Inventaropplysninger | |||
---|---|---|---|
Inventarnavn | Vestre kurtineport | ||
Inventarnummer | 1121 | ||
Byggeår | 1672 og senere | ||
Opprinnelig bruk | Citadellets port mot vest | ||
Nåværende bruk | Festningsport | ||
Vernestatus | Fredet | ||
Verneomfang | Hele portkonstruksjonen | ||
Vernebegrunnelse | En av festningens viktigste porter. Hvor mye av den opprinnelige porten fra 1672 som er tilbake i dagens 1121, er noe uklart. Vi må imidlertid gå ut fra at byggingen av kasemattene på innsiden av Vestre kurtines mur på 1730-tallet har gjort at portrommet er blitt vesentlig forlenget mot øst. Den høyloftede del av porthvelvet – øst for den indre, tofløyede treporten – er derfor etter all sannsynlighet en addisjon fra 1737. Dette forklarer også hvorfor den indre porten står så langt inne i porthvelvet. Likedan er toppstykket over portalen mot vest en addisjon fra 1749, men hele vestportalen må antagelig anses som en nyhogget kopi. |
Eksteriør | ||
---|---|---|
Bygningsdel | Beskrivelse | |
Bæresystem | Gråsteinsmur i kalkmørtel. Vegger og hvelv i portrom i kalkmurt tegl. Portalen mot vest oppført i grå naturstein. | |
Vegger | Portalen mot vest er bygget opp av et tilnærmet kvadratisk grunnfelt av kvader som bærer en smal gesimslist. På denne et liggende rektangulært felt som sideveis avgrenses av slanke lisener kantet med utsveifede volutter. Feltet prydes av en billedtavle i marmor fra det første monumentet over Carl XII, med en personifikasjon av Halden by. Rett over denne en sten med påskriften: DATUM · XX · IUNIUSANNO · MDCCXLIX Det rektangulære feltet er oventil avgrenset med en ny gesimslist, over denne en fronton med Frederik Vs kronede monogram, omsluttet av en tekst som nærmest må leses: «DER KOENIG MOVESEN» (avskrift etter Henrik Bulls oppmålingstegning fra 1936). Portalen er hugget som kopi i nyere tid. Den originale marmorplaten oppbevares i Haldens Minder. Mot øst (festningen) danner kasemattbygningenes gråsteins vangemurer anfang for et teglmurt buehvelv med liten overdekning av fremspringende heller. I det gråsteinsmurte feltet over buen finnes Christian VIs kronede speilmonogram (med krone i dyprelieff) omsluttet av årstallet 1737. Over dette igjen finnes årstallet 1817 på en egen sten. Kurtineporten har en indre og en ytre tofløyet treport på stabelhengsler. Den indre er trukket godt inn i portrommet, den ytre er plassert rett innenfor portalen. I de søndre portbladene er det gangdørblader. | |
Tak | Skurtak over portrommet sammenbygget med skurtaket over kurtinemuren og kasemattene | |
Annet | FB arkiv, RAk/94-1906, folio II utsnitt; RAk/94-1718 |