Vedlikeholdstjenesten: kompetansesikring
Det løpende vedlikehold vil fortsatt spille en nøkkelrolle i den daglige forvaltningen. Det er vesentlig at denne holder et høyt faglig nivå.
NFVs lokale organisasjon må enten selv inneha nødvendig kompetanse eller kunne innhente slike tjenester fra Forsvarsbygg for øvrig eller eksternt. NFV bør uansett ha en grunnkompetanse når det gjelder antikvarisk vedlikehold, samt skjøtsel og bevaring av biologisk mangfold. Det er viktig at det er en kjerne av dyktige håndverkere innen forskjellige fag, som igjen kan veilede og kontrollere eksterne firmaer når større arbeider skal utføres. Lederen for vedlikeholdstjenesten bør ha skolering i antikvarisk forvaltning ved siden av tekniske og håndverksmessige kunnskaper.
Det må defineres hva slags kompetanse som skal finnes fast i forvaltningen, og hvor denne skal plasseres i organisasjonsstrukturen. Videre bør det etableres rutiner for hvordan tilleggskompetanse skal kunne innhentes, både når det gjelder konsulenttjenester og utførende arbeider, f.eks. i form av faste kontakter og rammeavtaler. Kompetansen må vedlikeholdes og utvikles gjennom rutiner for etterutdannelse, erfaringsutveksling etc. Intern nettverksbygging innenfor Forsvarsbyggs avdelinger er en viktig del av dette, jfr. Håndbok for kulturminneforvaltning.
Vurdering av restaurerings- og rekonstruksjonsforslag
Generelt er antikvariske myndigheter tilbakeholdende med å anbefale rekonstruksjoner eller restaureringer som krever endringer. Slike inngrep kan ofte tendere mot historieforfalskning ved at de synes å beskrive et annet historisk forløp enn det som faktisk fant sted. Videre finnes det flere internasjonale avtaler som Norge har ratifisert og dermed er forpliktet av. Spesielt viktig er det såkalte Venezia-charteret, der det bl.a. heter at hvis man ved restaurering av et historisk minnesmerke går ut over istandsettelse av det som foreligger, må tilføyelsene skille seg fra den arkitektoniske komposisjon og ha en nåtidig karakter.
Til tross for dette har antikvariske myndigheter ved flere anledninger akseptert rekonstruksjoner, når grunnlaget er basert på dokumentert kunnskap om det som var. Dette er selvsagt ikke i tråd med Venezia-charteret, men inngrep hvor prosessen kan reverseres og man ikke mister kunnskap om det som har vært, kan forsvares når hensikten er å rette opp tidligere feil og misforståelser basert på manglende kunnskaper. Ved endret funksjon kan inngrep være nødvendige, men igjen må det som har vært dokumenteres og prosessen kunne reverseres. Inngrep som for alltid fjerner eller endrer bygningsdeler eller bygninger, vil derimot være umulig å akseptere. Heller ikke det å oppføre kopier av revne bygninger vil vanligvis kunne aksepteres.
Dokumentasjon
Dokumentasjon av reparasjonsarbeider er meget viktig i forhold til å huske hvordan man gjorde arbeidet, og med hvilke metoder og teknikker, ikke bare i sin egen tid, med også for senere generasjoner. Viser reparasjonen seg ikke å holde over tid, blir det mulig med dokumentasjonen å se hva som den gang ble gjort, og evt. korrigere metode og teknikker med henblikk på kommende arbeider av samme type.
Dokumentasjon før tiltak
Dokumentasjon før tiltak vil i praksis være tilstandsanalysen som utarbeides før utbedring. Dvs. man beskriver tilstanden på den del det gjelder enten det er festningsmur, bygningsmur eller annet. Man inntegner på oppriss og plan skadestedet og skadens omfang, og man fotograferer skadestedet i helhet og detalj. Det utarbeides en tilstandsrapport på bakgrunn av registrert tilstand og helhetlig vurdering av situasjonen, med anbefalinger om tiltak. Dette arbeidet kan utføres i egen regi (MO Rygge) eller av konsulent – i samråd med Faggruppe kulturminnevern.
Dokumentasjon av prosessen
Alle tiltak som skal gjennomføres skal dokumenteres. Arbeidsgangen, materialer og metoder skal kort beskrives sammen med problemer eller oppdagelser som oppstår underveis. Hvis forutsatt metode eller teknikk forandres, skrives en begrunnelse for dette. Bruk av redskaper beskrives eller fotograferes slik at måten de ble brukt på blir bevart. Arbeidsprosessen skal dokumenteres gjennom fotografering. Dette kan f. eks. utføres av den utførende entreprenør eller av konsulent.
De innsamlede opplysninger samles i en rapport, hvor også anvisning på fremtidig vedlikeholdsmetode beskrives (FVD dokumentasjon).
Formidling
Fredriksten festning med Gyldenløve, Stortårnet og Overberget har i mange år vært åpen for publikum, både festningsområdet som sådan, men også gjennom forskjellige aktiviteter og museumsvirksomhet i festningens bygninger. Det gis omvisning på festningen og det avholdes historiske og kulturelle arrangementer. Den militære aktiviteten gjennom befalsskolen er blitt avviklet i løpet av de seneste år. Det er skrevet en del bøker og publikasjoner om festningens historie, som bl.a. inngår i grunnlaget for å skrive denne verneplanen. Behovet for formidling synes således godt ivaretatt, men det er stadig et restbehov som kan tenkes imøtekommet på følgende vis:
- Det er vår ambisjon at foreliggende verneplan samler en del opplysninger, ikke minst av bygningshistorisk art, som ikke har vært tilgjengelig tidligere. Et ekstrakt av dette stoffet vil bli tatt inn i en festningsguide, som sikter mot et alminnelig interessert publikum.
- I Statusrapport 1988 lanseres tanken om å fremskaffe en kopi av Fredriksten festnings arkiv til bruk for forskere. Å tilgjengeliggjøre dette mangfoldige materialet må anses som en utmerket ambisjon, men mikrofilm, evt. i kombinasjon med digitale metoder, vil være et mer egnet medium enn papir. Dette vil også gjøre det mulig å få tilgang til materialet uten fysisk å være på stedet (f.eks. Riksarkivet), idet mikrofilmer kan lånes ut gjennom Arkivverkets og bibliotekenes store distribusjonsnett.
- Noe ytterligere skilting av bygninger og anlegg kan være aktuelt, da mange besøkende kommer utenfor guideomvisningene og museets åpningstid.
- I regi av Interreg-prosjektet Kongeveien er det i gang en avfotografering av Riksarkivets kartsamling, med tanke på å gjøre Fredrikstens historiske kart mer tilgjengelig.