Tiltak

Generelt

Generelt er kulturminneforvaltningen tilbakeholden med å anbefale tilbakeføringer eller restaurering som krever store endringer. Det kan være vanskelig å lage en fullgod etterligning, både på grunn av manglende dokumentasjon og endrede forutsetninger siden opprinnelsen. Rekonstruksjoner vil kunne dekke over eller gi et feilaktig bilde av historien etter at bygningene eller anleggene som ønskes rekonstruert er borte eller endret.

I noen tilfeller kan imidlertid spesielle hensyn tale for tilbakeføring. Visse bygninger eller anlegg oppfattes som så viktige ut fra symbol-, identitetseller miljøverdi, at de ønskes gjenoppbygget hvis de blir ødelagt, som her i Hegra.

Likeledes kan det være ønskelig å rekonstruere tapte elementer av en større helhet, hvis forståelsen av helheten vinner meget på dette. Både pedagogiske, miljømessige og estetiske argumenter kan være aktuelle.

Kulturminneforvaltningen er generelt skeptisk til innføring av nye militære elementer innenfor verneområdet. Dette gjelder for eksempel montering av kanoner og annet utstyr fra andre anlegg. Ved tilrettelegging for publikum må man være varsom slik at eventuell skilting, opprettelse av turstier, utplassering av benker og lignende ikke reduserer anleggenes kulturhistoriske- og naturmessige verdier.

Vi vil nedenfor gå nærmere inn på ønsket tiltak på etablissementet og samtidig komme med anbefalinger over hva som bør og ikke bør gjennomføres i fremtiden.

Anbefalte tiltak ved Hegra festning

Formidling

Hegra festning har lenge vært tilgjengelig for publikum. I sommerhalvåret er festningen åpen døgnet rundt for alle, og det organiseres omvisninger for sluttede grupper. I denne perioden er også utstillingen i museet åpent. Omvisningene foregår kun på festningen og omfatter ikke de fremskutte verkene. Her synes vi det ligger et stort potensial til formidling: For å sikre forståelse av anleggets opprinnelige operative sammenheng, bør man tilrettelegge adkomsten til batteriene og utvide omvisningen dit. I tillegg bør anleggets betydning som en del av et større forsvarssystem formidles gjennom informasjonsmateriell og utstillingsvirksomhet med f.eks. kart som viser andre sperrefort bygget i perioden. Det bør også finnes informasjon om de ulike fasene i utbyggingen av fortet.

Festningen er besøkt av 15 000 til 20 000 mennesker hvert år. Mange av dem kommer utenfor guidevisninger og museets åpningstider. Behovet for formidling av elementenes karakter og historie kan tenkes imøtekommet i form av et enkelt, nøkternt skiltingssystem, som ikke vil virke forstyrrende for opplevelsen av anlegget. Oppstilling av informasjonstavler som vil medføre permanente inngrep i landskap eller byggverk skal skje etter plan godkjent av Riksantikvaren.

Det finnes en fyldig litteratur om hendelsene i Hegra i 1940, mens litteraturstoffet om selve festningshistorien er mye mindre. Det er vår ambisjon at foreliggende verneplan samler en del av disse opplysningene, ikke minst av bygningshistorisk art, som ikke tidligere har vært tilgjengeliggjort. Et ekstrakt at dette stoffet vil utkomme i form av en festningsguide som sikter mot det alminnelige interesserte publikum. For spesiell interesserte kunne det innredes et lite bibliotek i Hegra-museet med spesifikt lesestoff.

For å sikre forståelse av anleggets opprinnelig oppbygging bør man, ifølge generelle/gjeldende retningslinjer for kulturminnevern, ikke tilføre området nye elementer i form av våpen eller annet utstyr. Nye elementer må i tilfelle plasseres slik at de ikke kommer i konflikt med sentrale deler av fortsområdet, og slik at det for enhver besøkende ikke er tvil om at dette ikke er en del av det opprinnelige fortet. I henhold til vernebestemmelser skal slike tiltak godkjennes av Riksantikvaren.

