Inventaropplysninger |
|
|
|
Inventarnavn |
Tronskovei til hovedfortet – også kalt Festningsveien |
Inventarnummer |
0752 |
Arkitekt |
Kaptein Thomas Neumann |
Opprinnelig bruk |
Veien til hovedfortet |
Nåværende bruk |
Del av musealt anlegg |
Vernestatus |
Verneklasse 2 |
Verneomfang |
Hele veien med bro over Fulsetbekken |
Vernebegrunnelse |
Dagens vei har asfaltdekke, og bredden er endret i forhold til veiens opprinnelig utseende. Traséen er imidlertid den samme. Det er sentralt å bevare veiens trasévalg og linjeføring i landskapet, i tillegg til enkeltelementer som kantstein og bro. Ettersom veien har mistet mye av sin opprinnelighet er veien satt i verneklasse 2. |
Eksteriør |
|
|
Bygningsdel |
Beskrivelse |
|
Bæresystem |
Veien 1 består av to deler: Vestre og Østre Tronskovei, atskilt henholdsvis fra gårdene Østre Hembre og Fulset i 1908. Veien begynner ved fylkesveien ved "Staalbæk" og følger først Tronskodalen og deretter Fulsetdalen. Veien er totalt 2630 meter lang, opprinnelig bredde var 2,5 m, nå ca 3 m. Største stigning på veien er 1:8. Veidekke besto opprinnelig av 15 cm kultlag, 10 cm pukk og 5 cm grus. Langs veien var det gravd grøfter 30x30 cm og stikkrenner var regelmessig murt opp. Det var anordnet totalt 7 møteplasser. Den store svingen ble kunstig anlagt for at hestene kunne hvile midtveis 2 . Stabbesteiner markerte veikanten. Det var satt opp grind ved hovedveien og i grenseskille mellom gårdene Hembre og Fulset. Veien er i løpet av årene blitt forandret i bredden for å gi adgang til turistbusser, og dekket er blitt asfaltert. Stabbestein, stikkrenner og grøfter er ikke i behold. Over Fulsetbekken var det bygget en 4 m bred bro. Den hadde landkar av gråstein på begge sider og 8 H-bjelker nr. 12 som brobjelker. Over bjelkene var det lagt tømmer og planker. Broen var utstyrt med rekkverk av galvanisert vannledningsrør med støtter av flatjern. Broen står den dag i dag under en ny bro fra 1973 som har bredere kjørebane, asfaltdekk og rekkverk av støpt betong. Langs veien lå en brakke, samt materialbod, sprengstoffbod og smie. Byggene er ikke bevart, deres opprinnelig plassering fremkommer av karttegninger og beskrivelser som finnes i Inventarium fra 1910. |
|
NRA, Ingeniørvåpenets bygningsavdeling 1895–1940, Boks 21, Pakke 3: Inventarium for Ingstadkleivens fort, inv.nr 45
ifølge muntlig tradisjon
Publisert: torsdag 8. oktober 2015
Sist endret: torsdag 1. februar 2024