Kart fra 1907 over Kringfjellområde med forslag til to forsvarsverk, A og B på kartet, i henholdsvis nord og sørsiden av Stjørdalselven. Mitraljøsestandplass (B på kartet) sør for Stjørdalselven og standplass for 2 kanoner på nordsiden av elven (A på kartet). FMUs arkiv, D–12/2 T1335.
Karttegning av stilling A på Kringfjell tegnet av M. Hanoa i 1908. Anlegget skulle bestå av flere underjordiske rom og to standplasser for 7,5 cm kanoner. FMUs arkiv, D–12/2 T1335.
Karttegning av stilling B på Sørkringen fra 1907 signert M Hanoa. Anlegget skulle bestå av standplass for mitraljøse, blokkhus og diverse underjordiske rom. FMUs arkiv, D–12/2 T1335.
Bygging av standplasser for 10,5 cm kanoner. FMUs arkiv.
Bildet viser flere offiserer samlet i anledning en besiktigelse. Bildet er tatt av en profesjonell fotograf – kanskje samtidig med en befaring på Tønsåsen batteri. FMUs arkiv.
En av 10,5 cm kanonene. FMUs arkiv.
Tegning av telefonforbindelse mellom Hegra, Floren og Sona via Ingstadkleiven fort. Riksarkivet, generalstabens krigsarkiv, mappe 372.
Forslag til forsterkning av fortets høyre flanke fra kommisjonen av 1915. Riksarkivet, generalstabens krigsarkiv, mappe 372.
Tegning av kommandantboligen ved Hegra kirke fra 1916. Den kostet sammen med drengestue og stallbygning kr. 50 000,-. FMUs arkiv.
Plan- og snittegning av kommandantboligen fra 1916 tegnet av Karl Dahl. Den var oppført i bindingsverk i 1 ½ etasje med kjeller og målte 12,8×9,5 m. Bygningen hadde karnapp med veranda og trapp ned til hagen. Rominndelingen var nokså symmetrisk med trapperom plassert sentralt. Elektrisk lys var innlagt. FMUs arkiv.
Tegning av drengestue og stallbygning fra 1916 signert Karl Dahl. Drengestuen var oppført i bindingsverk, utvendig kledd med over- og underliggende panel, oljemalt. Veggene til stallbygning var i grisehuset av klinkstein, i stallen av laftede planker og resten i bindingsverk. Gulvet var i hele bygningen av betong. Utvendig kledning besto av over- og underliggende panel. Bygningen var oljemalt, i hønsehuset og grisehuset var veggene kalket. FMUs arkiv.
Forsvarets eiendom lå like ved Øvre Stjørdal prestegård i Hegra kommune – ca. 200 m nord for Hegra kirke. Kart fra 1916 signert M. Hanoa. MO-Trondheim.
I forbindelse med økt beredskap i tilfelle krig, bevilget departementet penger til utbedring av festningen. Tegning fra originalen viser forslag til to nye kommandoplasser (A og B) og lyskasterstandplasser langs en forbindelsesgrav. MO-Trondheim.
Forslag til ny kommandoplass for 7,5 cm kanoner tegnet i 1914 av kommandanten på Hegra kaptein Harald Hjort. Foto NRA.
Ved nedleggelse av fortet i 1926 ble kanonene overdekket «… med solide treskur, hvis tak dekkes med bølgeblikkplater. Skuret bør dekke så vel røret som affutasjen, alt tilbehør anbringes i hua» (jf. brev av 23.6.1926, NRA). Treplatene som dekket kanonene ble fjernet første dagene i april 1940 under forsvarsberedskap. FMUs arkiv.
Bilde fra ca. 1940 fra fredsleiren. Privat samling Trøndelag.
Soldatene samlet på fortet. FMUs arkiv.
Bilde fra 1979 viser hvordan festningen så ut da. Minneplaten til venstre for hovedinngangen. Adresseavisen foto Even Kvittem.
Bygningene ble oppført i 1916 og brant ned i 1946. Rustkammerets arkiv Trondheim.
Bygningene på fredsleiren ble oppført i 1980-årene. Kjetil Rolseth 2001.
Da HM Kong Olav inngraverte sitt navn på steinveggen til festningen i 1965, ble dette en begivenhet av stor betydning lokalt og som godt føyes inn i festningens historie.
Situasjonskartet fra 1981 over fredsleirområdet viser både omriss av tidligere bygninger og forslag til plassering av de nye bygningene.
