| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Kommandantboligen | ||
| Inventarnummer | 0003 | ||
| Byggeår | 1751 | ||
| Arkitekt | J. Vagel, H.R. Schuhmacher (?), J.M. Herbst (?) (1) | ||
| Opprinnelig bruk | Kommandantbolig | ||
| Nåværende bruk | Representasjonslokale/kontor | ||
| Ant. etg. | Midtbygningen: 1½. Sidebygningene: 1 + loft | ||
| Vernestatus | Fredet | ||
| Verneomfang | Eksteriør og interiør | ||
| Vernebegrunnelse | Boligen fremstår som et monument over eneveldets strengt hierarkiske sosiale struktur: Den var langt større enn de beskjedne offisersleilighetene i barakkebygningene utenfor selve verftet, noe som reflekterer verftssjefens eneveldige posisjon. Boligens grunnplan med de to tilbygde uthusfløyer har danske forbilder, men vant alminnelig utbredelse i norsk herregårdsbebyggelse under de påfølgende tiår. Schnitler synes å mene at denne løsningen introduseres i Norge med kommandantboligen. (Schnitler 1914: 40) Midtbygningens midtgangsplan gjenfinnes ofte i samtidens mindre herregårds- og prestegårdsbebyggelse. Den gjennomgående trefags-kvisten og det høye valmtaket er typisk danske trekk. Kvisten er et karakteristisk trekk ved de såkalte Ildebrandshusene fra 1728 og var også blitt brukt ved Holmens kommandantbolig. (Brestrup 1976: 190ff) | ||
| Eksteriør | ||
|---|---|---|
| Bygningsdel | Beskrivelse | |
| Grunn/fundament | Grunnmurt kjeller under store deler av bygningen. Pusset bruddstenssokkel. | |
| Bæresystem | Midtbygningen: Murt stenbygning. Fløybygninger dels av tømmer, dels av utmurt bindingsverk. Bordgulv på trebjelkelag. Stubbeloft. | |
| Vegger | Midtbygningen har murte, slettpussede bruddstensvegger der overgangen mellom vegg og tak utvendig er markert med en karnissprofil. På tvers av midtrisalitten løper profilen i samme høyde som til sidene, og er her overdekket av skifer. Fløyene er i halv lengde av tømmer, halvveis i utmurt bindingsverk med sten her og der i muren. Kledning dels av lektepanel, dels av tømmermannspanel. Panelet er partielt skiftet ut, men endel eldre, kanhende opprinnelige felter består. I gjennomgangen i nordfløyen og enkelte andre steder ligger bindingsverket åpent. Portalen skal på Schnitlers tid ha vært kronet av et kongelig monogram, som det idag ikke finnes spor etter – jfr. historikk 1914. (Schnitler 1914: 11). Midtbygningen rommer verftssjefens leilighet. Denne deles i to av entreen og har to rom i dybden. Dens brannmurer, dører og listverk synes for det meste nygjort i empirestil fra 1820–30-årene. Til høyre for inngangen er hele den ene siden opptatt av den store 5-fags hjørnesal – et vakkert empirerom med dype, høye vindusnisjer, pilastersmykket brannmur og umalt furugulv. Den kalles «kongesalen» etter det legemsstore portrett av verftets grunnlegger, Fredrik V, som når fra gulv til tak mellom kortveggens vinduer. Det er en dekorativ dansk kopi eller variasjon over en kjent original (Schnitler 1914: 12). I 1. etg. har soveværelsets alkove svunget, rikt profilert ramme, hvis nedhengende midtornament dessverre er skåret vekk. Det er i hovedsak fløyene og kvistene som har beholdt opprinnelig listverk og dører med bredt utfoldede beslag og ett stort felt. Søndre sidebygning inneholdt kjøkken, brygger- og bakerhus, to spiskammers og værelser for tjenerne. Kjøkkenet er i nyere tid sterkt endret og fremstår som et helt moderne rom. Nordre sidebygning rommer vognskjul og stall. Spesielt stallen er godt bevart. I samme fløy finnes også et gulv med marktegl satt i fiskebensmønster. | |
| Vinduer | Midtbygningen har nyere toramsvinduer med 2×4 ruter i hver ramme. Vinduene på søndre endevegg har kopier av gamle hjørnejern og hengsler, ellers moderne beslag. Bygningen synes å være den eneste på Fredriksvern som alltid har hatt trevinduer (jfr. note 3). Fløybygningenes vinduer har for det meste tilsvarende ruteinndeling, men vinduene ligger her uten gerikter forsenket i det tykke panelet – slik vi finner det på brakkebygningene og i omegnen. Enkelte av vinduene har fine barokkdetaljer, men er stort sett av nyere dato. Kvisten mot gården har et bulls eye-vindu øverst på gavlen. Endel eldre vindusrammer, bl.a. en blyglassramme med 4×5 ruter, finnes oppstablet i den nordre fløybygningen uten at dette nødvendigvis hører til kommandantboligen. | |
| Dører | Massive dører med svære låser og med det barokke konsentriske rutemotiv i sterkt opphøyet mønster. Yttersiden er utformet som kopi av tidligere dør (nyere spikerhoder synlige, skruer i dørklinkebeslag), mens innerdøren synes å være opprinnelig. Gatedøren omgis av bredt, flatt listverk av samme type som ofte finnes på bygninger i Danmark og Norge fra midten av 1700-tallet. | |
