Området der Hegra festning ligger har en lang og rik historie. Her er det registrert mange fornminner, med helleristningene på Leirfall som de fremste. Særlig omkring Hegra kirkegård og prestegård er det gravfelt, bautastein osv. Funn fra steinalder og vikingtid forekommer i hele området.
Stjørdalen har vært en av forbindelsesveiene mellom Trøndelag og Jämtland gjennom alle tider. Her foregikk handel og samkvem, men veien var også hovedferdselsåre for både pilegrimer og krigere. I hele dalføret er det en rekke spor etter forsvarsanlegg og krigshandlinger. Området preges av gamle gårder beliggende i de beste jordbruksområdene og med tilgang til elven, mens det oppe i dalsidene er småbruk som tidligere var husmannsplasser. I dalen finnes tradisjonelle trønderske firkanttun i storslagen arkitektur etter klassiske idealer. Området har av den grunn den største konsentrasjonen av fredete bygninger i fylket.
I 1882 åpnet Meråkerbanen mellom Trondheim og riksgrensen. Bygging av jernbanen trakk med seg nye grupper mennesker, først anleggsarbeidere, senere handelsmenn. Behovet for raskere kommunikasjon vokste frem og Hegra opplevde en forretningsboom. I 1877 var det registrert 11 handelsmenn i Hegra og det var stor forretningsaktivitet langs jernbanelinjen til Trondheim. Store byggeprosjekter ble satt i gang, blant annet Hegra stasjon tegnet av arkitekt P.A.Blix i 1880, veibru mellom Hegra sentrum og Hembre i 1882 og brua i Flora 1897. I 1902 åpnet delstrekning Hell–Stjørdal–Levanger av det som senere skulle bli Nordlandsbanen. I 1908 begynte byggingen av Ingstadkleiven fort.
Bilde fra anleggelsesperioden 1908–1910. Bygging av Hegra festning skapte en del arbeidsplasser og bidro til økningen av forretningsaktivitet i lokalsamfunnet. FMUs arkiv.
Mange arbeidere kom fra gårdsbrukene langs Stjørdalselven. De etterlot gårdsdriften til kvinnene for å tjene ekstra penger som byggearbeidere. Bildet trolig tatt under oppføring av blenderingen til Kleivplassen batteri. FMUs arkiv.
Hegra festning har spilt en viktig rolle i lokalsamfunnet. Byggingen førte til ny aktivitet i bygda i en tid som ellers var preget av stagnasjon: Lokalbefolkningen ble engasjert i byggearbeid, materialtransport osv. Senere skapte driften av festningen også flere arbeidsplasser. Under krigen deltok mange frivillige fra dette området i motstandsbevegelsen. Festningen er dermed et identitetsskapende element som tilhører hele bygda. På grunn av motstandkampen i 1940 er Hegra også blitt et symbol på forsvarsvilje for hele nasjonen.