Forord
Fredriksvern verft ble anlagt som base for den norske delen av den dansk-norske flåten i en urolig tid i Norden. Som marinebase ble verftet langt på vei overflødiggjort i og med etableringen av Karljohansvern i Horten. Etter nedleggelsen i 1896 fristet verftet i mange år en tilværelse som sommerøvingsplass for Krigsskolen, inntil det nyopprettede Luftvernregimentet ble tildelt Fredriksvern som standkvarter i 1934. Verftet hadde med andre ord en fortid som garnison for samtlige forsvarsgrener da den militære aktiviteten ble avviklet i 2002. Den befestede opplagshavnen på Stavernsøya har en enda lengre, om ikke like broget historie.
Forsvarsbygg har på vegne av Forsvarsdepartementet det helhetlige ansvaret for Forsvarets kulturminner og skal forvalte, bevare og utvikle festningsverk som Forsvaret ikke lenger skal benytte. Utfordringen er å gjøre festningene til levende og etterspurte arenaer for kultur, næring og opplevelser uten at det går på bekostning av deres kvaliteter som kulturminner. Verneplanene – som utarbeides for alle de 14 nasjonale festningsverkene – skal være til støtte i dette arbeidet, og danne premiss for øvrige planer som vedrører festningsverkene. Dette er i tråd med anbefalinger i Stortingsmelding nr. 54 (1992-93) Nasjonale festningsverk. Verneplanen er godkjent av Riksantikvaren i brev av 28. juni 2005.
Vi håper at verneplanen for Fredriksvern verft vil tjene sin hensikt og samtidig by på ny innsikt i historien til et av landets viktigste militære kulturminner.
Galeiskurene sett fra sjøen. Sjaluppskuret i forgrunnen. Foto: Kjetil Rolseth.