| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Galeiskur | ||
| Inventarnummer | 0012 | ||
| Byggeår | 1766? | ||
| Arkitekt | kommandørkaptein Michael Herbst | ||
| Opprinnelig bruk | Galeiskur | ||
| Nåværende bruk | Utstillingslokale | ||
| Ant. etg. | 1 samt mezzanin (deler av tidligere loft) | ||
| Vernestatus | Fredet | ||
| Verneomfang | Eksteriør og interiør med konstruksjon, men unntatt senere innredning. | ||
| Vernebegrunnelse | Bygningen inngår i det enhetlige miljøet av lange, paralleltliggende 1700-talls verftsbygninger som preger verftets kaifront. | ||
| Eksteriør | ||
|---|---|---|
| Bygningsdel | Beskrivelse | |
| Grunn/fundament | Bindingsverk på grunnmur | |
| Bæresystem | Bindingsverk. Bordgulv på trebjelkelag. Loftsgulvet er kun partielt intakt, nedtatte deler er lagret | |
| Vegger | Panelt bindingsverk Langveggene delvis supanel, ellers stående lektepanel | |
| Dører | Tofløyet labankport på store stabelhengsler. Gangdør som leddet forlengelse av søndre portblad | |
| Tak | Saltak (sperretak) med nyere tegl | |
| Annet | NRA SE 16 (gjengitt her), MMH 276a, DRA Söetatens Kort- og Tegningssamling. Des. A537 (sistnevnte er approbasjonstegningen; gjengitt hos Brestrup 1976: 201). Bygget har automatisk brannvarslingsanlegg og overrislingsanlegg |
1 Slagbeddingen er den delen av beddingen som går ut i vannet. Etter all sannsynlighet ble skipene bygget på de åpne beddingene, og så ble skurene bygget over dem da de stod ferdige. At galeiene skal ha blitt bygget nord for kanalen, på den såkalte fregattbeddingen som idag er markert med firskårne stokker, må nær kunne utelukkes siden denne ifølge 1793-oversikten først ble bygget i 1767–69, da produksjonen av galeier langt på vei var avsluttet. Steinar Sandvold, tidligere direktør ved Marinemuseet, viser til at «plankekokeriet», skuret hvor man bøyet til planker som skulle brukes til skipshud, stod på nordsiden av kanalen, og at det å transportere bordene over broen etter at de var bøyet til, ville vært svært upraktisk. (muntl. medd.) Opplysninger om et slikt skur – hvis navn er gått over på dagens 0008 – er imidlertid ikke påtruffet, hverken på gamle kart eller i inventarfortegnelser.
2 Ifølge inventarfortegnelsen fra 1793 er skurene «to store bygninger av bindingsverk kledt med bredder, endel av disse bygninger er 5 i hinanden hengende skure» (Olafsen 1961 III: 432).