Inventaropplysninger | |||
---|---|---|---|
Inventarnavn | Hovedtunnel | ||
Inventarnummer | 1006 | ||
Byggeår | 1910 | ||
Arkitekt | Ingeniørkaptein Thomas Neumann | ||
Opprinnelig bruk | Underbringelsestunnel | ||
Nåværende bruk | Del av musealt anlegg | ||
Vernestatus | Verneklasse 1 | ||
Verneomfang | Hovedtunnelen med alle elementene: peis, renner, ventiler, bølgeblikkplater, gitterport m.m. | ||
Vernebegrunnelse | Tunnelen er kjernen i anlegget. Den har en nær funksjonell sammenheng med alle forsvarstillingene og fungerte som oppholdsrom for befal og mannskap. Tunnelen har en høy grad av autentisitet. |
Eksteriør | ||
---|---|---|
Bygningsdel | Beskrivelse | |
Bæresystem | Utsprengt T-formet tunnel i fjellet 3 . Den lengste delen av tunnelen er 47 m, den kortere 18 m, bredden er 5,5 m og høyden under hvelvtoppen er 3,5 m. Mot nord står hovedtunnelen i forbindelse med skjæringen gjennom en inngangstunnel som er 13 m lang, 2,25 bred og høy. Mot syd fører en utgangstunnel som er 19,5 m lang, 1,5 m bred og 2,25 m høy med steintrapp til et feltbatteriverk. Mot øst går en forbindelsestunnel som er 21 m lang, 2,25 m bred og høy til en kommunikasjonstunnel. Fra den korte delen av hovedtunnelen mot vest fører en utgangstunnel – 22 m lang, 1,5 m bred og 2,25 m høy – med trapper av huggede stein til gorgeveien. Mellom hovedtunnelen og inn- og utgangstunnelene er det murt en mursteinsvegg. I tunnelens sydligste ende er det et lite sykerom 4x4 m atskilt fra tunnelen med 1 ½ steinmur. Rommet ble brukt som radiorom i 1940. I enden av hovedtunnelens kortere del mot vest er det murt to offisersrom – innvendig størrelse er 2,65x2,50 m. Disse ble brukt som vedlager i 1940, og denne delen av hovedtunnelen som kjøkken. Oppgangene mot syd og vest er overstøpt med betong og har gitterportene i behold. Det er ingen spor etter de opprinnelige treportene som sto her. Over samtlige innvendige dører var det oppsatt vannrenner og nedløpsrør. I øvrige tunneler og rom var det støpte sementgulv. I utgangen mot vest var det støpte renner og gulvet var pukket og gruset. Nytt sementgulv ble lagt oppå det opprinnelige under restaurering i 1980-årene. I hovedtunnelen er det murt 3 peiser, hvorav 2 i den lengste og 1 i den korteste delen. Røykåpningen er sprengt ut i tunneltaket, sjaktet i fjellvegg er utført i betong. Fra peisene og opp til over terrenget er det innsatt støpte sementrør. Pipen har røykhette. Den sørligste peisen ble total restaurert i 2001. Øvrige peiser er i opprinnelige stand. I hovedtunnelens sørlige del var det festet bølgeblikk i taket, likeså i sykerom og offiserrom. Bølgeblikk var festet til fjellveggen med innstøpte bolter som fortsatt er synlige. Denne delen av tunnelen fungerte som mannskapsrom i 1940. Når det gjelder åpningene var disse utstyrt med gitterporter av tre eller jern og fyllingsdører. Alle tredørene er borte, men de fleste i jern er fortsatt i behold. Inngangen til hovedtunnelen fra skjæringen har støpt porthvelv – 1,5x2.0 m – hvor i senere tid er innsatt en jerngitterport. Opprinnelig var åpningen utstyrt med en tofløyet jernport og en innvendig gitterport av tre. I utgangstunnelen mot syd var det en utvendig treport og en innvendig gitterport 1,3x2,0 m. Mellom sykerommet og gangen var det en dobbelfløyet fyllingsdør og mellom gangen og hovedtunnelen en enkel fyllingsdør. Samtlige fyllingsdører var forsynt med hengsler, skåter og låser med vridere. Noen av stabelhengslene, hengelåsene og stanglåsene til de utvendige tre- og gitterportene er i behold. Alle dører og porter var malt med estergen. I veggen over eller ved siden av samtlige dører og porter er de opprinnelige luftventilene i behold. |
1 brev fra 23.10.1909 fra Th. Neumann til generalinspektøren, NRA, Ingeniørvåpenet bygningsavdeling 1895–1940, eske 497
2 Ifølge rapport fra Distriktsingeniøren ved 5. divisjon M. Hanoa datert Trondheim 25.10.1921 (NRA, Ingeniørvåpenets bygningsavdeling 1895–1940, Boks 21, Pakke 3: Inventarium for Ingstadkleivens fort, inv.nr.15)
3 NRA, Ingeniørvåpenets bygningsavdeling 1895–1940, Boks 21, Pakke 3: Inventarium for Ingstadkleivens fort, inv.nr.15