Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1121 Vestre kurtineport

Inventaropplysninger      
Inventarnavn Vestre kurtineport
Inventarnummer 1121
Byggeår 1672 og senere
Opprinnelig bruk Citadellets port mot vest
Nåværende bruk Festningsport
Vernestatus Fredet
Verneomfang Hele portkonstruksjonen
Vernebegrunnelse En av festningens viktigste porter. Hvor mye av den opprinnelige porten fra 1672 som er tilbake i dagens 1121, er noe uklart. Vi må imidlertid gå ut fra at byggingen av kasemattene på innsiden av Vestre kurtines mur på 1730-tallet har gjort at portrommet er blitt vesentlig forlenget mot øst. Den høyloftede del av porthvelvet – øst for den indre, tofløyede treporten – er derfor etter all sannsynlighet en addisjon fra 1737. Dette forklarer også hvorfor den indre porten står så langt inne i porthvelvet. Likedan er toppstykket over portalen mot vest en addisjon fra 1749, men hele vestportalen må antagelig anses som en nyhogget kopi.
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Bæresystem Gråsteinsmur i kalkmørtel. Vegger og hvelv i portrom i kalkmurt tegl. Portalen mot vest oppført i grå naturstein.  
Vegger Portalen mot vest er bygget opp av et tilnærmet kvadratisk grunnfelt av kvader som bærer en smal gesimslist. På denne et liggende rektangulært felt som sideveis avgrenses av slanke lisener kantet med utsveifede volutter. Feltet prydes av en billedtavle i marmor fra det første monumentet over Carl XII, med en personifikasjon av Halden by. Rett over denne en sten med påskriften: DATUM · XX · IUNIUSANNO · MDCCXLIX Det rektangulære feltet er oventil avgrenset med en ny gesimslist, over denne en fronton med Frederik Vs kronede monogram, omsluttet av en tekst som nærmest må leses: «DER KOENIG MOVESEN» (avskrift etter Henrik Bulls oppmålingstegning fra 1936). Portalen er hugget som kopi i nyere tid. Den originale marmorplaten oppbevares i Haldens Minder. Mot øst (festningen) danner kasemattbygningenes gråsteins vangemurer anfang for et teglmurt buehvelv med liten overdekning av fremspringende heller. I det gråsteinsmurte feltet over buen finnes Christian VIs kronede speilmonogram (med krone i dyprelieff) omsluttet av årstallet 1737. Over dette igjen finnes årstallet 1817 på en egen sten. Kurtineporten har en indre og en ytre tofløyet treport på stabelhengsler. Den indre er trukket godt inn i portrommet, den ytre er plassert rett innenfor portalen. I de søndre portbladene er det gangdørblader.  
Tak Skurtak over portrommet sammenbygget med skurtaket over kurtinemuren og kasemattene  
Annet FB arkiv, RAk/94-1906, folio II utsnitt; RAk/94-1718  

1670
Porthvelvingen oppført på samme vis som Østre kurtineport, bare med den forskjell at også porthvelvingens sidevegger her var oppført av blåstein fra Kommersøya ved Holmestrand. (Munthe 1906: 299)
1671
Det ble brukt 12.000 murstein fra festningens teglverk til porthvelvingen d.å. Videre ble det brukt 218 stk. blåstein. Dermed var porten ferdig for murarbeidets vedkommende. Smeden hadde også gjort en hel del jernbeslag o.a. tilbehør til døren, men disse ble først ferdige året etter. (Widerberg 1963: 44f)
1672
Porten visstnok satt i full stand. Den omtales nå som den «nye» eller «vestre» port, som hadde fått dobbeltporter av furu- og eikeplanker såvel mot Borgerskansen som inn mot festningen. (Munthe 1906: 299, Widerberg 1963: 45)
1675
Ifølge en post i festningsregnskapet ble det dette år gjort hengsler m.m. til «den store port ved den nederste ravelin». Dette viser etter all sannsynlighet til Vestre port (1121). Nedre ravelin (1080 Nedre tenalje) er da brukt som betegnelse på det verket som var anlagt utenfor denne porten, i samsvar med at verket utenfor østre port (1119) ble kalt øverste ravelin. (Widerberg 1963: 50; Munthe 1906: 301)
1737
Hvelvingene på innsiden av Vestre kurtine (0008) ferdigstilt. Til minne om dette flankerer årstallet 1737 Christian VIs speilmonogram på portens innside. (Widerberg 1963: 142) Idet porten i sin nåværende form er en passasje mellom disse hvelvingene, kan det antas at også porten er fra dette året.
1749
De fleste hugne stener over portene gjennom Vestre og Østre kurtine meldes falt ned og gått istykker. Reparasjoner på Vestre kurtineport ble utført samme år av murmester Dühring. Det ble satt opp nye steiner som ble uthugd med sirater og festet med jernankere innstøpt i bly Fredrik 5. var på Fredriksten 19.–21. juni 1749. Over porten står hans initialer, datoen 20. juni og årstallet 1749. Der ble dessuten anbragt en av de marmortavlene som opprinnelig hadde tilhørt minnesmerket over Carl XII som stod ved Gyldenløve inntil 1730 (den såkalte pyramiden). (Widerberg 1963: 143, 153)
1751
Festningens hovedporter med uthugne sirater ble strøket med oljefarve og bokstavene og kronen forgylt med ekte gull. I 1755 ble portene igjen reparert og strøket to ganger med oljeferniss og blågrå steinfarve. [Dette gjelder antagelig selve portbladene.] De uthugne bokstaver ble forgylt. (Widerberg 1963: 143)
1817
Årstallet 1817, som står over Christian VIs speilmonogram på portens innside, viser til en stor reparasjon på porten dette året. (Widerberg 1963: 142) Hva reparasjonen bestod i er ikke beskrevet hos Widerberg.
1896
To mortere på granittsokler utplassert utenfor vestportalen. (Statens eiendommer)
Portalen mot vest kopiert. (Widerberg 1963: 153)

Ingen treff