Konservering av skadene fra 1940

Flere inventarer på hovedfortet ble sterk skadet av tyske granater: skyttergraver, mitraljøsestandplassen i vest og nord for hovedinngangen, kommandotårn og ikke minst bygninger innenfor og utenfor fortet. Det er høyst aktuelt å bevare disse skadene fra hendelsene i 1940, på grunn av symbolverdien. Bevaring av skadene bør imidlertid ikke gå på bekostning av stabilitet i konstruksjonen og sikkerhet for allmenn tilgang. Her reiser det seg en problemstilling om hvordan man skal konservere de skadede inventarene med dagens utseende og samtidig sikre konstruksjonen mot forfall. Dette er en utfordring.

Ut fra en kulturminnefaglig vurdering er det ønskelig å bevare elementenes autentisitet. Tiltak som vil fjerne deler av objektet er uaktuelle. Man må finne en type konserveringsteknikk som ikke gjør inngrep i strukturen.

Sikring av brønner

Innenfor etablissementets grenser er det 4 brønner som ikke er i bruk. Disse er til dels meget dårlig sikret og ikke avmerket på områdets kart. Opprinnelig var brønnene dekket med tak. Det er ønske om å istandsette brønnene og rekonstruere slike overdekninger.

Istandsettingen kan bli et positivt tiltak for formidling av betydningen brønnene hadde for festningen i forhold til vanntilførsel og øvrig driftsorganisering. Reetableringstiltak vil også hindre at dyr eller mennesker kan falle ned i brønnene. Istandsettingsplanen bør konkretiseres i et prosjekt som skal legges frem for kulturminnemyndighet til godkjenning.

Innenfor verneområdet finnes det en rekke sjakter, luftekanaler og andre åpninger som også kan være en fare for mennesker og dyr. Disse må også sikres enten ved å fylle dem med løs masse eller i enkelte tilfeller støpe dem igjen.

Vegetasjon

På Hegra festning kreves en planlagt, særskilt kontroll med vegetasjon. Festningens rolle i forhold til overvåking av Forra- og Stjørdalen er en vesentlig del av anleggets historie, og dette bør ikke forringes av ukontrollert vegetasjonsvekst. Det bør derfor åpnes enkelte siktespalter fra skytestillinger som gir et bilde av hvordan utsikten herfra var i 1940.

Vegetasjonen bør vedlikeholdes slik at enkelte forsvarsverk blir synlige for besøkende og videre forfall forhindres. I dag vokser det trær i murverket, skyttergravene og oppå overdekninger. Trær og busker i umiddelbær nærhet av disse bør fjernes for å forhindre videre sprekkdannelse og forvitring av betongen. Mosevekst på overdekninger bør også kontrolleres jevnlig. I skyttergravbunner bør opprinnelig underlag forsøkes gjenskapes, eventuelt med et underlag av en drenerende masse. Alle tiltak må imidlertid søke å ivareta områdets naturkvaliteter. Det henvises for øvrig til kap.7.5.1 og til nevnte BM-rapport nr. 11-2004.

Innenfor verneplanens ramme er det ikke mulig å gå inn i mer spesifikke analyser av vegetasjonsproblematikken, og heller ikke gjennomføre kartlegging av skader og vurdering av behov og tiltak. Til dette er det høyst nødvendig å lage en skjøtselsplan.

Nybygg

I forbindelse med økt turistaktivitet og en lengre åpningssesong i fremtiden er det et ønske om å bygge flere bygninger på fredsleiren utenfor fortet og ved Kleivplassens batteri. På fredsleieren er det oppført en del bygninger i 1980-årene på gamle grunnmurer og med tilnærmet utseende til de opprinnelige bygningene.

Planen om rekonstruksjon av eksisterende bygninger bør legges frem for kulturminnemyndigheter med beskrivelse og tegninger.

Betongkonserveringsplan

Det bør lages en konserveringsplan for betongkonstruksjoner.