Inventaropplysninger | |||
---|---|---|---|
Inventarnavn | Smien | ||
Inventarnummer | 0004 | ||
Byggeår | 1750 (1) | ||
Arkitekt | H.R. Schumacher (2) | ||
Opprinnelig bruk | Smie | ||
Nåværende bruk | Kontorer. Inneholder fire store kontorer, møterom, toaletter og fellesarealer. | ||
Antall etasjer | 1 samt loft | ||
Vernestatus | Fredet | ||
Verneomfang | Eksteriør og interiør | ||
Vernebegrunnelse | Bygningen tilhører gruppen av murbygninger fra verftets opprinnelsestid. Svært mye av bygningens opprinnelige utstyr er dessverre fjernet. Det doble murverket – med utmurt bindingsverk innerst, forblendet utvendig med pusset tegl – er antagelig resultatet av ombygningen fra smie til bolig |
Eksteriør | ||
---|---|---|
Bygningsdel | Beskrivelse | |
Grunn/fundament | Sokkel av blandingstegl med tilslag av bruddsten. Støpte utvendige trapper. | |
Bæresystem | Pusset tegl og utmurt bindingsverk. Bordgulv på trebjelkelag, støpte gulv i toalettrom. | |
Vegger | Utvendig pussede teglvegger, innervegger av utmurt bindingsverk, delvis med faspanel, plater og tapet. 3 Gesimsen er markert med en karnissprofil. Det finnes flere dører med 6-feltsinndeling som ikke er opprinnelige, men av betydelig alder. | |
Vinduer | Nyere vinduer med smårutet sprosseinndeling | |
Dører | Nyere fyllingsdører | |
Tak | Valmtak tekket med nyere tegl. Gammel taktro med avrenningsriller i underliggerne | |
Piper | To eldre teglstenspiper | |
Annet | Marinemuseet i Horten nr. 2415 (Schuhmachers typetegning), NRA SE 5, Oppmålingstegninger fra 1931 i Riksantikvarens arkiv. Automatisk brannvarslingsanlegg. Avtrekksventilasjon |
1 Brestrup angir dette som byggetidspunkt med henvisning til arkivalia (Brestrup 1976: 172 note 1). I inventarbeskrivelsen fra 1793 hevdes «Smedens vånhus» imidlertid å være oppført i 1761 (Olafsen 1961 III: 429). Muligens var dette året for ombygging fra smie til bolig. Dette kan stemme med at 0005 Befalskjøkken (tidl. den nye smie), som overtok smias funksjon, ble oppført i 1760.
2 Brestrup anser det å være så klar overensstemmelse mellom Schumachers typetegning og det bygde resultat at han antar denne har ligget til grunn for den oppførte bygningen (Brestrup 1976: 172f). Dette gjør smien til den eneste av bygningene ved verftet som tilnærmelsesvis ble oppført i samsvar med typetegningen (Brestrup 1976: 285).
3 Mens det enkle murverket var varmeisolasjon god nok så lenge essene var i drift, fant man det antagelig nødvendig å isolere utvendig med en teglforblending da bygningen skulle tjene som bolig.