for Hegra festning har man imidlertid valgt å inventarføre de fleste spor etter militær virksomhet og lage et katalogoppslag for hver av dem. Vernekategorien innebærer at landskapet med spor etter militær virksomhet skal bevares, men ikke restaureres eller vedlikeholdes ut over forfallsforsinkende tiltak som kontroll med vegetasjon.

Stortingsmeldning nr. 54 (1992–1993) om nasjonale festningsverk

Hegra festning er i St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk omtalt som et etablissement av stor nasjonal betydning fordi det representerer en viktig begivenhet i landets historie. Alle de nasjonale festningsverkene har status som administrativt fredet, det vil si at bygninger og omkringliggende forsvarsverk skal behandles som om de er fredet frem til fredningssaken er gjennomført.²

Stortingsmeldingens hovedmål er å presentere de festningsverkene som ligger under Forsvarsdepartementets forvaltningsområde, samt å redegjøre for de miljø- og kulturaktiviteter som finner sted på disse festningene. Meldingen understreker festningsverkenes nasjonale betydning, men innebærer ingen oppgradering av festningenes formelle vernestatus. Dens betydning ligger i at den fastslår at kulturminneforvaltning er et sektorovergripende ansvar som også Forsvaret må ta sin del av. Forsvarsdepartementet erkjenner videre hovedprinsippet i kulturminneforvaltningen om at ansvaret for å ta vare på egne kulturminner innenfor de områdene man eier eller forvalter påhviler eieren. Samtidig sies det at dagens ordning med militær bruk og militært ansvar for drift og vedlikehold er det beste grunnlaget for bevaring av de antikvariske verdiene. Departementet foreslår at det utarbeides egne forvaltningsplaner som angir behov for istandsettelse, restaurering, skjøtsel, drift, oppsyn, sikkerhet og informasjon.

Haag-konvensjonen av 1954

I 1961 har Norge ratifisert Haag-konvensjonen av 1954 som inneholder bestemmelser om beskyttelse av kulturminner i tilfelle væpnet konflikt. Konvensjonen inneholder bestemmelser som forplikter de kontraherende parter til å forbedre vern av kulturverdier og til å respektere all kultureiendom på egne eller andre staters territorium ved å unnlate å benytte slike eiendom til formål som vil kunne utsette dem for skade eller ødeleggelse under væpnet konflikt. De kontraherende parter forplikter seg til å avstå fra alle fientligheter rettet mot slik eiendom. I 1969 forelå i Norge forslag til en liste over hvilke kulturminner som skal gis spesiell beskyttelse. Den omfatter bl. a. åtte festningsanlegg, herunder Hegra.

I St.meld. nr. 54 (1992–1993) gikk Forsvarsdepartementet inn for at Hegra festning blir vurdert for spesiell beskyttelse i henhold til Haagkonvensjonen.

Reguleringsmessige forhold

Området tilhørende etablissementet Hegra festning er uregulert. I arealdelen til Stjørdals kommuneplan 2002–2013, vedtatt 30.04.2003, er eiendommen midlertidig båndlagt i en periode på 4 år til vern av kulturminner. Hegra festning er også omtalt i Verneplan for kulturmiljø utarbeidet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune i 1995 og i Kulturminneplan utarbeidet av Stjørdal kommune i 2004.