1756
Behovet for to kruttårn ble lansert i årsrapporten for 1756. Dette ble begrunnet dels med risikoen ved å plassere 1000 tønner krutt på ett sted, dels med at de stedene som var store nok til å romme et slikt tårn, var uegnede. Det ble oversendt et forslag som viser et kruttårn med hvelv, men dette ville ikke kollegiet godkjenne. Tårnet måtte oppfylle følgende krav: 1) Loftet måtte ha bordgulv hvilende på bjelkelag slik at det kunne dekkes med et tykt lag hestemøkk el.l. mot bombardering. Dette skulle være den vanlige byggemåte i andre land. 2) En vegg som var svakere enn de andre; denne måtte være vendt mot vollen. Da ville ikke en evt. eksplosjon få skadevirkninger inne i festningen. (Brestrup 1976: 221)
1759
Det første tårnet (†; i behold ihvertfall så sent som i 1843, jfr. Brestrup 1976: 214) fullført.
1 Tårnet, som lå lengre syd enn 0019, var utført etter de ovenfor nevnte spesifikasjoner, med kontreforter (utvendige forsterkninger) på de vegger som vendte bort fra vollen. Kollegiet hadde dermed sett bort fra verftssjef Zimmers innvending om at en svakere mur mot vollen ville gjøre tårnet spesielt utsatt, da det ville rage opp over vollen.
1777 - 1779
Dagens tårn oppført (Olafsen 1961 III: 431), men ikke der det opprinnelig var foreslått. Utformingen var avledet av det første og hadde samme bredde, men lengden fikk et hvelv mer enn det gamle. Som det første hadde det én vegg uten kontreforter, og denne veggen lå vendt mot vollen i henhold til tidligere tilrådning. Ved en evt. Eksplosjon ville veggen uten kontreforter gi etter, menmesteparten av trykket ville bli tatt opp av vollen. Tårnet ble oppmurt av Jens Nielsen Sønbeck. (Brestrup 1976: 225) Det store rommet over hvelvene skulle i tilfelle av bombardement oppfyllesmed tømmer, faskiner og jord. (Olafsen 1961 III: 431)
1782
Ifølge en inventarbeskrivelse av tårnet fra dette året synes det å ha hatt omtrent samme skikkelse som idag. Dørene var imidlertid utvendig belagt med kobberplater, innvendig med vadmel – nok for å unngå gnistdannelser. Tårnet ble nå omgitt av et stakittverk. (Olafsen 1961 III: 431)
1788 - 1789
En vaktbygning oppført mellom krutthusene (jfr. kat. 0001)
2
1909
Utført av «Fortegnelsen over Statens eiendommer», men igjen innført i 1926.
1914
Det andre kruttårnet omtales som det «nu halvt nedrevne krudttaarn». (Schnitler 1914: 15)
1920
Særlig byggets søndre gavl var nå så vanskjøttet at det var umiddelbar fare for uopprettelige bygningsmessige skader. (Riksantikvarens arkiv)
1960
Pussing og fuging av yttervegger. (Vollmesterarkivet)
1966
Reparasjon av tak Installering av to eksplosjonssikre ovner. (Vollmesterarkivet)
1967
Reparasjon av lemmer for vinduene. Reparasjon av gesimser. Støping av trapper. (Vollmesterarkivet)
1968
Reparasjon av yttervegger samt maling. (Vollmesterarkivet)
1978
Løs puss fjernet, en av gavlveggene pusset og fuget. Boder for håndvåpenammunisjon innredet. (Vollmesterarkivet)
1979
Ytterligere pussfjerning, pussing av yttervegger samt seising og maling. Avfuktningsanlegg anskaffet og installert (idag borte). Hulltagning i mur ved installasjonen. (Vollmesterarkivet)
1981
Avtrekkskanaler montert. (Vollmesterarkivet)
1982
Reparasjon av gavlvegg (ant. fjerning av løs puss med påfølgende pussing og maling) (Vollmesterarkivet)
1983
Fjerning av løs puss på yttervegger samt pålegging av ny, samt maling. (Vollmesterarkivet)
1985
Reparasjon av murveggger og gesims samt maling utvendig. (Vollmesterarkivet)
1987
Omlegging av tak med sementtaksten. (Vollmesterarkivet)
1988
Reparasjon av takutstikk samt frostskader i utvendig mur. (Vollmesterarkivet)
1989
Reparasjon av takutstikk i utvendig mur. Utvendig maling. (Vollmesterarkivet)
1990
Reparasjon av innvendig puss. (Vollmesterarkivet)
1992
Utskiftning av 1 ytterdør, «diverse indre oppussing», ny trapp til 2. etg. (Vollmesterarkivet)
1993
Utskiftning av 1 ytterdør. Nye takrenner. (Vollmesterarkivet)
1994
Det ble etter brannvesenets pålegg satt opp en spiraltrapp utenfor bygningens søndre vindu. Riksantikvarens tillatelse ble gitt under den forutsetning at trappen skulle settes opp når det var arrangementer i bygget og demonteres etter bruk. (Riksantikvarens arkiv)
