1695 - 1697
Selve skansen bygget (jfr. 1062). I 1697 begynte arbeidet med å bygge utenverkene av løs mur utenfor skansen (jfr. 1701). Til disse ble det kjørt frem ca. 900 lass kampestein. I regnskapet for 1698 er anført at det til de ennå ikke helt ferdige utenverkene er gått med 5800 lass. I 1699 gikk det med ytterligere ca. 3000 lass. (Widerberg 1963: 82; Munthe 1906: 437)
1701
Kartet som hører til besiktigelsesforretningen av året (KBK XVIII 31) viser hvordan skansen og utenverkene var blitt anlagt. I den tilhørende inventarbeskrivelsen heter om «det aller underste verk» (litera I på tegningen) – dvs. 1114 – at det som de to andre utenverkene er oppført av løs mur og enkelte steder terrassert med torv, «ligesom der er begyndt med Lægning af Stenbanketter». I besiktigelsesforretningen heter det at det siste år er bygget en ny barakke (†) med skorstein og brisker i verket. (Widerberg 1963: 82; Munthe 1906: 437)
1703
1703-kommisjonen (jfr. 1062) foreslo å trekke «de vidløftige ytre linjer» (tenaljene) omkring skansen på Overberget inn til ¼ av sin tidligere størrelse. (Widerberg 1963: 95) Forslaget ble imidlertid aldri realisert.
1722
I en relasjon hevder Rømeling og Sundt at man for å oppnå en god defensjon må bygge tenaljene av massiv mur i riktig anlagte linjer. (Widerberg 1963: 164f)
1723
Det foregående års vidtgående forslag nå redusert til bare å regulere og sette i stand de nedfalte løse murene om Overberget. Arbeidet ble utført samme år. (Widerberg 1963: 164)
1755
Feltmarskalk Arnoldt gikk sterkt i rette med forslag om demolering av de detasjerte fortene. Om de detasjerte fortenes utenverker skrev han at når det sies at Overbergets retransjement er forfalt og bare bygd av løs mur, og at noen av linjene er uten defensjon, kan en svare at de har latt dem forfalle med vilje og i mange år ikke har utført noen reparasjoner. Da verket er bygd av løs mur, kan det så meget lettere bli forandret, og det er plass nok. (Widerberg 1963: 176)
1772
Etter general Huths anvisning skulle det på Overberget bl.a. anlegges en 120 alen lang flesje på verkets sydøstre side. (Widerberg 1963: 202) Dette ville måtte skje til fortrengsel for tenaljen som lå eller hadde ligget på samme sted.
1773
Fra dette år foreligger en tegning (NRA IB 4) signert festningsingeniør Hoff som viser flesjen som ville fortrenge sydøstre tenalje.
1774
Dette år ble det bl.a. bevilget penger til å sette tårnbatteriet (1062) i sikkerhet mot et overraskelsesangrep, ved i begge retransjementer å anordne avsnitt ved hjelp av palisader. Det ble også bevilget midler til å bygge batterier av gråstein i de to retransjementene. Hoff anfører i sitt bygningsforslag at hvis flesjen skal fullføres etter planen, vil det å bringe dens mur til en høyde av 6 fot kreves en bevilgning på 235 riksdaler. Denne bevilgningen ble ikke gitt. (Widerberg 1963: 202) At det nå bare er tale om to retransjementer, kan tyde på at 1114 allerede var oppgitt. At det står «...fullføres [vår uth] etter planen» kan tyde på at arbeidet med fesjen allerede var igang. Om så er tilfelle, vil den manglende bevilgningen bare ha ført til at fesjen ikke ble fullført så ambisiøst som hensikten var. Dette kan være tilfellet, ettersom de restene som er tilbake på denne siden av verket synes å oppvise større sammenfall med flesjen enn med tenaljen.
1777
Flesjen figurerer også i en plan for en kommunikasjonslinje fra festningen over Stortårnet til Overberget, utarbeidet av Hoff. (NRA IB 46, jfr. også tilnærmet replikk gjengitt hos Widerberg s. 213)
1783
Hoffs tegning fra 1773 foreligger i en ny utgave fra dette året (NRA IB 22). At flesjen til tross for manglende bevilgninger til ferdigstillelse fortsatt figurerer i tegningsmaterialet, kan igjen indikere at den har vært påbegynt.
1793
I en tegning fra dette året (NRA KHB m3-11, gjengitt på disse sider) synes teorien anført under 1774 å finne beriktigelse: På plantegningen øverst t.v er det anført: «Fortets nuværende Forfatning», og her er ganske riktig fiesjen inntegnet som fragment.
1802
Ifølge et oppslag hos Widerberg forekommer tenaljen på kart så sent som fra dette år (gjengitt hos Widerberg 1963: 218). Alt tyder imidlertid på at illustrasjonen er feil og av langt eldre dato, bl.a. fordi Overberget her er tegnet uten 1111 Losjementsbygningen fra 1721. Tegnestilen er da også en helt annen enn den vi forbinder med perioden rundt 1800.
1902 - 1903
Flesjen muligens delvis demolert ved fremføring av piggtrådhegnet rundt Overberget.
