Forkortelser brukt i teksten
|
EBA |
Eiendom, bygg og anlegg |
|
FB |
Forsvarsbygg |
|
FD |
Forsvarsdepartementet |
|
FDV |
Forvaltning, drift og vedlikehold |
|
FISEBA |
Forsvarets informasjonssystem for eiendommer, bygg og anlegg |
|
FKP |
Forsvarets kulturminneprosjekt |
|
FMU |
Forsvarsmuseet |
|
FO |
Forsvarets overkommando |
|
HER |
Helhetlig eiendomsregister (database i FIS-EBA) |
|
IB |
Ingeniørbrigaden (Ingeniørvåpenets arkiv: Kart, tegninger, tekst i NRA) |
|
KG |
Kommanderende general (KGs arkiv: Kart, tegninger, tekst i NRA) |
|
GKK |
Generalkrigskommisæren ( GKKs arkiv: Kart, tegninger, tekst i NRA) |
|
Kml |
Kulturminneloven |
|
LMF |
Lokal forvaltningsmyndighet (ansvarlig for FDV av EBA innenfor sitt område) |
|
NRA |
Det norske Riksarkivet |
|
Pbl |
Plan- og bygningsloven |
|
RA |
Riksantikvaren |
Festningsterminologi
|
Afutasje |
Fellesbetegnelse for underlag som skyts ligger på ved skarpskyting og delvis under forfytning innenfor festningsområdet. |
|
Aparille |
Eller aprille, rampe opp til vollgangen i en festning. |
|
Approcher |
Løpegrav, forbindelsesgrav mellom skyttergraver. |
|
Bankett |
Standplass bak brystvernet for skyts eller geværskyttere. |
|
Barakke |
Eller brakke, mannskapsforlegning. |
|
Bastion |
Fremstikkende kanonstandplass i en befestningslinje hevet over det omgivende terreng, vanligvis med fire frie sider (2 faser, 2 flanker). Halvbastion: 3 frie sider. |
|
Batteri |
Artilleristilling, omfatter selve standplassen på festningsvollen, i en bastion, i en tenalje, en skanse etc. |
|
Blenderingsmur |
Splintsikker dekkmur av tømmer, jord, torv m.m. foran bygninger. |
|
Blokkhus |
En tømmerbygning, gjerne overdekket med jord og med skyteskår til kanoner og geværskyttere, bygget til forsvar og beskyttelse av mannskaper. |
|
Brystvern |
Oppbygget dekning (gjerne av torv) for skyts og mannskap. |
|
Corps deGarde |
Vaktbygning |
|
Dekket vei |
Vei som ble anlagt mellom festningsmur og hovedvoll. Gjerne på kontreeskarpesiden langs vollgraven, beskyttet av et vollanlegg. |
|
Donjon |
Et stort tårn bygget i sten og som kunne være festningens siste tilfluktssted. Ble gjerne brukt til oppbevaring av krutt og arsenalssaker. |
|
Embrasyr |
Skyteskår |
|
Enfilere |
Skyte langsetter anlegget. |
|
Eskarpe |
Den side av festningsvollen som vender mot fienden. |
|
Eskalade |
Fiendtlig forsering |
|
Esplanade |
Opprinnelig en åpen plass mellom bymur og forsvarsverker, senere gate eller plass anlagt etter nedleggelsen av slike forsvarsverker. |
|
Fase |
Den ytre del av en bastions mur, mellom dens spiss og dens flanke. |
|
Faskin |
Et beslått vidjeknippe for å forsterke et vollsystem. Kunne også være utført med vidjekurver fylt med jord og sten. |
|
Flanke |
Den side på en bastion som er mellom fasen og kurtinen (hvorfra kurtinen kunne beskytes med flankerende ild). |
|
Flesje |
Triangelformet, pilespissformet befestningsverk. |
|
Forhugninger |
Hinder av nedfelt skog. Særlig brukt før piggtrådhindere vant innpass. |
|
Fort, fortresse |
Et mindre, permanent lukket forsvarsverk som kan forsvares til alle sider (Gyldenløve, Stortårnet o. lign.). |
|
Glacis |
Jevn skråning på utsiden av festningsgraven for å gi fritt skuddfelt. |
|
Grav |
Vollgrav, utgravet eller naturlig stormhindring for en befestning. Kan være både med og uten vann. |
|
Halvbastion |
Som bastion, men med 3 frie sider. |
|
Kaliber |
Innvendig diameter i løpet på skytevåpen. I glattboret munnladningsartilleri ble kaliberet angitt som vekten av en kule som passet i løpet, f.eks. 6 pund (3 kg), 12 pund (6 kg) osv. |
|
Kanon |
Komplett sammensetning av rør (den del kulen blir skutt ut av) og aftutasje (den del som røret hviler på). |