| Tak | Midtbygningen har valmet sperretak med nyere tegltekking. Gammel taktro av over- og underliggere. På Schnitlers tid bestod tekkingen av altaskifer lagt i diagonalmønster, men opprinnelig har det vært tegl på bordtak (Olafsen 1961 I: 46). 6 Sidebygningene har saltak på sperrer, også disse med nyere tegltekking. | |
| Piper | Tre murte piper med hvelvet overdekning. | |
| Annet | Midtbygningen: DRA Søetatens Kort- og Tegningssamling. Des.A.487 Sidebygning: DRA Søetatens Kort- og Tegningssamling. Des.A.486 Begge gjengitt hos Brestrup 1976. Fotografi fra 1860-årene gjengitt hos Kavli 1987. Oppmålingstegninger fra 1932 i Riksantikvarens arkiv. Bygningen har automatisk brannvarslingsanlegg og overrislingsanlegg. |
1 I Riksarkivet i København finnes det to utkast til kommandantboligen, begge approbert av kollegiet i København. Det ene viser midtbygningens fasade, det andre en av sidebygningenes oppriss og grunnplan. Derimot mangler hovedbygningens grunnplan og den andre sidebygningen. Brestrup argumenterer for at utkastet er basert på et «konsept» utarbeidet av major Vagel, lett bearbeidet av verftssjefen, H.R. Schumacher. Ifølge Brestrup «råder det ingen tvil om at bygningens eksteriør er avledet av Vagels tegning», men han konstaterer ett vesentlig avvik: Tegningen viser ikke den gjennomgående trefagskvisten som så sterkt karakteriserer bygningen. Denne tilskriver Brestrup den nye verftssjefen, J.M. Herbst: «Herbst må i motsetning til disse [Vagel og Schumacher], ha ønsket å gi bygningen et mer «monumentalt» preg med en trefags-kvist. (…) Herbst må i sitt «ønske» om å utvide huset, ha vært henvist til å føye til den gjennomgående trefags-kvist og trapperommet som derfor må ansees å være sekundære element i forhold til den approberte tegning med forstuedør ut mot gården i akse med hoveddøren.» (Brestrup 1976: 187ff)
2 NRA, Frva., pk. 12, protokoll nr. 918 (Inventarbok 1750–75). Jfr. også Brestrups rekonstruksjonstegning med forklaring, basert på nevnte kilde. Olafsen, som legger opp sin arkivgjennomgang kronologisk, skriver under året 1750 ganske mye om sjefsbygningen, men han projiserer opplysninger hentet fra senere kilder og egne observasjoner. Bl.a. nevnes glassverandaen på midtbygningens gateside som først kom til under annen halvdel av 1800-tallet. Til sin gjengivelse av rom-for-rom-oversikten bemerker Olafsen også selv at det ikke er godt å si «om denne beskrivelsen er helt riktig, men værelsesinndelingen er nok korrekt.» (Olafsen 1961 I: 46)
3 Brestrup hevder at det dreide seg om engelske skyde[skyve-]vinduer idet han hevder at dette fremgår av vinduenes form på typetegningen. (Brestrup 1976: 193 note 3). Dette er lite trolig. Engelske vinduer (som er betegnelsen i samtidige dokumenter) betød i datidens språkbruk vinduer med tresprosser i motsetning til blyglassvinduer (som fortsatt forekom). Påstanden om at en kvadratisk vindusform tilsier at det har vært tale om skyvevinduer må bestrides, da også dagens toramsvinduer er tilnærmet kvadratiske. Skyvevinduer kom dessuten først på moten omkring 1780, mens engelske vinduer (dvs. trevinduer) fikk fotfeste allerede i begynnelsen av 1700-årene.
4 NRA Frva., 11., pk. 12, protokoll nr. 918 (inventarbok 1750–75), p. 39ff
5 Det er ikke kjent når verandaen ble satt opp, men bygningen sees uten veranda på et bilde som skal være tatt i 1860-årene (gjengitt hos Kavli 1987: 171).
6 Opplysninger i kildematerialet gir imidlertid opphav til en liten usikkerhet. Det heter nemlig at tegltaket var understrøket, dvs. fra undersiden påført kalkmørtel som skulle tette mot fokksne og slagregn. Understryking forutsatte at teglstenen lå «på åpen lekt», altså uten underliggende bordtak. At dette ikke beror på en terminologisk uklarhet fremgår av en presisering, der det heter at mureren «hadde lagt taksten på kommandørens forhus og det ene sidehus, som ikke etter kontrakten var blitt lagt i kalk og overalt understrøket, men alene skellet og med de fornødne vandrenner forsynt…» (Olafsen 1961 I: 59) Kun mønepanner (langs møner og grader) ble «skellet», dvs. lagt i kalkmørtel slik at denne ble godt synlig. Slik skjelning var vanlig på hele verftet; så sent som på bilder tatt på 1910-tallet (gjengitt hos Schnitler 1914) ses dette på en del bygninger. Jfr. også fotografi gjengitt på disse sider og under 4.5 Historiske fotografier. Merkelig nok synes tradisjonen å være brutt en periode for kommandantboligens del, idet skjelning ikke er tilstede på fotografiet som nevnes i note 5 over.