Restaurering i 2002 har ikke løst alle problemer knyttet til bygningens vedlikehold. Foto: Roberta L. Havran
Sjømennenes minnehall. Foto: Roberta Luciani Havran
Inventaropplysninger
Inventarnavn
Statsbygg nr. 2260 / Sjømennenes minnehall
Byggeår
1924–26
Arkitekt
ark. Andreas H. Bjercke og Georg Eliassen
Opprinnelig bruk
Minnehall
Nåværende bruk
Minnehall
Vernestatus
Bygningen er fredet ved forskrift pr. 1. juli 2003.
Verneomfang
Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør. Fredningen av interiøret omfatter innvendig hovedstruktur (rominndeling) og arkitektoniske detaljer som dører, vinduer, overflater og dekor som relieffene i hallen, samt fast innredning. Fredningen omfatter også løst inventar som er tegnet til bygningen (lysekrone, lampetter, stoler m.v.) samt kunst og andre gjenstander av betydning for formålet med Minnehallen som krigsminnesmerke. Det gjelder følgende: lysarmatur og stoler i hallen, lysarmatur og stoler i krypten, den forsølvet minnekransen/ laurbærkransen gitt av Stortinget og innsamlingsbøssen, samt skulpturen «Mot Dypet» av Nic. Schøll, minnetavler i kobber og minnesten. Fredningen omfatter også veien opp til Minnehallen med forstøtningsmur, trapp, rekkverk og oljelamper, samt inskripsjon i fjell.
Vernebegrunnelse
Ibegrunnelsen for forskriftsfredningen skriver Riksantikvaren bl.a.: «Bygningen er svært spesiell, og kan nærmest sees på som en blanding av bygning og skulptur. At bygningen i store trekk er uforandret fra den ble bygget, gir den en høy grad av autentisitet. Bygningen er videre karakteristisk og tidstypisk for periodens nyklassisistiske formspråk. Arkitektene bak bygningen er betydelige i norsk sammenheng. Riksantikvaren har også lagt vekt på viktigheten av å bevare Minnehallen som krigsminnesmerke av nasjonal verdi.» Teksten er hentet fra Forskrift om fredning av Sjømennenes Minnehall i Stavern, gnr. 5002, bnr. 4, Larvik kommune
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Bæresystem
Bærende betongkonstruksjon forblendet med syenitt. Pyramidal hovedform. Vinduer og dører i bronse. Innvendige flater er pusset og malt. Innvendig søylehall med kuppelformet tak og en krypt.
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 1. februar 2024
1924
Oppført til minne om den norske handelsflåtens sjømenn som omkom i 1. verdenskrig. Arkitektene Andreas H. Bjercke og Georg Eliassen vant arkitektkonkurransen i konkurranse med 83 andre forslag. Arkitektenes idé var at hallen skulle framstå som et sjømerke/varde. Dette var en fortolkning av konkurransebetingelsene hvor forslaget var et tårn.
1931
Konkurranse om utsmykningen i Minnehallen ble vunnet av billedhuggeren Nic. Schøll, som har dekorert hallen med relieffer og utført skulpturen «Mot Dypet» i krypten.
1945
Etter 1945 har bygningen også vært et minnesmerke for sjømenn som omkom i 2. verdenskrig, til sammen over 7.500 personer.
1954 - 1955
Reparasjon av utvendig topp og innvendigg kuppel. Ventilasjonsanlegg installert.
1961
Gjennomgripende reparasjoner: Tetting av fuger og innvendig sandblåsning. Dikt risset i fjell ved adkomstvei til hallen.
1986 - 1987
Utbedringer grunnet nye fuktskader (avskalling av maling, saltutslag og rustne armeringsjern. Hovedtrappen utbedret, utstyrt med rekkverk. Handicapinngang via underetasjens krypt.
1989
Forvaltningen av Minnehallen overtatt av Statsbygg.
1992
Flomlysanlegg montert.
2000
Tiltagende forfall med bl.a. lekkasjer og innvendige avskallinger gjorde rehabilitering nødvendig. Arendalsfirmaet Stærk & co. utarbeidet tilstandsrapport/grunnlag for prosjektgjennomføring. Alf M.Waldum, NBF avd. Trondheimble engasjert som ekspert påmur og puss. Riksantikvaren deltok i prosjektgruppen.
2001
Beslutning om helrenovering og oppussing av minnesmerket etter metode anbefalt av Riksantikvaren. Nytt ventilasjonsanlegg.
2002
Delprosjekt 2: Utvendig omfuging. Injisering av hulrommet bak eksisterende fuger. Eksisterende fugemørtel fjernet ved bruk av vannmeisling. Omfuging med ny fugemørtel KC 2:1:8.
2003
Fredet ved forskrift fastsatt av Riksantikvaren 1. juli 2003.
2003
Delprosjekt 3: Innvendig overflatebehandling.
2004
Avsluttende arbeider. Nye vinduer i bronse i pyramidetopp ihht. opprinnelige tegninger, reparasjon av lysekronen og lampetter samt oppgradering av tekniske anlegg: elektrisk, ventilasjon, sommervann og nødlys. Rehabiliteringens totalkostnad var ca. 12 mill kroner.