|
Kaponnière |
Bombesikker bygning for geværskyttere, anlagt i en vollgrav foran festningsmuren, for å kunne beskyte en angriper som forsøker å storme festningsmuren. |
|
Kasematt |
Underjordisk, bombesikkert oppholdsrom for mannskap, ofte bygget som en del av festningsmuren. |
|
Kontre-eskarpe |
Den side av vollgraven som ligger opp til glaciet. |
|
Kurtine |
En del av festningsmuren eller festningsvollen, som ligger mellom to bastioner. |
|
Lynette |
(Fr. lunette = liten måne) En skanse med en eller to flanker og åpen strupe, dvs. åpen mot festningen. Evt. lukket med palisader. |
|
Palisader |
(Fr. pelis = pel) Et hinder av spisse peler som ble gravet ned i bakken, ofte plassert i vollgraven og ved kontre-eskarpen. Palisader ble ofte bygget som eget hinder utenfor selve festningen. |
|
Page-fence gjerde |
Flettverksgjerde (ståltråd). |
|
Place d´Armes |
Våpenplass, dvs samlingssted for tropper før det ble foretatt utfall fra festningen. |
|
Poterne |
Overdekket (underjordisk) gang for beskyttelse av festningens mannskap. |
|
Ravelin |
Utenverk foran kurtinen med festningens hovedport. |
|
Redang |
Utadgående/fremspringende vinkelutbygning på et ellers rettlinjet forsvarsverk, en befestningslinje. |
|
Redangverk |
En befestningslinje med sagtakket linjeføring. Linjen kan enten bare bestå av redanger – redangverket er da det samme som et tenaljeverk – eller også være dannet av små redanger med mellomliggende kurtiner. |
|
Redutt |
(Fr. reduit) En liten skanse i et forsvarsanlegg, som utgjør den siste tilflukt for anleggets forsvarere. |
|
Retransjement |
Befestet område i eller utenfor hovedfestningen, for å romme forlegninger, magasiner, staller m.m. |
|
Revetementsmur |
Den utvendige festningsmuren, bestående av et dobbelt murskall hvorav det indre er skjult under vollgangen. |
|
Saliant |
Bastionsspiss |
|
Skanse |
Mindre befestningsanlegg, ofte bygget opp av jordvoller, for ett eller to kanonbatterier. |
|
Sortiport |
(Fr. sortie = utgang) En port i festningsmuren/vollen spesielt bygget og plassert for å gi muligheter for et raskt utfall mot en beleirer. Ble for en del også brukt som vanlig inngang til festningen. |
|
Spansk rytter |
Et flyttbart fotfolkshinder som består av 3-5 m lange bjelker eller stokker, 15-20 cm tykke, og forsynt med huller i 90o vinkel og med en avstand på ca. 15 cm. Gjennom hullene ble det stukket 2-3 m lange stokker, 5-7 cm tykke og spisset i begge ender, gjerne med jerndopler. Slike hinder ble brukt i vollgraven, i innganger, foran porter og i trange passasjer for øvrig. |
|
Strupe |
|
|
Surprise |
Overraskelsesangrep |
|
Suterreng |
Underjordisk, bombesikkert rom |
|
Tenalje |
(Fr. tenaille = knipetang) Inngående vinkel i en befestningslinje. Betegnelse for mindre utenverk foran kurtinen med inngående vinkel (-ler). |
|
Tenaljert linje |
Sagtakket festningslinje med tenaljer, redanger m.m. |
|
Utenverk |
Et forsvarsanlegg som er plassert utenfor festningens hovedmur/voll, ofte forbundet med festningen via en dekket vei. |
|
Vollgang |
Arealet ovenpå festningsmuren og bak brystvernet. |
|
Voll-lavett |
Understell for kanonløp. Den ble brukt både til kanoner og haubitsere. Den hadde 2 store hjul og lange vanger som bakerst hvilte på bakken. Den kunne derfor lett fyttes innenfor festningsområdet, i motsetning til de mer stasjonære affutasjer. |
|
Voll-lavetthus |
En bygning hvor det ble oppbevarte lavetter og afutasjer når festningen ikke var klargjort til krig. En beskyttelse mot vind, vær og råte i lavettene. Lavetter og afutasjer var dyre å fremstille da de skulle kunne tåle rekylen fra kanonen. Selve kanonløpene ble lagret på strør på festningsvollene eller utenfor lavetthuset. |