Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0001 Hovedvakt

Inventaropplysninger      
Inventarnavn Hovedvakt
Inventarnummer 0001
Byggeår 1752 (1)
Opprinnelig bruk Hovedvakt
Nåværende bruk Hovedvakt. Inneholder oppholdsrom, kontor for vaktkommandør, soverom m.m.
Ant. etg.
Vernestatus Fredet
Verneomfang Eksteriør og interiør
Vernebegrunnelse Vakten faller som type sammen med en rekke andre vaktbygninger oppført i perioden rundt 1750, bl.a. i Fredrikstad, Fredrikshald og København. Særlig karakteristisk er fremspringende tak over hovedfasaden.
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Grunn/fundament Full kjeller med tre murte hvelv, opprinnelig til oppbevaring av tjære og bek. Sokkel av pusset blandingstegl og med innslag av bruddsten.  
Bæresystem Utmurt bindingsverkskonstruksjon. Bordgulv på trebjelkelag  
Vegger Utmurt (½-stensmur), pusset bindingsverk på høy sokkel. Opp til inngangen fører en stentrapp med innstøpte kramper og smijernsrekkverk. Ytterveggen har innmurt fire kakkelovnplater i støpejern med ornamentikk, kongeportretter og mytologiske scener i blandet barokk og muslingrokokko, alle fra Fritzøe verk. 6 På sidene av inngangsdøren finnes det tilsammen 24 knagger til oppheng av geværer. Knaggene er beskrevet i samtiden og antas å være de opprinnelige. Bygningen har ovenpå videreført de gamle arrestene som forlegningsrom, med detaljer som bl.a. plaebeslåtte dører.  
Vinduer Nyere toramsvinduer med sprosseinndeling antagelig som de opprinnelige  
Dører Hoveddør gammel (opprinnelig? 5 ) labankdør på stabelhengsler. Døren er tosidig panelt, på utsiden danner panelet fiskebensmønster og på innsiden er det stående. Døren har tre små overlysvinduer på rekke.  
Tak Meget høyt og langt fremskytende tak med brutte hjørner. Tekket med nyere teglsten (av type Dantegl Danica). I østre takflate finnes et eldre støpejernsvindu.  
Piper En murt teglpipe med overliggende dekkhelle. På vestre takflate finnes det også en nyere luftepipe i metall.  
Annet Bygningen har automatisk brannvarslingsanlegg  

1 Brestrup diskuterer (s. 216) om vakten faktisk er den opprinnelige fra 1752. Han har imidlertid (1976) konstatert merker i grunnmuren som kan være reminiscenser av stokkene som engang bar plankegulvet foran vakten. Dette, sammen med den tilsynelatende overensstemmelse med plantegningen fra 1843, tilsier at 0001 må være identisk med vakten oppført i 1752

