Hegra festning er i dag et rent musealt anlegg. Festningen har vært åpen som museum i sommerhalvåret siden 1986. Besøkstallet har vært meget høyt (i dag snakker man om ca. 20.000 besøkende hvert år) og anlegget anses å ha et enda større utviklingspotensial.
Hegra festning vil kunne brukes som et rekreasjonsområde for befolkningen: det snakkes først og fremst om å utvide tilbudet til helårs drift fra 2004. Allerede våren 2003 ble det i regi av Hegra Festning Drift, etablert en aktivitetsleir med lavvo og militærtelt ved Kleivplassen. Her er det også tenkt flere aktiviteter som vandring på kulturhistoriske stier, ridning m.m. I tillegg vil festningen kunne brukes som en ressurs i historieformidlingen for skoler og spesielt interesserte.
Samtidig er det ønskelig å styrke festningen som ressurs i reiselivsøyemed ved bl.a. å markedsføre den i sammenheng med andre opplevelsessteder i området. Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk har også ønske om at festningen får en aktivitet som kan generere mer inntekter, slik at den i fremtiden i større grad selv blir i stand til å finansiere bl.a. drift og vedlikehold.
Aktivitetsleir utenfor Kleivplassen batteri, etablert i 2003. Foto RLH.
Interimsløsning for de nasjonale festningsverkene
Økonomiske rammebetingelser og andre forhold har ført til at Forsvaret har måttet prioritere sin primærvirksomhet. I Stortingsproposisjon nr. 45 (2000–2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002–2005 (vedtatt i Stortinget 13. juni 2001) heter det således under pkt. 6.4.2. Eiendommer, bygg og anlegg, underavsnittet Vernede og fredete objekter , at regjeringen vil gå inn for avhending av vernede og fredede objekter som Forsvaret ikke lenger har behov for. Det heter videre at de nasjonale festningsverkene som går ut av militær bruk, på sikt bør vurderes overført til et eget statlig organ etter mønster av tilsvarende ordninger i andre land. Valg av løsning bør skje i samarbeid med kulturminnemyndighetene og øvrig statsforvaltning med ansvar for verneverdige bygninger. Det varsles opprettet en prosjektorganisasjon i Forsvarsbygg for å forberede dette og samtidig synliggjøre utgiftene i de årlige budsjetter på en klarere måte enn hittil.
Proposisjonen fikk Stortingets tilslutning. Stortinget har imidlertid også bedt Regjeringen om å utrede «ulike ordninger for organisering av eierskap og forvaltning av eiendommer, bygg og anlegg med historisk verdi» som fortsatt skal være under «statlig styring og kontroll». Inntil dette er utredet har FD valgt en interimsløsning for de nasjonale festningsverkene som innebærer at Forsvarsbygg Skifte Eiendom/Nasjonale Festningsverk har forvaltningsansvaret for de festningsverkene som ikke lenger skal være i militær bruk.
Arbeidet med en felles forvaltningsløsning tok fatt høsten 2001, da det ble etablert et forprosjekt i regi av AAD. Forprosjektet ble overlevert til statsråd Victor Normann den 20. mars 2002. Spørsmålet om fremtidig organisering av eierskap og forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer er for tiden til utredning i AAD. FD deltar i utredningsarbeidet.
Som en del av de Nasjonale festningsverk skal imidlertid Hegra beholdes i statlig eie. Inntil evt. Annen forvaltningsmodell blir valgt, vil nåværende ordning bestå. Om det blir opprettet et eget forvaltningsorgan for hele den statlige kulturminneporteføljen eller om Forsvaret fortsatt skal stå som forvalter, gjenstår å se.
Kommandotårn for 7,5 cm kanoner til høyre og i bakgrunnen standplass for mitraljøse.
