Fredriksten festning er et av landets fremste kulturminner, både som spektakulært festningsverk, som militærhistorisk monument og som bygningsmiljø.
Som festningsverk er Fredriksten en bastionsfestning, kneisende over Halden by. Hovedfestningen – kalt Citadellet – er et bruddsteinsmurt vollpolygon, hvis uregelmessige form skyldes kyndig tilpasning av idealmønsteret til de stedlige terrengforhold. Forholdene nødvendiggjorde ordinære utenverker på sletten mot øst, mens den bratte skrenten på bysiden ble tilstrekkelig dekket med byborgernes tilfluktskanse (Borgerskansen). Mot øst og syd har man også de detasjerte fortene Gyldenløve, Stortårnet og Overberget.
Som militærhistorisk monument representerer festningen de store stridighetene mellom Sverige og Danmark-Norge på 1600- og 1700-tallet. Da avståelsen av Bohuslen var et faktum, ble Fredriksten sammen med Kongsvinger og Basmo de viktigste grensefestningene mot Sverige. I 1718 skrev den seg inn i europeisk historie som Carl XIIs endelige slagmark, og i tiden frem mot unionsoppløsningen i 1905 var den i oppgradert skikkelse en av grensebefestningene mot Sverige.
Bygningsmiljøet på Fredriksten har en overvekt av bygninger reist eller hovedombygget etter brannen i 1826. Disse bygningene, som særlig dominerer innenfor Citadellet, har den militære empirens strenge preg, og regnes som et hovedbidrag til denne stilretningen i Norge.