| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Hovedkommandoplass og telefonsentral | ||
| Inventarnummer | 1011 | ||
| Byggeår | 1910 | ||
| Arkitekt | Ingeniørkaptein Thomas Neumann | ||
| Opprinnelig bruk | Hovedkommandoplass for hovedfortet | ||
| Nåværende bruk | Del av musealt anlegg | ||
| Vernestatus | Verneklasse 1 | ||
| Verneomfang | Hele kommandoplassen med telefonsentral | ||
| Vernebegrunnelse | Hovedkommandotårnet er tyngdepunktet i fortet arkitektonisk- og planmessig sett. Tårnet spilte en avgjørende rolle i kampen mot tyske styrker under beleiringen i april–mai 1940. Den symboliserer på mange måter kampen i Hegra i 1940. | ||
| Eksteriør | ||
|---|---|---|
| Bygningsdel | Beskrivelse | |
| Bæresystem | Kommandoplassen står i forbindelse med hovedtunnelen via en trappoppgang. Den består av en 4 m2 stor og 5 m dyp sjakt hvorav den øverste delen utgjør selve kommandoplassen og den nederste fungerer som trappeoppgang. Fra bunnen av sjakten er det mot nord sprengt ut et rom som ble brukt som telefonsentral. Dette rommet ble utvidet i 1918 2 (opprinnelig var 2x2 m) for å få plass til 4 telefonkiosker, samt sentral- og signalsjefsrom. I tillegg ble det utsprengt en vinkelgående grav til gorgeveien (se inv.nr.1003). Mellom rommene ble det bygget 20 cm tykke betongvegger og sjaktens svake fjellsider ble forsterket med betong. En ny sementrørledning med 12" diameter ble fastboltet i forbindelse med den gamle rørkanalen fra peisen i hovedtunnelen og ført videre gjennom tårnet til et nytt fastsementert rør med hette og bevegelig ring. Ring og hette er fjernet i dag Fra telefonsentralen fører en svingtrapp – med gelender og repos av jernbetong – til hovedkommandoplassen. Trappen ble ombygget til nåværende form i 1918, den opprinnelige fra 1910 var i jern. Over kommandoplassen er det støpt et 1 m tykt hvelv i betongblanding 1:3:5, på 15 cm jernbjelker. På sidene er det laget 7 stk. 20 cm høye sikteåpninger dekket av hengslete lemmer av jern 5 mm tykke. Siktespalten mot Sona jernbanestasjon er 20 cm høyere enn de øvrige og på gulvet er det støpt en tilsvarende forhøyning. Gulvet er 32 cm tykt og består av armert betong fastboltet og faststøpt mot en fjellavsats. Over trappeåpningen er det anbrakt den opprinnelige treluken med hengsler. Den kunne festes i oppreist stilling med en jernhake. To galvaniserte jernlenker fastboltet i betongveggen med haker er bevart i dag: de fungerte som gelender for trappeåpningen da de var festet til en jernstolpe, som dessverre ikke er bevart. I veggen er det spor etter klaffeseter. Ifølge en rapport datert 1919 3 fra major M. Hanoa var kommandotårnet innvendig av sement og kalkpusset, utvendig sementpusset med overstrøket maskeringsfarge i linolje. Kalkpusslaget er i behold i dag, men vesentlig ødelagt. Det kan finnes spor etter linoljemaling under restene av asfalt/tjærepapplaget fra før krigen. Mellom kommandoplassen og telefonsentralen var det et rør til røykavtrekk og en depecheheis 20 cm i firkant. Kommandantrom, sentralrom og signalsjefsrom fikk i 1918 gulv av pløyde planker på tjærepapp, vegger av slettpanel og 1" staffpanel på spikerlag av boks med tjærepappmellomlag, tak av bjelker med bordtak, samt tjærepapp og bølgeblikk som skråtak. Himling besto av tjærepapp og 1" panel. Treverket var impregnert med tjære og terpentinolje. Panelets ytre var oljemalt med svak okertilsetning. I kommandantrommet stod ovn nr 277 med malmrør til røklyre, og der var det en hengslet dør av tre lag panel med pap-karm og låsbeslag, oljemalt. Nåværende rom er gjenskapt i 1980-årene etter opprinnelige tegninger. Kioskene hadde samme innredning som øvrige rom i tillegg til fast pult for telefon. Panelet innvendig og mot gangen var oljemalt med noe gul fargetilsetting. Rommene hadde bølge-blikktekking. Nåværende kiosk er en rekonstruksjon av de opprinnelige. Mellom hovedtunnelen og oppgangen til kommandoplassen var det satt inn en tofløyet dør 1,9 m høy og 1,2 m bred. Døren var malt og hadde lås, hengsler og skåter. I dag er det ingen spor etter døren. |
1 tegning fra Inventarium 1918, og brev fra Distriktsingeniøren ved 5.divisjon M. Hanoa datert Trondheim 1.4.1919 (Rustkammer arkiv, Trondheim)
2 se forslag til ny hovedkommandotårn brev av 6.november 1916 M Hanoa, Rustkammeret arkiv, Trondheim
3 brev fra Distriktsingeniøren ved 5.divisjon M. Hanoa datert Trondheim 1.4.1919 (Rustkammer arkiv, Trondheim), og NRA, Ingeniørvåpenets bygningsavdeling 1895–1940, Boks 21, Pakke 3: Inventarium for Ingstadkleivens fort, inv.nr.17