Søndre blokkhus

1781

Admiral Grodtschilling fremsatte forslag til utvidelse og forbedring av verkene. Han ville særlig styrke det østre innløp og landfrontene ved anlegg bl.a. på Risøya, på Staverns nordside ved Larviksveien, Blokkhushøyden og halvøya mellom Skråviken og Badehusbukten. (Schiøtz 1919: 64)

1788

Uroligheter med Sverige. Grodtschillings planer om den utvidede fortifikasjon ble aktualisert etter kronprins Frederiks besøk på Fredriksvern 2. august. Arbeidet, som pågikk frem til 1792, ble de to første år ledet av ingeniørløytnant, professor Jørgen Henrik Rawert (1751–1823). (Schiøtz 1919: 79) Rawert må derfor i en viss forstand regnes som blokkhusenes arkitekt (jf. over). Blokkhus var imidlertid som type ganske avklart, så Rawerts individuelle bidrag til deres utforming må antas å ha vært ganske beskjeden. Muligens er de også oppført etter idag ukjente typetegninger

1789 - 1790

I oktober 1789 var man ferdig med det midtre (dagens søndre) blokkhus og hadde begynt på det søndre og det nordre. Det søndre (†) ble bygget for fire 6-punds kanoner, som en dobbelt laftebygning: Nederst stod kanonene i rapperter mens det ovenpå var vak1tstue med kjøkken eller fyrsted. I tillegg ble det anlagt to små batterier i tilknytning til palisaderingen. Det midtre og nordre blokkhus ble derimot bygget med enkle tømmervegger, og var kun beregnet på infanteri. Blokkhusene var forbundet med en rekke av 2-3 meter høye tømmerpalisader med bakenforliggende patruljeganger. Denne palisaderingen begynte inne på verftsområdet hvor den omsluttet 0019 Krutthuset, gikk over vollen og over de tre blokkhusene, ned over Larviksveien og endte på stranden nord for Stavern. (Schiøtz 1919: 80; Olafsen 1961 III: 439f)

1807 - 1814

Det utvidede forsvaret av verftet, med blokkhus, kanonstillinger og palisader, var bemannet under napoleonskrigene. (Korsdal og Støvern 2000: 42)

1856 - 1857

Kysten ved Stavern hadde mange overlandmerker innenfor et begrenset område. Blant disse var vakttårnet på Kikut, Stavernsodden fyr og blokkhusene. Ved kgl. res. av 13.2.1856 ble det bestemt å rive alle blokkhusene. Etter at det på Hestehaugberget var blitt revet i 1856 el. -57, ble losoldermannens protest tatt til følge og søndre og midtre blokkhus ble stående. (Archer 1995: 77 samt personlig meddelelse)

1936

Eiendomsretten til de to gjenværende blokkhusene ble overført til daværende Stavern kommune, som påtok seg vedlikeholdet av bygningene. Overdragelsesdokumentet lyder: «I henhold til den av Forsvarsdepartementet i skrivelse av 6, juni 1936 (jnr. 717/36.2) gitte bemyndigelse overdrar undertegnede som chef for 1. Distriktskommando til Stavern kommune vederlagsfritt eiendomsretten til forannevnte 2 gamle blokkhus, som ligger på gnr. 1, br.nr.4 – Fredriksvern verft, Stavern. Forutsetningen herfor er at Stavern kommune bevarer og forsvarlig og pietetsfullt vedlikeholder blokkhusene som fortidsminnesmerker. I tilfelle av større utbedringsarbeider vedrørende disse 2 karakteristiske blokkhusene skal Stavern kommune på forhånd konferere med Riksantikvaren innen arbeidet settes i gang.» (www.istavern.no)

1945

Søndre blokkhus brukt som stasjon av losvesenet. Det ble bygget et lite vakthus ved siden av hvor losene bl.a. hadde sin radar frem til 1968.

1947 - 1964

Søndre blokkhus fungerte som museum med våpen og utstyr utdeponert fra Hærmuseet

1964 - 1994

Drosjene i Stavern hadde signalstasjon i bygningen, som også rommet brannalarm. Etter at Stavern ble slått sammen med Larvik kommune i 1993–94 har bygningen stått tom

2004

Blokkhuset istandsatt av Larvik kommune