| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Steinbrakka | ||
| Inventarnummer | 0024 | ||
| Byggeår | 1752 | ||
| Arkitekt | L. Olsen? (1) og 1790–91 / ukjent arkitekt (2) | ||
| Opprinnelig bruk | Magasin | ||
| Nåværende bruk | Verksted | ||
| Antall etasjer | To samt loft | ||
| Vernestatus | Fredet | ||
| Verneomfang | Eksteriør og interiør | ||
| Vernebegrunnelse | Brestrup påpeker at bygningen som type assosierer til Judichærs prosjekt til takkelasjehus på Nyholm i København fra 1726. Huset er på bare én etasje, men både eksteriør og interiør viser et sammenfall med den approberte tegning fra København. Bygningen har et karakteristisk utseende med pussfuger som er trukket helt ut i overflate med stenen. | ||
| Eksteriør | ||
|---|---|---|
| Bygningsdel | Beskrivelse | |
| Grunn/fundament | Bruddstensmur fra grunnen av | |
| Bæresystem | Bruddstenskonstruksjon. Bordgulv som bæres oppe av indre stenderverk. | |
| Vegger | Bruddstensmurverk, innvendig panelt og plateslått. Utvendig karakteristiske brede fuger. | |
| Vinduer | På langsiden mot kanalen finnes et vindu mellom hver port i underetasjen, samt et vindu over hver åpning. I tillegg fire vinduer på hver kortende. Hvert vindu (nyere toramsvinduer) har 2×3 ruter i hver ramme. | |
| Dører | Seks nyere tofløyede porter mot kanalen, alle med buet overdekning. | |
| Tak | Valmtak tekket med nyere tegl. Pultarker over kortveggene, ellers saltaksarker. | |
| Piper | En teglpipe på søndre takflate. |
1 Kopitegningen finnes i det danske Rigsarkivet. Tegningen er undertegnet av skipsbyggmester L. Olsen. Olsen kan ha utført arbeidet etter en annen persons anvisning, men Brestrup utelukker ikke at han selv kan ha vært bygningens arkitekt. (Brestrup 1976: 173f) I og med at bygningen har hatt en direkte funksjonell tilknytning til verftets drift, faller det naturlig å tenke at skipsbyggmesteren har hatt de rette forutsetninger til å forestå utformingen.
2 Ifølge en oversikt fra 1793 (Olafsen 1961 III: 430)
3 Schiøtz antyder at dette skjedde for å bedre oppbevaringsforholdene for proviant på festningen. Mye av denne skal ha blitt oppbevart i provisoriske boder, hvor den hadde lett for å bli ødelagt om sommeren. (Schiøtz 1919: 79) Han synes å hefte denne opplysning til 0035 Vinkelbrakka, som han i en billedtekst på s. 78 feilaktig kaller Hovedmagasinet. Dermed hevder han at det var 0035 som ble nedrevet i 1790 for å bygges opp igjen i gråstensmur. Dette stemmer dårlig med at 0035 allerede hadde gråstenskjeller og at det var 0024 som dette året faktisk gjennomgikk en slik ombygging. Ingen inventaroversikter synes heller å tyde på at 0024 har vært brukt til oppbevaring av proviant (jfr. bl.a. Olafsen 1961 III: 430 og Beskrivelse over Statens Eiendomme 1825/26). Man må derfor gå ut fra at Schiøtz sammenblander de to bygningene. Korsdal og Støvern viderefører misforståelsen ved å hevde at det opprinnelige magasinet ble for varmt til å lagre kjøttvarer i, og derfor ble erstattet med dagens bygning. (s. 29)