2 NRA KG III nr. 54, gjengitt hos Brestrup 1976: 214 (fig. 62)

3 Olafsen nevner for eksempel at det i 1757 ble «forferdiget 7 nye skilderhus» (Olafsen 1961 II: 185)

4 NRA, Frva., 11, pk. 3, prot. 1013

5 Brestrup argumenterer (s. 216) for at husets senbarokke dører er som de opprinnelige

6 Alderen på disse er ikke kjent, men de er ihvertfall omtalt av Schnitler i 1914

1752
Tegningene til vakten approbert 4. mars, bygningen ferdigstilt samme år. Den var dengang inndelt med to vaktstuer og en arrest i første etasje, ovenpå med fire små arrester. Mot syd var det tilbygget et sprøytehus (rom til oppbevaring av brannslukningsutstyr). Sprøytehuset hadde tre vegger av mur, den fjerde på baksiden var av tre og skråstilt i forhold til de øvrige. Bygningens hvelvede kjeller ble brukt til oppbevaring av tjære og bek. Gulvet i vakten ble belagt med mursten nedlagt i sand, noe som skulle hindre at kjelleren tok fyr dersom bygningen brant ned. (Brestrup 1976: 213).
1754
Nordre tilbygg oppført. Dette var opprinnelig beregnet som mønstringsbod, «indretted saaledes at derudi med ondt vær kan holdes morgen og middag munstring» (Brestrup 1976: 213), men skulle etterhvert tas i bruk som sprøytehus (jfr. 1793)
1757
Verftssjef Zimmer foreslo dette året å anlegge ytterligere to vakter, en «ved de sydlige Batterier» og en på torvet. (Brestrup 1976: 216f) Brestrups påstand er at den første ikke kom til utførelse, men dette er positivt feil, da den i 1793 angis å være bygget i 1788–89 (Olafsen 1961 III: 431) og siden stadig opptrer i kildene. Brestrups påstand kan bero på at den i en annen kilde fra 1793 hevdes at den «forhen ikke har været inventeret». 4 Den andre vakten Zimmer ønsket ble oppført i 1758 på torvet i garnisonen, og synes å ha vært dimensjonert omtrent som 0001. Bygningen ble imidlertid revet allerede i 1784 da det ikke lenger var behov for den. (Brestrup 1976: 220)
1791
Til sydenden av 0001 tilbygget arrest med tre rom. (Brestrup 1976: 215) Skråveggen i bakkant må da ha blitt revet, og erstattet av det rektangulære volumet vi ser på tegningen fra 1843 (jfr. nedenfor).
1792
Trappen til oppgangen reparert. Et fag vinduer omlagt i nytt bly samt nye rammer (Olafsen 1961 III: 413).
1793
Ifølge en oppgave fra dette året rommet bygningen et værelse for offiserene, en stue for soldatene, en arrest, kjeller til oppbevaring av bek og tjære. Tilbygget i nordre ende var nå tatt i bruk som sprøytehus, mens søndre tilbygg rommet tre arrester. På loftet fantes to kamre: det ene artilleritakkelloft, det andre skurkammer (Olafsen 1961 III: 428)
1843
En plantegning for dette året viser husets første etasje med den tilbygde arresten fra 1791. I skrivet vedlagt tegningen heter det at arresten var for tung for fundamentet, da veggene flere steder hadde sprukket. Oppmålingstegningen fra 1931 viser bare det fremre kammer. De to bakre må følgelig ha blitt fjernet etter 1843, og skråveggen fra før 1791 gjenoppført. (Brestrup 1976: 215) Videre hadde huset før 1931 fått en ny trappeløsning og veggene som avgrenset forstuen var blitt forlenget til bakveggen. Dessuten var underoffiserens vaktstue, avgrenset med enkle bordvegger, blitt fjernet. Kjellertrappen, som før hadde vært inkorporert i grunnmuren, var blitt trukket utenfor bakveggen. (Brestrup 1976: 215)
1931
Bygningen oppmålt. På opprisstegningen av vestfasaden vises to vinduer som tydelig er mindre enn dagens, spesielt det midtre med meget små ruter (kanskje blyglassvindu fra 1700-tallet). Det vites ikke når disse ble utskiftet og vindusåpningene utvidet.
1955
Det ble gjort div. malerarbeider, etter undersøkelse av Riksantikvarens farvekonsulent: Vaktrommene med de små bakenforliggende rom har vært dyp grønne opprinnelig. Farven ble lysnet endel, mens takene, vinduene og dørene fikk en lys grå farve som det var spor etter flere steder. Gangen fikk igjen sin lyse rødfarve på veggene, trapperekkverket dypt brunt.
1988
Hvilerommet oppusset. (Vollmesterarkivet)
1990
Taket lagt om med ny teglsten, vinduer utskiftet, ny kjellernedgang, utskiftning av kledning på sidebygg. Ny brannvarslingssentral. (Vollmesterarkivet)
1991
Bygningen utvendig malt, antagelig også pusset med sementholdig puss. (Vollmesterarkivet)
2004
Mønstringsboden (bygningens tilbygg mot syd) innvendig kalkpusset, nytt gulv med teglstein i kalkmørtel.

Ingen treff